Utfordret til etisk bevissthet
Etikkrådet for farmasøyter i Norge inviterte til både foredrag og workshops under årets Farmasidager.
Rådets leder, Elisabeth Moen Rørvik, forteller om rådets erfaringer fra Farmasidagene.
— Vi har gjennomført en undersøkelse om etikk blant alle landets farmasøyter, og svarene fra de 665 respondentene viser at farmasøyter i Norge opplever å stå i en del situasjoner de ser på som etisk utfordrende, forteller Rørvik.
Rådet ønsker at den etiske bevisstheten blant farmasøyter skal øke.
— Ganske mange tenker nok ikke over at de står i situasjoner der man burde reflektert etisk ganske ofte. På den annen side betyr det ikke at det står dårlig til med etikken i norsk farmasi, understreker Rørvik.
Reflekser
Rørviks erfaring og antakelse er at de fleste norske farmasøyters ryggmargsrefleks og logikk ligger innenfor de etiske retningslinjene og føringene som er satt for profesjonen. Endringer apotekbransjen har vært igjennom fører til at etikken er blitt enda mer sentral for farmasøytene.
— I gamle dager var farmasiyrket et håndverk som ble utøvd på laben. Nå jobber vi med mennesker, og det krever en mer bevisst holdning til etiske betraktninger, sier hun.
Undersøkelsen rådet har gjennomført viser også at flere farmasøyter ser etiske problemstillinger knyttet til dilemmaet handel og helse i morderne norske apotek.
— Her trekker respondentene frem mersalg, generisk bytte og kampanjer som eksempler. Disse kan representere etiske problemer, men de behøver ikke være det. Hva som skal kunne defineres som et etisk problem her, avhenger av om de økonomiske føringene fortrenger de farmasøytfaglige. Et helt vanlig mersalg vil altså ikke føre til etikkproblematikk, men skulle en kampanje påvirke farmasøytens faglige valg til fordel for økonomisk vinning vil det kunne være et problem, forklarer Rørvik.
— Ser man stort på det, er de fleste grupper helsepersonell utsatt for konflikten mellom økonomiske og faglige hensyn, legger hun til.
— Hva med importen av farmasøyter til Norge, vil det kunne by på «refleks-
problemer»?
— Det kan være et problem, men foreløpig virker det som om ryggmargsreflekser og retningslinjer er på linje. Får man inn yrkesutøvere med et annet verdigrunnlag i bunnen, kan det føre til større behov for fokus på etikk og norske grunnverdier, men vi vet ikke. De etiske retningslinjene for farmasøyter, som rådet baserer sine vurderinger på, tar utgangspunkt i grunnverdier som likeverd, respekt og ønsket om å fremme god helse.
Case-arbeid
Etikkrådet for farmasøyter i Norge tilbød altså både foredrag og etikkworkshop for interesserte under de nylig avholdte Farmasidagene.
— Vi valgte å ha fokus på retningslinjene og konkrete problemstillinger, og vi utfordret deltakerne til å være aktive. Rådet arbeider mot at farmasøyter i Norge skal bli etisk bevisste yrkesutøvere, og workshopen på Farmasidagene var et ledd i dette arbeidet, sier Rørvik.
Tre workshops var klare til å gi seg i kast med etikken, da med ulike cases.
— I den første casen utfordres farmasøyten på informasjonen han eller hun har tilgjengelig via reseptformidleren i e-reseptsystemet, da sett opp mot taushetsplikten. Den andre casen deltakerne ble presentert for tok for seg LAR-problematikk. Her ser farmasøyten en LAR-bruker ruset utenfor arbeidstid, og han eller hun møter brukeren igjen på jobb dagen etter da brukeren kommer for å hente ut legemidler. Samtidig vet farmasøyten at LAR-brukeren er involvert i en omsorgssak hvor overtredelse av reglene vil føre til at han mister omsorgen. Den tredje utfordringen vi ga deltakerne var møtet med en dame på apoteket som er iført hijab. Hun skal ha folsyretabletter, og farmasøyten vet at det er gelatin i disse som kan inneholde spor av svin. Essensen av dette er at det ikke finnes ett riktig svar. Hvert tilfelle må vurderes for seg, og det er dette som gjør en profesjon til en profesjon. Vi er nødt til å foreta individuelle vurderinger, eller hva vi tidligere omtalte som det farmasøytiske skjønnet, og dette inkluderer også vurderinger av etisk karakter.
— Hvordan vil du oppsummere arbeidet som ble gjort i gruppene?
— Det gikk veldig bra, deltakerne var aktive og ga tilbakemelding om at det var godt å få delta fremfor å være passive deltakere.
— Hva med antall deltakere?
— Ikke så mange dessverre, til sammen rundt 26 personer. Hvorfor så få valgte å delta vet jeg ikke, men vi hadde en noe ustrategisk plassering. Uansett synes vi i Etikkrådet det var verdt innsatsen, og vi ser for oss å kunne være et fast innslag på Farmasidagene i årene fremover, sier Elisabeth Moen Rørvik.
(Publisert i NFT nr. 12/2013 side 21.)