I mulighetenes by
Tromsø. I hvert fall for farmasøyter. Det gjelder bare å se litt ekstra godt etter. Eller skape dem selv, mener Ann Mari Holsæter.
Ann Mari Holsæter
Alder: 35 år
Sivil status: Gift, to gutter på tre og ett år.
Utdanning: Cand.pharm. fra Universitetet i Tromsø i 1999. Dr.scient. fra 2004 fra samme sted.
Arbeidssted: Biotec Pharmacon
Favorittmedisin: Jeg bruker ikke mye medisiner, så det er vanskelig å svare på. Bruker ved behov nesespray, både ungene og jeg. Hvis jeg skal bruke noe mot smerter blir det eventuelt Paracet.
Favorittfarmasøyt: Tvillingsøsteren min, Liv Johanne Sætern. Hun jobber som tilsynsfarmasøyt ved Sykehusapoteket i Trondheim og er i ferd med å ta en doktorgrad i samfunnsfarmasi. Jeg synes det er fint å ha en person som står meg så nær til å konferere med i faglige problemstillinger og som ser ting med et annet blikk. Ellers må jeg si at jeg synes det er mange flinke farmasøyter jeg kunne nevnt, både i arbeid og under utdanning.
Hvorfor jeg er NFF-medlem: Fordi det er den fagforeningen som ligger nærmest mitt yrke. Jeg er medlem mest fordi det er naturlig, og for å holde meg faglig oppdatert.
Hvorfor jeg ble farmasøyt: Det var ganske tilfeldig. Jeg likte godt realfag på gymnaset og etterpå jobbet jeg ett år på Mosjøen apotek. Så kom jeg inn på farmasi ved Universitetet i Tromsø (UiT), og jeg har aldri angret på valget mitt.
— Det handler om å se mulighetene og utnytte dem, sier Ann Mari Holsæter. Med pondus til å si det, ettersom både studier og yrkeserfaring stammer fra nettopp Tromsø. Polarbyen, med ypperlig utgangspunkt og direkte nærhet til biofarmasøytisk forskning og industri. Miljøet er gryende, og det popper stadig opp nye, spennende bedrifter.
— Jeg tror absolutt det finnes gode jobber her. Selv har jeg hatt interessante oppgaver, både da jeg jobbet ved universitetet og fra tiden ved ProBio. Arbeidsmarked handler også om logistikk. Vi må skape arbeidsplasser for farmasøyter, slik at vi kan løse de utfordringer vi har her oppe i nord. Det er tilrettelagt for at dette skal kunne gjennomføres ved at det finnes ulike støtteordninger for distriktene, og fra politisk hold stimuleres det til distriktsspesifikk forskning, forteller Holsæter.
Hun vet at det går an å bygge opp et miljø fra bunnen. Holsæter, den gang Sætern, var en av de første på farmasiutdanningen ved UiT. Uteksaminert som cand.pharm. i 1999.
— En nyttig erfaring å ta med seg, sier hun. Tenker tilbake. Spoler litt.
— Vi ble jo nesten pionerer. Vi fikk si det vi mente og bidro med tanker, ideer og synspunkter. Det var tydelig at de ønsket å skape et miljø for å holde på oss. Etter endt utdanning var vi attraktive som doktorgradstipendiater. Forhåpentligvis ikke bare fordi det var få av oss, men fordi man var dyktig også, smiler hun.
Det var en av grunnene til at hun ble værende her. Det, og at hun møtte en tromsøgutt. Nå er hun låst her. Hun ler. Ser ikke akkurat misfornøyd ut. Holsæter kommer opprinnelig fra en liten bygd på indre Helgeland, Hattfjelldal. Nå har hun vent seg til byen, og trives. Kjempegodt. Første februar i år begynte hun som kvalitetsleder i Biotec Pharmacon. Rett etter andre svangerskapspermisjon. Her går det slag i slag.
— Hvordan er arbeidsdagen din i Biotec?
— Siden Biotec er en liten bedrift, får jeg innblikk i mye og arbeidsdagen min er nokså variert. Jeg jobber tett med andre profesjoner og synes jeg får god nytte av den kunnskapen jeg har opparbeidet meg både fra studiet og erfaringen fra arbeidslivet ellers.
— Som kvalitetsansvarlig jobber jeg med å bygge opp og vedlikeholde kvalitetssystemet i bedriften. Arbeidsoppgavene mine går blant annet på håndtering av avviksproblematikk, kvalitetskontroller, og validering av utstyr og prosesser. Akkurat nå holder vi på å utvikle et eget legemiddel i fase tre. En bioaktiv substans SBG (løselige betaglukaner) som blant annet styrker immunforsvarets evne til å reparere hud og slimhinnesår, og som er effektiv i behandling av diabetessår, forklarer hun.
Det er et stort behov for legemidler som kan kurere slike sår, og det antas at 3,5 millioner diabetespasienter i OECD-området årlig utvikler sår på legger og føtter. Det finnes i dag ingen standard behandling og ubehandlet kan sårene bli kroniske og med høy fare for infeksjoner og amputasjon. Akkurat nå er Holsæter inne i en travel fase for å få i stand alle godkjenninger slik at vi kan få dette ut på markedet.
— Hva ønsker du å utrette i jobben din?
— Mye! Gjøre en så god jobb sommulig. Målsettingene varierer hele tiden. Det er viktig å føle at man mestrer sin egen jobb, opplever fremgang og trives sammen med kollegaene. Jeg jobber for at målsettingene til bedriften skal nås. For øyeblikket er målet å få markedsføringstillatelse for legemiddelet vi utvikler, og jeg skal bidra til at min del av jobben blir gjort innen tidsfristen, slår hun fast.
— Fremtiden, hvordan ser den ut?
— Farmasøyter har ennå en vei å gå når det gjelder å komme ut i media. Fortsatt er det altfor ofte legen fremfor farmasøyten som uttaler seg. For meg ser det ut til at tendensen er at stadig flere tar doktorgrad, og det er viktig å oppfordre farmasøyter å være bevisst denne muligheten. Farmasien trenger folk med spisskompetanse. Jeg tror det fremover vil bli mer vanlig å spesialisere seg ved at en farmasøyt konsentrerer seg om ett område, eksempelvis som spesialist i immunologi, sier PhD'en.
Holsæter påpeker også at det er positivt at det nå finnes tre farmasøytiske institutt ved norske universitet. Hun mener likevel at vi fortsatt trenger fokus på utdanning og at det ville vært en fordel om flere farmasøyter var representert i undervisningen rundt omkring i landet.
— Økt fokus på utdanning vil gi flere farmasøyter, noe som igjen vil føre til at kompetansen i fagmiljøene øker. Økt konkurranse i markedet vil føre til at flere søker mer utradisjonelle farmasøytstillinger, tror hun.
Flinke kollegaer inspirerer henne. Og god kjemi med kollegaene. Et dynamisk og positivt miljø er viktig, og det å kunne være med på å påvirke og utvikle hvordan ting blir.
Hun fotograferes ved bryggen med havet i bakgrunnen. Det snør. Små fnugg fester seg så vidt. Snart blir det sol. Hele døgnet.
— Om ti år? Da er jeg fortsatt i industrien eller på universitetet. Du skal ikke se bort fra at jeg kanskje fortsatt jobber i Biotec, for her finnes gode muligheter for utvikle seg.
— Men en ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg bor i Tromsø, sier Ann Mari Holsæter.
(Publisert i NFT nr. 5/2009 side 24–25.)