Ølmesteren
Morten Jonassen påstår ikke at det var fordi han er farmasøyt at han som nybegynner ble norgesmester i ølbrygging. Men kanskje hjalp det han lite grann på vei.

Morten Jonassen
Alder: 27 år
Sivil status: Samboer
Utdanning: Cand.pharm. fra Københavns Universitet 2008
Arbeidssted: Sykehusapoteket Lørenskog
Favorittmedisin: Placebo. I gamle dager var det vanlig å gi placebo til pasientene. Jeg er veldig for den, så jeg tror jeg sier placebo, som gir god effekt uten alvorlige bivirkninger.
Favorittfarmasøyt: Mette Rasmussen, en dansk professor i klinisk farmasi. Hun er en ildsjel i klinisk farmasi, både i Danmark og i verden for øvrig. Hun legger inn en beundringsverdig innsats på et viktig fagfelt.
Hvorfor jeg er NFF-medlem: Da jeg studerte i Danmark var jeg medlem av den danske tilsvarende fagforeningen der. Jeg likte foreningens aktiviteter og fagbladet, så da jeg flyttet måtte jeg jo bli medlem av den norske. Jeg har faktisk akkurat betalt kontingenten i dag!
Hvorfor jeg ble farmasøyt: Jeg ble inspirert av en som jeg trodde var farmasøyt som bodde i nabolaget da jeg var yngre. Hun viste seg imidlertid å være kjemiingeniør, men det fikk jeg først vite for rundt et halvt år siden. Da var det litt sent.
Til daglig jobber cand.pharm. Morten Jonassen som tilvirkningsfarmasøyt ved sykehusapoteket ved Ahus. Der har han vært siden i fjor høst, og det er første arbeidssted etter avsluttede studier i København.
— Jeg søkte meg til København som en back up, men da jeg kom inn syntes jeg det virket så spennende at jeg like gjerne reiste, sier Jonassen.
Rett skal være rett, og han kom inn i Oslo også. Og godt var det at han dro, for i tillegg til å stortrives med både studieopplegg og sosialt liv, møtte han sin tilkommende samboer i Kongens by, på farmasistudiet hun også.
— Hvordan har det vært å komme til en så stor arbeidsplass som i tillegg har slitt noe med innkjøringsproblemer?
— Situasjonen har definitivt vært litt i startgropen, noe som vedvarte også en stund etter at jeg begynte. Det er ikke til å legge skjul på at det både har vært frustrerende og stressende til tider, kanskje spesielt for meg som er så fersk.
— Det ville sikkert vært annerledes å komme rett inn i en godt innkjørt og velfungerende institusjon. Iblant føles det litt som at jeg har blitt kastet ut i det. Men rutiner og prosedyrer blir stadig mer innarbeidet og generelt flyter arbeidshverdagen på Ahus mye bedre nå, sier den unge farmasøyten.
Jonassen fremhever at det er lærerikt og mye positivt ved å være med på å bygge opp noe nytt. Det stiller høyere krav til de ansatte, som må kunne tenke selv og prøve seg frem mer. Og han berømmer en dyktig ledelse lokalt som er opptatt av og mottakelige for innspill.
— Ledelsen er flinke til å følge opp, og det er ikke så lang vei å gå hvis man har forslag til endringer eller ønske om at noe burde bli gjort annerledes, påpeker Kongsvinger-gutten.
— Tilvirkning. Hvorfor ville du jobbe med det?
— Fordi jeg får brukt faget godt. Jeg får brynet meg faglig, samtidig som jeg får erfart andre sider ved jobben. Det handler ikke bare om å levere en pakke med legemidler, men også samarbeid med og henvendelser fra sykepleiere og andre ansatte.
— Men det var tilfeldig at vi havnet her, skyter han inn. (Hans danske samboer jobber også på Ahus, i sykehusapoteket.) Etter en utvekslingstid på sykehusapoteket på Ullevål var det dit vi søkte oss først. Da det ikke var noe ledig der, anbefalte apotekeren oss begge til Ahus. Det tok vel en ukes tid, så hadde vi jobb, smiler Jonassen.
Så. Farmasi og øl. Er det danskene som er inspirasjonskilden, tro?
— Nei. I familien min har det så lenge jeg kan huske vært tradisjon å lage tomtebrygg før jul. I fjor tenkte jeg at det hadde vært gøy å prøve. Dermed satte jeg i gang å produsere og første batch var klar i januar. Den besto av 25 liter av øltypen English pale ale. Da hadde jeg søkt på nettet og på Norbrygg (Norsk Hjemmebryggerforening) sine nettsider for å finne informasjon om ølbrygging. Et og annet tips vanket vel hjemmefra også. Jeg hadde jo allerede innsikt i det produksjonstekniske, så den biten var grei. Det slekter litt på formulering. I ølproduksjon må det måles og veies, det må kunne reproduseres og det må være rent og nøyaktig. Det kan nesten minne littom gammeldags galenisk farmasi, sier norgesmesteren.
At drømmen, en gang i fremtiden, er å bli bryggerimester, legger han ikke skjul på. Etter oppslaget om seieren i Glåmdalen og Romerikes Blad, tok Etablerertorget ved Kongsvinger kommune kontakt for å høre om han hadde lyst til å starte bryggeri. Men han tar heller opp tråden senere. For skal han sette snuten mot hjemstedet, er det mulig han skaper arbeidsplassen selv. Hvis ikke blir det jobb i apotek. Men det frister ikke aller mest. Ikke for øyeblikket i alle fall.
— Etter liberaliseringen av apotekloven i 2001 er det mange apotek som har få ansatte på jobb. Det virker stressende, og noen apotek ser ved første øyekast mer ut som et parfymeri enn en faghandel. Det bør ikke være slik at legemidlene er gjemt bakerst i lokalet, men i stedet burde vi styrke vår synlighet og troverdighet. Jeg tror nettopp det vil være viktig fremover, at vi som farmasøyter styrker vår identitet og tillit, reflekterer han.
Jonassen er opptatt av klinisk farmasi. Og tror på større preg av dette i årene som kommer.
— Flere farmasøyter vil nok jobbe klinisk i fremtiden. Jeg ser for meg at vår kompetanse i langt større grad vil bli benyttet på sykehus, sykehjem og ved andre helseinstitusjoner der vi kan benytte vår kunnskap til det beste for pasienten.
— Helsetjenester i apotek har jeg tro på. Men ikke hvis det skal foregå i et parfymeri, sier han tøysete, men med litt alvor i blikket likevel.
— Det er mye vi kan gjøre som kan løfte børen av en del av arbeidet legene gjør, så jeg ser ikke bort fra at farmasøyter kommer til å ha en del andre oppgaver i apotek og i helsetjenesten for øvrig, i fremtiden.
— Er det noe du er stolt av å ha oppnådd?
— At jeg vant NM i ølbrygging. Det var uventet og overraskende, nybegynner som jeg er. Og selvlært. Seieren kan nok forklares som en kombinasjon av både evner og dyktighet og kanskje en smule flaks, blunker Morten Jonassen.
(Publisert i NFT nr. 6/2009 side 28–29.)