Vaksinedekningen går oppover, men sakte. Fagmiljø, industri og myndigheter er helt enige om at bedre vaksinedekning, både for influensa og korona, men også flere andre sykdommer, er viktig for å styrke folkehelsen, men det er usikkerhet og uenighet om hvordan det skal gjøres.

Medie-Norges favorittvaksineforsker, Gunnveig Grødeland, leder for forskningsgruppen Influensa og adaptiv immunitet ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, har noen klare meninger om hvordan dekningen kan styrkes. Mye av det handler om bedre og tydeligere informasjon.

— Vi må begynne å skille klarere mellom hva som er tilgjengelig og hva som de facto er anbefalt, sa hun under Dagens Medisins vaksineseminar i slutten av januar.

LES OGSÅ: Vi må begynne å forberede oss på neste pandemi 

Noen vaksiner må du ta

Grødeland er sikker på at det vil komme mange nye og effektive vaksiner fremover. Noen av dem, som influensavaksiner og covid-19-vaksiner, vil det være viktig at så mange som mulig i målgruppen tar, både for enkeltindividet og samfunnet. De beskytter målgruppen godt mot alvorlig sykdom og død. På disse bør myndighetene være ekstremt tydelige. 

— Det bør være en ganske krystallklar anbefaling: Den må du ta. Gjør du ikke det, så er du ikke en del av det ansvaret vi trenger at du tar i samfunnet. 

Andre vaksiner, som forkjølelsesvaksinen hun er ganske sikker på at snart vil komme, kan gi store besparinger for samfunnet, men hindrer bare noen dager på sofaen for enkeltindividet. 

— Jeg er for valgfrie vaksiner, og det betyr at for alle disse skal man argumentere for hvorfor vi tenker det er gode vaksiner som vi tenker det kan være nyttig å ta, også skal vi la det være opp til den enkeltes risikovurdering, sa hun.

Med den differensieringen tror hun det vil være lettere for folk å forstå hvilke vaksiner de nærmest må ta og hvilke de kan bestemme over selv og ikke føle seg presset til å ta. Det vil hjelpe de som har vilje til å ta vaksiner, men som mangler kunnskap, og svekke grunnlaget for de som er motvillige til vaksiner.

LES OGSÅ: Hvorfor jeg takket nei til vaksinering

Helvetesild gjelder ikke liv og død, men er crap

Sammen med det tydelige skillet tror Grødeland også det trengs mye mer informasjon, da ikke minst om de vaksinene som ikke først og fremst hindrer alvorlig sykdom og død. 

— Jeg tror vi har mye å gå på for å nå ut med de vaksinene som ikke er livreddende, sa hun og trakk frem herpes zoster som et eksempel på en vaksine det godt kan informeres bedre om. 

— Det er ikke så mange som har tatt den vaksinen av de som burde. Det tror jeg er manglende kunnskap heller enn manglende vilje, sa hun.

— Helvetesild er ikke noe kult å ha. Men igjen så er det ikke en vaksine som handler om liv og død, men ganske crap.

LES OGSÅ: Ny vaksine mot helvetesild til Norge

Apotek er viktig for å gi informasjon om vaksiner

For å få ut mer informasjon mener Grødeland apotekene kan være en del av løsningen. 

— Jeg tror den prosessen som har begynt med apotek faktisk er ganske viktig. Spesielt når det gjelder voksne, og få voksne til å ta vaksiner. Kanskje man kan bruke dem enda litt mer når det gjelder informasjonsarbeidet, ikke promotere, men faktisk informere. Gjerne med materiale som er godkjent av FHI, sa hun. 

— Enda litt mer informasjon enda litt lettere tilgjengelig for folk som ikke oppsøker fastlegen altfor ofte.

Grødeland fikk støtte av avdelingsdirektør ved avdeling for smittevern og vaksine, Folkehelseinstituttet, Are Stuwitz Berg, som påpekte at FHI allerede har brukt apotekene til å få ut slik informasjon for å få opp vaksinedekningen hos barn som har en underliggende tilstand som gjør at de bør ta influensavaksine. 

— Vi har brukt apotekene til å dele ut informasjonsmateriell som er utarbeidet i samarbeid med oss, sa han. 

LES OGSÅ: Industrien og SV vil ha apotekene med i voksenvaksinasjon

Farmasøytene trenger mer vaksinekunnskap

— Jeg synes det er kjempebra at vi bruker apotek, stemmet Rebecca Jane Cox, professor i medisinsk virologi og leder for Influensasenteret ved Universitetet i Bergen, i. 

Hun påpekte dog at i den sammenheng kunne hun, som også underviser på farmasi ved Universitetet i Bergen, ønske seg mer opplæring om vaksiner på farmasistudiet.

— Grunnleggende utdanning for farmasøyter er veldig lav. Jeg kan se at de har to til fire timer maks om vaksine, sa hun som tidligere på dagen også etterlyste det samme på medisinstudiet. 

— Det er veldig viktig at vi får det inn i medisinutdanningen. Vi må begynne der nede tenker jeg, sa hun. 

Stuwitz Berg, som selv er utdannet lege, er helt enig.

— Min vaksinekunnskap var ikke veldig god fra universitets side, og selv som barnelege kunne jeg ikke fryktelig mye om vaksiner.