Hartmark-rapportens konklusjon:

«De involverte aktører synes å ha ulike og til dels uforenlige behov knyttet til hva Vett kan levere. Gjennomgangen har også skapt et inntrykk av at aktørene ikke engasjerer seg i betydelig grad når det gjelder Vetts fremtid. Alle er i prinsippet enige om behovet for et uavhengig, profesjonelt etterutdanningstilbud, men til tross for klare signaler om synkende forutsetninger de siste årene, har ikke dette avstedkommet den mobilisering man kunne forvente. En mulig hypotese kan være at Vett-utvalget ikke fungerer optimalt med tanke på å kanalisere behov og gi tydelige strategiske signaler fra interessentene.»

— Uten Vett vil det faglige fundamentet for farmasøyter forvitre, frykter Anne Markestad, leder i Vett-utvalget og for Norges Farmaceutiske Forening.

«Nice to know»
— Farmasøyter har både behov for og plikt til å holde den faglige kompetansen sin ved like, og en uavhengig aktør med et nasjonalt ansvar for videre- og etterutdanning er best rustet til å gjøre dette, sier hun.

— Faren er at kursingen i fremtiden vil bli tatt vare på av rent kommersielle aktører som også har næringsinteresser i bransjen.

Men Avdeling for videre- og etterutdanning (VETT) ved Farmasøytisk institutt (FI), Universitetet i Oslo, stod ikke til å redde. Fallende kursdeltakelse og inntekter gjorde at Vett-utvalget i januar i år engasjerte konsulentfirmaet Hartmark til å evaluere Vetts rolle og forretningsmodell. Både arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgivere, myndighetene og lærestedene er intervjuet i kartleggingen, og konklusjonen er klar: Alle vil ha Vett, men få benytter seg av tilbudet.

— På denne bakgrunn har Vett-utvalget anmodet styret ved FI om å legge ned avdelingen, og det arbeidet er de i gang med, forteller Markestad.

— Vett vil imidlertid være i full drift ut året, og påbegynte kurs som går over lengre tid vil bli videreført av FI, opplyser hun.

Fag mot butikk – igjen
Markestad er også bekymret for hvilke konsekvenser avviklingen vil få for farmasøytens plass i helsevesenet.

— En helseprofesjon uten tilgang på en nasjonal, uavhengig videre- og etterutdanning kan miste troverdighet, frykter hun.

— Slik utgjør nedleggelsen av Vett et potensielt tillitsproblem som kan vise seg å bli en hemsko når vi nå skal prøve å få flere farmasøyter inn i helsetjenesten gjennom eksempelvis samhandlingsreformen.

Apotekkjedene er på sin side mer opptatt av kost/nytte-vurderinger og av å kvalifisere sine ansatte for møtet med brukerne, skal vi tro rapporten. Og denne velkjente kulturkonflikten forklarer langt på vei arbeidsgivers fallende interesse for å sende farmasøytene sine på Vett-kurs.

«Enkelte av apotekkjedene opplever at Vett ensidig fokuserer på faget farmasi og har liten forståelse for hva det vil si å drive butikk og å utøve farmasi på apotek i dag», heter det i Hartmark-rapporten.

«Kjedene har hatt fokus på restrukturering, nyrekruttering av ledere, lederutvikling, salgs- og servicetjenester samt det å bygge kjedeidentitet og tilhørighet. Vett har ikke tilpasset seg den endrede markedssituasjonen og sett på kjedene som den absolutt viktigste målgruppe», heter det videre.

Derfor har kjedene utviklet sine egne kurs. Vetts bekymring er om den legemiddelinformasjonen som gis der holder en faglig god nok kvalitet dersom kompetanseutviklingen som gis over tid får et for salgsorientert perspektiv.

 (Publisert i NFT nr. 11/2009 side 7.)