To måneder etter at koronaviruset, SARS-CoV-2, ble identifisert i Wuhan, Kina, ble den første mulige vaksinen testet på 45 friske frivillige. Vaksinen er utviklet av det amerikanske legemiddelfirmaet Moderna og er blant annet finansiert av the U.S. National Institutes of Health (NIH) og CEPI (The Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), som har hovedkontor i Oslo. Moderna har fått tillatelse til å hoppe over test på mus og gå rett inn i kliniske studier mens det gjennomføres parallelle museforsøk. 

Les også: Farmasistudentene slipper muntlig for å kunne bidra fort i kampen mot korona

Rekordfart

NIH forklarer på sin nettside at grunnen til at utviklingen har gått så rask av vaksinen, som har fått navnet mRNA-1273, er at den ikke bruker svake eller døde versjoner av viruset. Vaksinen bruker mRNA-molekyler laget med utgangspunkt i den genetiske koden for viruset som kinesiske forskere har sekvensert. I tillegg arbeidet forskerne allerede med de andre koronavirusene MERS (Middle East respiratory syndrome) og SARS (severe acute respiratory syndrome) og bruker funnene derfra.  

CEPI, som ble opprettet etter ebolaepedimien i Vest-Afrika for å være i forkant av neste epidemi. er i tillegg med på å finansiere seks andre grupper som prøver å utvikle vaksine mot koronaviruset.  18. mars inngikk de en avtale med Universitetet i Hong Kong og investerte de 620 000 dollar i deres arbeid med vaksine. Tilsammen har CEPI investert 24,3 millioner dollar i forskning på koronavaksine.

WHO følger forskning på og utvikling av mulige vaksiner, og per 13. mars var det 41 vaksinekandidater hvorav Moderna er den eneste som har kommet lengre enn prekliniske studier. 

Ifølge den internasjonale vasksinealliansen, Gavi, planlegger Inovio Pharmaceuticals studier på mennekser neste måned.

508 studier på covid-19

I tillegg til vaksineutviklere har forskere fra hele verden kastet det de har i hendene for å ta for seg covid-19 (coronavirus disease 2019) og SARS-CoV-2. På clinicaltrials.gov er det rapportert om 110 kliniske studier på covid-19, og på WHOs registreringsplattform for internasjonale kliniske studier er det registrert 508 studier og tallet stiger fra time til time.

Mange av forskningsgruppene jobber med å finne ut om eksisterende legemidler kan ha effekt på det nye viruset. Å bruke eksisterende legemidler godkjent for andre tilstander, vil forkorte utviklingsprosessen betydelig.

Av de siste og mest optimistiske rapportene er the Guardian som melder at kinesiske forskere har funn som tyder på at den japanske influensamedisinen favipiravir, som markedsføres under navnet Avigan og er utviklet av Fujifilm Toyama Chemical, kan stagge koronaviruset. Flere grupper gjennomfører kliniske studier med favipiravir. Blant annet gir en gruppe japanske leger legemidlet til pasienter med svake og moderate symptomer for å se om de kan hindre viruset i å multiplisere seg.

Legemiddelverket opplyser at de kjenner til åtte kliniske studier med favipiravir mot covid-19, men understreker at det foreløpig ikke er publisert resultater fra noen av studiene og kan derfor ikke vurdere legemidlet for bruk. 

— Vi vet at resultatene fra de første kliniske studiene med favipiravir vil komme ganske snart. Legemiddelverket vil følge utviklingen nøye, informere om resultatene fra studiene og sammen med Folkehelseinstituttet og fagmiljøene vurdere hva resultatene bør bety for praksis, skriver de på legemiddelverket.no.

Ferske studier har også gitt signaler om at en gammel malariamedisin, hydroxychloroquine (Plaquenil), kan både bremse viruset SARS-Cov-2 og behandle sykdommen covid-19. Det har i følge Sky News ført til at USAs president, Donald Trump, har gitt inntrykk av at den skal tilbys umiddelbart, mens leder for FDA (U.S. Food and Drug Administration), Stephen Hahn, har påpekt at det skal gå gjennom vanlige prosesser før godkjennelse og bruk. 

I Norge førte rykter om effekten av hydroxychloroquine til hamstring av Plaquenil og Legemiddelverket innførte rasjonering 16. mars. 

En av de første legemidlene som ble sett som lovende og som det foregår mange studier av over hele verden, blant annet i Norge, er Remdesivir. det er blitt testet på mennesker i forbindelse med ebola og har gitt lovende resultater på MERS og SARS.

I tillegg har Roche startet kliniske studier på Tocilizumab, et immunsuppresivt legemiddel som blant annet brukes mot leddgikt. Ifølge Dagens medisin har AbbVie gitt doser av hiv-legemidlet lopinavir/ritonavir til kinesiske myndigheter og andre land for eksperimentell bruk mot covid-19. De støtter også kliniske studier og basisforskning med lopinavir/ritonavir. Forskning.no melder dog om studier som viser at de ikke har noen effekt på covid-19. I tillegg testes den kinesiske naturmedisinen Huaier, revmatismemedisinen Sarilumab, Sildenafil, kanskje mer kjent som Viagra og mange flere. Det dukker opp nye meldinger om forsøk på covid-19 raskere enn de kan skrives ned. 

Mange vil finansiere arbeidet

Forskningen støttes opp av land og organisasjoner. CEPI har blant annet fått 140 millioner euro fra Tyskland.

ABS-CBN new rapporterer at the Gates Foundation, the Wellcome Trust medical charity og the Mastercard Impact Fund gir tilsammen 125 millioner dollar til kampen mot viruset. 

Canadiske myndigheter finansierer 49 forskningsprosjekter på covid-19 med 25,8 millioner canadiske dollar og har satt av 275 millioner canadiske dollar til forskning på medisinske tiltak mot covid-19.

I Norge hasteutlyste Forskningsrådet 30 millioner kroner til prosjekter på covid-19. Fredag kunne de melde at 114 prosjekter har søkt på midler. 

Ifølge den britiske forskningsstiftelsen Wellcome har myndigheter og organisasjoner vist stor vilje til å bruke penger, både på de som blir skadelidende av koronapandemien og forskning på legemidler. Likevel anslår de at det er behov for rundt åtte billioner dollar i ferske midler blant annet til forskning.