Tekst: Sidsel Skotland 

— Vi må vinne beslutningstakerne for vår sak. Derfor må også farmasøyter jobbe politisk, sier pensjonert cand.pharm. Gunvor Solheim til Farmatid.no. Hun mener farmasøyter i altfor stor grad snakker til de allerede «frelste», til hverandre.

Det nytter

Den tidligere sykehusapotekeren i Tromsø var i sin tid med å kjempe fram farmasiutdanningen i Tromsø. Hun vet at hardt politisk arbeid fører fram.
Som medlem av Bærum Arbeiderparti har hun det siste året arbeidet for legemiddelsamtaler og legemiddelgjennomgang for eldre.

— Fem til ti prosent av alle sykehusinnleggelser ved indremedisinske avdelinger skyldes feil legemiddelbruk, og tallet er antakelig høyere for eldre. Det er en stor uoverenstemmelse mellom det pasientene tar og det legene tror de tar. Faglig har vi dette helt på det rene. Det som står igjen er å få det erkjent politisk så det blir bevilget midler til å jobbe systematisk med dette.

Konkret og nytt

I mai fikk Solheim igjennom følgende forslag i Bærum AP, et forslag som nå har gått videre til programkomiteen i Arbeiderpartiet sentralt: «Alle hjemmeboende eldre over 75 år bør få tilbud om årlig helsevurdering, rådgivning og legemiddelgjennomgang hos fastlegen i samarbeid med farmasøyt. Kommunal pleie- og omsorgstjeneste bør styrkes med farmasøytisk kompetanse til legemiddelgjennomganger på sykehjem to ganger i året».

— I det opprinnelige forslaget hadde jeg ikke med «fastlegen» i punktet om hjemmeboende eldre. Det var en lege i partiet som insisterte på å få dette med. Det var kanskje lurt. Legene kan bidra med nyttig informasjon, og Legeforeningen liker ikke så godt apotekenes legemiddelsamtaler som bare farmasøytene skal ha uten tilgang til andre opplysninger enn de pasientene kommer med selv. Det blir nok lettere å få gjennomslag for dette når fastlegen er koplet inn, sier den strategiske politikeren og føyer til at apotekene uansett kan fortsette å tilby pasientene samtaler om praktisk bruk.

Mange forslag kommer inn til programkomiteen, og mange blir forkastet. Men Solheim har tro på dette.
— Jeg har tro på at dette får gjennomslag blant annet fordi det er så konkret – det er det ikke alle forslag som er – og fordi dette er helt nytt. Det har aldri før stått noe liknende om legemiddelbehandling i partiprogrammet.

Sverige går foran

Og Arbeiderpartiet har god grunn til å ta dette inn, for vi vil vel ikke være dårligere her til lands i enn i Sverige? Der har de nemlig satt i gang et offensivt tiltak for å bedre legemiddelsituasjonen for eldre – den såkalte Halland-modellen. De har til og med ansatt egne farmasøyter og innført betegnelsen «äldreapotekare».

— Dette er en tittel jeg aldri har hørt verken på norsk eller engelsk, sier Solheim.

Etter Halland-modellen samarbeider hjelpepleier, sykepleier, lege og farmasøyt (äldreapotekare) om regelmessige legemiddelgjennomganger. Sykepleierne og hjelpepleierne får på forhånd kurs i legemiddel og eldre. Der blir det lagt stor vekt på ikke-farmakologiske alternativer som matvarer, for å lindre for eksempel angst, uro, søvnproblemer, atferdsforstyrrelser og forstoppelse.

— Som et eksempel ble 116 legemidler redusert til 25 etter gradvis nedtrapping og tre legemiddelgjennomganger i løpet av fem måneder. Reduksjonen førte til bedre livskvalitet for de berørte pasientene, forteller Solheimsom er imponert over hva Sverige satser på dette.
— De satser store ressurser på landsbasis. Og det er godt mulig det lønner seg økonomisk – de eldre blir spart for store lidelser og blir mer selvhjulpne, samtidig som sparte sykehusinnleggelser utgjør store penger, avslutter den engasjerte pensjonisten.