Selv beskriver hun følelsen av å være midt mellom to ­jobber som å være midt i svevet, og det i tåken. Ikke et ukjent fenomen for skientusiaster med Kollen-tilknytning, kanskje litt mer ukjent for farmasøyten, diplomstudenten og masteren som nå legger ­apotekverden bak seg.
— Syklusen går sin gang, det pleier å gå fem til sju år ­mellom hver gang jeg bytter jobb. Nå kan jeg jobben jeg går fra såpass utenat, uten at jeg dermed får til alt, at det er på tide med noe nytt, forteller Klem.
Ønsket om å komme over i et nytt miljø har hun kjent på en stund.
— Jeg har hatt et ønske om å komme over i et helsefaglig miljø der kvalitetsforbedring er både middel og mål.
Klem forlater nå den kommersielle verden, og setter stor pris på at det er læring og forbedring som står i høysetet på Kunnskaps­senteret.
— Samtidig er det viktig for meg å understreke at jeg ikke ­­gleder meg til å slutte i Norsk Medisinaldepot (NMD), jeg gleder meg ­derimot til å begynne i Kunnskapssenteret. Jeg kunne ikke søkt jobben uten erfaringen jeg har fått i NMD.
For Klem var det spesielt attraktivt at et helt miljø skulle rekrut­teres samtidig, og selv går hun altså inn i rollen som ­seniorrådgiver og koordinator for avdelingen som skal håndtere meldinger om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten.
— At Kunnskapssenteret ikke er en farmasøytisk bedrift, men et tverrfaglig og helsefaglig miljø, var også avgjørende for meg. Jeg har flere ganger tenkt at her må det være interessant og lærerikt å jobbe.

Bakgrunnen fra NMD og kvalitetsarbeidet med apotekene i kjeden er verdifull bagasje for Klem.
— Her har apotekerne vært den viktigste kontaktflaten, og jeg har fått mulighet til å følge prosedyrene helt ut i livet. Det er viktig at ­prosedyrer oppfattes som en sikkerhet for den enkelte ­arbeidstaker fremfor noe slitsom som skal etterleves til punkt og prikke, ­understreker hun.
Den kvalitetsbevisste damen er opptatt av forskningsbasert ­pasientsikkerhetsarbeid.
— Farmasøyter bør i større grad bygge kompetanse rundt ­kvalitetsforståelse og hvordan man jobber med forbedringer i ­helsetjenesten. Dette er noe jeg mener bør være en del av den farmasøytiske grunnutdanningen. Hvilke forutsetninger har ­nyutdannede farmasøyter for å jobbe med kvalitetsforbedringer og internkontroll?
Og lære gjør hun selv om dagen.
— Når det gjelder min nye stilling er jeg forberedt på at dette blir tilbake til start, og dermed over i læringsmodus. Som eneste farmasøyt i det tverrfaglige teamet jeg skal koordinere har jeg med meg noe annet inn enn de andre.
Som nevnt valgte Klem å søke på stillingen da den ble utlyst, en fremgangsmåte hun foretrekker.
— Jeg har mer sans for å gå ut aktivt og vise at dette er noe jeg virkelig vil. Slik har jeg hatt det når jeg har sittet på den andre siden av bordet i ansettelsesprosesser også. Det kan være lett å bli ­blendet av å få tilbud fra headhuntere, men jeg foretrekker aktiv ­søking.
Selv har hun opplevd begge deler.

Vi ber henne fortelle mer om forventningene til den nye jobben med Kunnskapssenterets meldeordning.
— Jeg har store forventninger, og tenker at Kunnskaps­senteret står for noe viktig jeg skal få lov å væreen del av. Det er jeg ­veldig glad for, og mener å kunne bidra med ­kunnskap og ­perspektiver på hvordan apotek jobber med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, pasienten er jo også der. Per i dag er denne meldeordningen ­knyt­tet til spesialisthelsetjenesten, men på sikt ser jeg for meg at en ­tilsvarende løsning kan og bør utvikles for primærhelsetjenesten. Videre regner jeg med å få ta i bruk ­kunnskaper fra kurset i ­kvalitetsforbedring i helsetjenesten som jeg har tatt ved Universitetet i Bergen i 2010.
— Hva ser du som de viktigste oppgavene å ta tak i fra starten av?
— For meg blir det å gjøre meg kjent med meldeordningen og de som er jobber med denne — det er tolv klinikere i ­deltids­stillinger rundt om i landet som gir tilbakemelding til melder og kategoriserer meldingene som kommer inn, i tillegg til den faste staben i ­seksjonen som består av seksjonsleder, jurist, forsker, ­kunn­skapsinnhenter og koordinator. Dessuten er jeg kjent med at det mangler fortsatt noe før alle meldinger som skal sendes til ­seksjonen er fullt ut integrert med ­helseforetakenes melde­systemer, og jeg regner med at det er noe jeg blir involvert i.
Hun er også klar over at ikke alle har omfavnet den nye ­meldeordningen.
— Den innebærer jo en ny instans å melde uønskede ­hendelser til (§ 3-3-meldinger), men hensikten er god. Meldeordningen skal bidra til å bygge opp og formidle ny kunnskap som kan forbedre pasientsikkerheten i norske sykehus.
Kristin Klem karakteriserer seg profesjonelt som farmasøyt i bunn, og utdanningsmennesket i henne har behov for påfyll cirka hvert tiende år – altså nok en syklus som må følges.
— Jeg er glad i og stolt av faget mitt. Det er flott at man nå ­snakker stadig mer om verdien av å ha med farmasøyter i ­pasientbehandlingen, og så er det jo fint å være en litt sjelden rase, sier hun.
— Studiet har satt sine spor?
— Det er rart hva som sitter igjen, studiet har nok preget meg i jobbene jeg har hatt, mener Klem.
Hun karakteriserer tiden i apotekbransjen som både ­meningsfull, lærerik og utfordrende.
— Farmasien har vært med meg i de ulike jobbene mine, der faget har vært en døråpner. Det blir spennende å se hvordan det blir på Kunnskapssenteret. For meg handler det først og fremst om hva teamet kan få til.
Den nye arbeidsgiveren hennes var ute etter kompetanse innen både forbedringsarbeid og helsefag.
— Men vi skal ikke bare behandle meldinger innenfor vårt eget fagfelt. Det blir spennende å se mer på tvers av profesjoner for å avdekke hvorfor det gikk galt.

Den nyansatte seniorrådgiveren har en klar filosofi når det gjelder kvalitetssikring og meldesystemer.
— Det vi ikke vet har vi vondt av. Grunnregelen i kvalitetsarbeid er å jobbe med forbedringer ut fra kunnskap om ­svakheter, så ­melder man ikke vet man altså ikke. Manuelle meldesystemer, lik det jeg skal arbeide med, vil aldri gi hele bildet og er således del av feilkilden. Derfor har jeg unngått å snakke om promille eller ­prosent når det gjelder feil­ekspederinger i apotek i min ­nåværende jobb. Man må ta for seg hver enkelt hendelse og ­undersøke om den kunne vært unngått og hva som må gjøres for å hindre at det samme skjer igjen. Samtidig er det viktig å ­sammenstille hendelser på tvers av apotek for å få frem risiko­bildet som ikke vilvære så lett å avdekke i det enkelte apotek.
Klem er klinkende klar på at IT-systemet som brukes i ­apotek per i dag ikke er godt nok for å demme opp mot ­feilregistreringer som i verste fall kan resultere i feil­ekspedisjon av resepter.
— Beklageligvis får jeg tilbakemeldinger fra apotek om at ny ­versjon av systemet oppleves å ha et dårligere grensesnitt ved registrering av resepter. Man skulle ikke tro det var mulig, men her taler praksis for seg, fastslår hun.
Kvalitetsarbeideren Klem har i nåværende jobb etterlyst mer ­oppmerksomhet på pasientsikkerhet i utviklingen av IT-systemet.
— IT-systemet mangler også en løsning for å registrere feil etter at ekspederingen er gjennomført. Noe som vanskeliggjør ­bransjestatistikk på feilekspederinger i norske apotek.
— Hva tror du dette skyldes?
— Det har ikke vært noe lovmessig krav til en slik funksjon, og det vil nok kreve en del ressurser å få dette implementert. På den annen side ville dette gitt bransjen en mulighet til å overvåke hvordan endringer kan påvirke pasientsikkerheten i apoteket.
Noe som derimot ser ut til å ha fungert godt er oppslutningen om meldeordningen hun nå skal inn og koordinere. I løpet av de første ukene den sanksjonsfrie ordningen var operativ, det vil si fra 1. juli, fikk man inn over 500 meldinger.
— Hva forteller dette deg?
— Det tyder på at det har vært en god start for ordningen og at helseforetakene har vært lojale når det kommer til å ta den i bruk. Men jeg er også blitt fortalt at det er varierende hva som er meldt inn i starten. Meldeordningen må nå finne sin form, og at ­oppmerksomheten rettes mot forbedring fremfor antall meldinger. Det ligger en kraft i at alle melder til samme sted, da får man en unik mulighet til å se et mer helhetlig bilde. At man melder inn er viktig, dersom alle bidrar blir dette bra – hvis ikke bli resultatet deretter.
— Vet du hvor mange av meldingene som var knyttet til ­legemidler?
— På pasientsikkerhetskonferansen i september i år ­presenterte Øystein Flesland, seksjonsleder for melde­ordningen, en oversikt som viste at cirka 20 prosent av meldingene var relatert til ­legemiddelfeil.
— Hvordan har meldevirkeligheten i helseforetakene sett ut før den nye løsningen kom på plass?
— Dette vet jeg ikke så mye om, men jeg antar man har jobbet på en systematisk måte innad i hvert helseforetak gjennom sine kvalitetsutvalg, med Helsetilsynet som ekstern mottaker av de mest alvorlige hendelsene. Når Helsetilsynet samtidig er tilsyns­instans har man risikert sanksjoner ved å melde, og skal man sammenlikne med apotek ville man nok vært forsiktig med å melde inn alvorlige hendelser dersom mottaker var Legemiddelverket som er apotek­enes tilsyns­instans.
Meldeordningen er den første oppgaven Kunnskaps­senteret har fått som er lovregulert.
— Her er det altså snakk om at helseforetakene er lovpålagt å melde alvorlige uønskede hendelser (§ 3-3-meldinger) til Kunnskaps­senteret, noe vi ikke har i apotekbransjen.
Klem mener det for tiden er lite rom for en tilsvarende ordning innen apotek.
— Rammebetingelsene for å drive apotek blir strammere og strammere, og det tvinger frem en prioritering på effektivitet og salg. Samfunnet får det apotekvesenet det betales for, etter mitt syn. Her har man et lavterskeltilbud med høyt utdannede fagfolk som i liten grad får betalt for tjenestene deutfører.
— Hva med grossistene? De er vel ikke i noen prekær ­pengenød, og med tanke på den vertikale integreringen står de vel selv, i alle fall til en viss grad, for de pressede ­marginene i ­apotek?­
— Vel, det er jo en følge av dereguleringen, man kan ikke ­forvente at det ikke skal tjenes penger når markedskreftene ­slippes løs. Uavhengig av dette mener jeg at apotek burde fått betalt for den ­faglige jobben som utføres, og at apotek­avansen ikke reflekterer denne merverdien apotekene står for i dag. På den annen side er jeg også sikker på at apotekfarmasøyter i større grad kan bidra til en tryggere legemiddelbruk i samfunnet.
Tilbake til meldeordningen. Hvordan skal man nå skape en kultur for å lære av feilene som meldes inn?
— Jeg tror på det å reflektere fremfor å presentere kalde fakta. Tilbakemeldingene til melder må være av en karakter som ­sykehus og helseforetak finner nyttig å diskutere videre. Enkelte steder kan feil være tabubelagt, og her kan kanskje meldeordningen virke som en døråpner for dem som arbeider med kvalitet. Min erfaring er at man finner dynamikken i hva som foregår ved å stille gjentatte spørsmål ved hvorfor det gikk galt, en tilnærming som gir kvalitetsarbeidet en meningsfull dimensjon.
Samtidig understreker Klem viktigheten av at miljøet rundt ­ivaretar de som har vært involvert i en hendelse som meldes inn.
— Enkelte feil kan man ikke unngå, de øvrige hendelsene må man forsøke å forebygge så godt det lar seg gjøre gjennom ­kunnskap og god avviksbehandling. For meg har Peter Hjorts bok «Uheldige hendelser i helsevesenet» gjort et varig inntrykk. Boken er ikke tykk, men den er god, og burde være en del av et ­helse­­­faglig pensum i grunnutdanningene for farmasøyter.
— Hvordan skal meldingene gjøres om til læring?
— Det er ikke nok å registrere feil. Man er ofte flink til å beskrive hva som skjedde, men så stopper det opp. Læring er en helt annen prosess, og man må fjerne seg fra tanker som ­«syndebukk», «glad det ikke var meg» og «nå må vi skjerpe oss». Læring har mye med kultur å gjøre, og avhenger i stor grad av ­lederen. Kultur er ikke ­enkelt, men så skal det jo være utfordrende å være leder, mener Klem.
Hun trekker frem åpenhet og rom for diskusjon som viktige ­kulturfremmende faktorer.
— Man må skape en kultur for å snakke om uheldige hendelser før noe går virkelig galt. Det verste jeg hører er «sånn er det bare hos oss». Man må ta tak i situasjonen, gjøre noe aktivt og ikke bare lære av feilene, men også av de gode erfaringene og av ­hverandre.
I Kunnskapssenteret skal man jobbe med å stille de gode ­spørsmålene tilbake til de som melder inn uønskede hendelser og arbeider med kvalitet.
— Det må være et samspill som er basert på systemforklaringer og kulturforståelse, og ikke på den enkelte personen som var ­involvert i en hendelse.
Den nyansatte koordinatoren ønsker å være en lagspiller ­fremfor leder.
— Selv om jeg har en master i ledelse fra BI, søker jeg ikke ­primært lederjobber. Etter noen år med mye personalledelse, tok jeg et verdi­valg og søkte meg over i mer faglige leder­stillinger. Rom for faglige oppgaver er viktig for meg, og slikt kandet bli lite av i en ren lederposisjon.
— Du er ikke «god» å google?
— Vel, jeg er ikke på Facebook og kun passivt på LinkedIn hvis det er det dere tenker på. Slike kanaler klarer jeg ikke å forholde meg til, men det finnes jo artikler jeg har skrevet på nett. Det er jo greit å ha lagt igjen noen spor.
— Et bevisst valg denne lave nettprofilen?
— Ja, det er det, men jeg er god på e-post. Synes jeg ­­bruker nok tid foran skjermen som det er, og velger derfor å bruke tiden min på andre ting.
— Som?
— Vi har hund, så jeg går turer, er på hytta i Ål og praktiserer blant annet yoga, noe jeg kan anbefale alle å prøve. Her er det bare ­pusten din og deg som teller. Yogamatten er din egen ­­verden, noe som kan være godt i en ellers hektisk hverdag.
— Hva med musikalske favoritter?
— Jan Garbarek har alltid vært en klar favoritt. Likeså David Monrad Johansens Voluspaa. Ellers er det greit nok med P4 på vei til jobb.
— Andre interesser?
— Jeg er glad i å fotografere og har gått på flere fotokurs. Naturfotografi er tingen. Jeg er ikke så flink, men tror at jeg har ­­­ut­viklet et blikk for gode motiver. I tillegg spiller jeg bridge med en venninnegjeng, som er en fin sosial arena hvor vi snakker like mye som vi ­spiller, og så er jeg glad i å se på moderne dans der Pina Bausch’ Vollmond er en klar favoritt – gjerne i Operaen, sier Kristin Klem.
Når dette nummeret av NFT går i trykken er hun kommet ­velberget ut av tåken, og har gjort sitt nedslag i koordinatorstolen hos Kunnskapssenteret.

(Publisert i NFT nr. 11/2012 side 29–32.)