UiOs 3 + 2-nei skaper bølger i utdanningsmiljøet
Universitetet i Oslo (UiO) velger å opprettholde det femårige masterløpet. Det opprører profesjonsrådets leder, Thrina Loennechen.
UiOs beslutning om å vende en
3 + 2-løsning for farmasiutdanningen ryggen skaper bølger i utdanningsmiljøet. Mens UiO, og leder av Farmasøytisk institutt Henrik Schultz, mener man må forholde seg til de europeiske utdanningskravene, karakteriserer leder av Nasjonalt råd for farmasiutdanning, Thrina Loennechen, beslutningen som respektløs.
Faglig tyngde og kvalitet
Det hele startet med en pressemelding fra UiO i mai, hvor Schultz forklarer at man har valgt å tre ut av det pågående arbeidet med en felles 3 + 2-modell for utdanningsinstitusjonene som tilbyr farmasi.
— Vi er opptatt av at våre kandidater skal ha en sterk faglig tyngde. Innen farmasi handler det noen ganger om liv og død. Derfor er høy kvalitet og trygghet i alle ledd ekstremt viktig for oss. Også EU stiller i et eget direktiv strenge krav til innhold og kvalitet, påpeker Schultz i pressemeldingen.
Det går tydelig frem at Schultz oppfatter avstanden som for stor mellom de ulike utdanningsinstitusjonene når det kommer til hva som kreves for å skape et utdanningsløp med høy kvalitet.
Opptakskravene har vært et ømt punkt i samarbeidsprosjektet, og her har UiO vært klare på at kandidatene skal ha full realfagsfordypning inkludert fysikk, noe de øvrige institusjonene har hatt et annet syn på.
Usikkerhet rundt finansieringen fra Kunnskapsdepartementet trekkes også frem som et avgjørende element, samtidig som UiO beklager at man ikke har kommet i havn med 3 + 2-løsningen.
— Vi beklager at forsøket på å få til en felles plattform for farmasiutdanningen ikke har ført frem. Men prosessen har vært lærerik og nyttig. Vi har fått verdifulle innspill fra de andre fagmiljøene som vi setter stor pris på og som vi vil bruke når vi nå reviderer vår egen utdanning. Vi ønsker dem også lykke til videre med utvikling av sine studier, sier Schultz.
Lyn fra klar himmel
Profesjonsrådets leder Thrina Loennechen, som også er leder av Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø, reagerer kraftig på UiOs beslutning og måten denne ble kommunisert på. Hun forteller at verken Universitets- og høgskolerådet (UHR) eller Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning var informert før pressemeldingen om UiOs 3 + 2-nei var et faktum.
— Som leder for profesjonsrådet synes jeg at dette er en meget beklagelig kuvending i en sak der mange involverte ved alle institusjonene sammen har jobbet hardt i ett og et halvt år (fra høsten 2012) med oppfølgingen av Meld. St. 13 (2011–2012), og kommet frem til forslaget om en nasjonal 3 + 2-modell, sier Loennechen.
Respektløst
Rådslederen forteller at det har vært enstemmighet, altså inkludert UiO, ved alle vedtak, med unntak av opptaksgrunnlag til bachelorprogrammet, hvor UiO var de eneste som tok dissens.
— Referat med vedtakene var nå sendt både Kunnskapsdepartementet (KD) og rektorene som et ledd i den videre oppfølgingen. UiO bakker ut før svarene vi har fått fra disse er mottatt, sier hun.
3 + 2-løsningen har blant annet som mål å skape et mer strømlinjeformet utdanningsløp for reseptarfarmasøyter.
— Der er lagt mye arbeid og ressurser inn i det foreliggende arbeidet, og jeg mener UiO opptrer på en respektløs måte. Ved sin alenegang som utbryter, viser UiO nå at de ikke tar samfunnsoppdraget på alvor, mener Loennechen.
Hun kjøper heller ikke UiOs kvalitetsargument.
— Henvisningen til kvalitet i denne sammenheng er et velkjent og etter hvert enerverende utspill. Alle institusjonene arbeider selvsagt hardt for kvalitet! Vi anvender for eksempel også våre kolleger ved de respektive institusjonene som sensorer og biveiledere, og vi sitter sammen i karakterpanel for å sikre lik standard, påpeker rådslederen.
— Nå har vi de siste årene, altså på tvers av de autonome institusjonene, arbeidet for å oppnå en god felles løsning til landets beste i tråd med overordnete politiske signaler. Dermed undergraver også UiOs pressemelding UHRs autoritet, og til slutt stilles UiOs rektor i en utfordrende situasjon, legger Loennechen til.
Hun mener UiO har valgt et merkelig tidspunkt å snu på.
— Jeg vil igjen si at det er meget merkelig å trekke seg ut av et nasjonalt arbeid, i en situasjon der vi avventer avklaring fra KD angående finansieringskategorier for bachelorprogrammene, og ber om reforankring av arbeidet ved institusjonene.
(Publisert i NFT nr. 6/2014 side 6.)