Seniorrådgiveren ved Nasjonalt ­kunn-
skapssenter for helsetjenesten sitter også i sekretariatet i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. De arbeider med å få flere til å benytte seg av kunnskaps­baserte fag­prosedyrer i helsetjenesten.

En fagprosedyre er, som mange vet, en prosedyre som omfatter medisinske eller ­helsefaglige aktiviteter eller prosesser i ­helse­tjenesten. Men hva er en kunnskaps­basert fagprosedyre?

— At en prosedyre er kunnskaps­basert betyr at den bygger på litteratur fra et ­systematisk søk. Etter kritisk vurdering av litteraturen ­suppleres kunnskapen med ­erfaringer fra ­prosedyregruppen, og ­prosedyren blir sendt på høring. Prose­dyrene utarbeides etter en ­definert metode og prosedyrearbeidet ­dokumenteres i en metoderapport som viser hvordan arbeidet er gjennomført, forteller Rygh til NFT.

Trengte en forbedring

Bakgrunnen for arbeidet med fagprose­dyrer er en undersøkelse nettverket utførte i 2009.  Den viste at flere av helse­foretakenes ­fagprosedyrer trengte en forbedring. ­Arbeidet har resultert i delingsstedet
www.fagprosedyrer.no, som i dag inneholder 110 fagprosedyrer. Samtidig lages det ifølge Kunnskapssenteret 102 ­kunnskapsbaserte prosedyrer.

— På nettsiden ligger det også gode maler og hjelpemidler for arbeid med ­fag­prosedyrer, informerer Rygh. 

Han er klar på hva intensjonen med ­ordningen er.

— Målet er at alle helseforetak i ­landet skal bidra til økt produksjon av ­kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Men vi vil gjerne involvere flere, og ønsker flere bidragsytere fra ulike deler av ­helse­tjenestene, sier han.

Analyser over verktøyet viser ifølge ­Kunnskapssenteret at det finnes et stort behov for en slik type oppslagsverk.

Trenger flere farmasøyter

Ifølge Rygh skal det foreløpig ikke finnes egne prosedyrer utført av farmasøyter i databasen.

— Men det finnes en del som er relatert til farmasøyters arbeid. Foreløpig er det størst overvekt av sykepleierprosedyrer, det er den klart mest aktive yrkesgruppe. Det er litt ­derfor vi ønsker å gjøre dette mer kjent for andre ­faggrupper, sier Rygh til NFT.

Av fagprosedyrene som er knyttet til ­farmasøyters arbeid, finnes foreløpig fire prosedyrer på bruk av cytostatika, som Rygh mener farmasøyter kan se nærmere på.

Seniorrådgiveren mener farmasøytene selv må tenke ut hva slags prosedyrer de kunne ønske å dele med andre.

— De kjenner til faget, og vet hva det er behov for. Flere felles fagprosedyrer kan ­hindre faglig uenighet og risiko for ­pasienten, og risiko for feil.

Rygh er fornøyd med det Nasjonalt ­nettverk for fagprosedyrer har fått til.

— Vi har fått samlet flere kunnskaps­baserte fagprosedyrer enn i andre land, og det er lagt ned stor innsats fra ­helsepersonell i hele ­landet. Målet vårt er egentlig at det skal bli en delingskultur, og at vi får samlet så mange fagprosedyrer som mulig. Vi håper dette blir en nettside som brukes av flest mulig, og som man sjekker i den daglige praksis.

Han er klar på at det ikke finnes noen grunn til at fagprosedyrene ikke skal kunne deles.

— Da slipper man å gjøre det samme flere steder. Da vi gjorde undersøkelser i 2009, fant vi ut at hvert enkelt sykehus hadde sin ­prosedyre som var deres egen, med ­varierende kvalitet. Hvis noen lager en god prosedyre, kan den deles med alle, understreker Ola Morten Rygh. 

(Publisert i NFT nr 2/2016 side 19)