— Vi må arbeide for bedre smittervern i helsetjenesten
Mandag 17.september ble årets NORM/NORM-vet-rapport, som viser oversikt over antibiotikabruken og resistensutivklingen i Norge, presentert.
NORM/NORM-VET-rapporten
- Dokumenterer hvor mye antibiotika som brukes til mennesker og dyr i Norge, samt forekomsten av antibiotikaresistens hos mennesker, dyr og i mat.
- NORM koordineres av Universitetssykehuset Nord-Norge for Folkehelseinstituttet (FHI) på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet. NORM-VET koordineres av Veterinærinstituttet på oppdrag for Mattilsynet.
Kilde: Folkehelseinstituttet
LITTERATURHUSET, OSLO: — NORM og NORM-VET er vår bibel for innsyn i resistensproblematikk og antibiotikabruk i Norge, sa statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Bramo, etter å ha fått overrakt NORM/NORM-VET-rapporten 2017 (se faktaboks).
NORM/NORM-VET-rapporten gir hvert år oversikt over antibiotikaresistens hos mennesker, dyr og mat, i tillegg til oversikt over det totale antibiotikaforbruket til mennesker og dyr.
Bramo var raskt ute med å påpeke at resistensproblematikken er økende, til tross for at Norge har en beskjeden utvikling sammenliknet med mange andre land.
— EUs smittevernbyrå har utpekt to viktige tarmbakterier, som man nå ser også er en trussel mot Norge. Det er VRE- og CRE-bakteriene. Man har hatt flere utbrudd av VRE i norske sykehus, blant annet på Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus. Det har foreløpig ikke vært utbrudd av CRE i Norge, men det har vært flere enkelttilfeller, og spesielt siden 2015, forklarte Bramo, som påpekte at man har denne kunnskapen takket være NORM.
Statssekretæren understrekte at det kun er hygienetiltak som kan motvirke VRE og CRE.
— Det hjelper ikke med antibiotikaforskrivning. Derfor vil det være svært viktig å føre et arbeid for bedre smittevern i helsetjenesten fremover.
Rapporten viser behovet for raske mottiltak mot resistente bakterier.
— Om det ikke gjøres, kan dise bakteriene etablere seg i helseinstitusjoner, og kan da være spesielt farlige for sårbare grupper, blant annet for eldre og pasienter som er immunsvekkede, sa Bramo, som avsluttet med å si at rapporten nå skal brukes.
Hun overlot ordet til administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, som startet med å rose det gode samarbeidet mellom human, veterinær og den ansvarlige næringen. Han kom også med konkrete eksempler på områder der man har lykkes spesielt godt.
— På svinesiden har man hatt et ekstremt mål om å få MRSA-bakterien helt ut av den norske svinebesetningen. Det har vi lyktes med foreløpig, takket være alle aktører. Vi har også et svært lavt antibiotikaforbruk i oppdrettsnæringen, sa Gjein.
Han passet på å påpeke at Norge ikke skal slå seg på brystet av den grunn, og at landet er i en unik situasjon sammenliknet med mange andre land.
— Vi har små besetninger og et strengt grensevern.
Flere av forskerne involvert i prosjektet på både human og veterinær side presenterte hovedfunnene i rapporten på Litteraturhuset mandag 17.september.
Seniorforsker Kari Grave fra Veterinærinstituttet la frem tall på forbruk av antibiotika til dyr og fisk i Norge.
— I et internasjonalt perspektiv ser man i risikovurderinger fra både 2015 og 2017 klare sammenhenger mellom forbruk av antibiotika og forekomst av resistens. Forbruket må ned både for mennesker og dyr, sa Grave, som la fram nøkkeltall.
Flere tall og funn fra rapporten vil presenteres i neste utgave av NFT.