Innovasjonsrøkteren

Farmasøyt Skymoen har, tross sin unge alder, allerede klatret til topps i Eli Lilly Norge AS. Vel oppe så han muligheten som bød seg i Nansen Neuroscience Network, og han forlot dermed industrien for å bli en mulighets­forvalter i møtet mellom forskning og for­retning.
— Etter ti lærerike og gode år hadde jeg kommet så langt det lot seg gjøre innen Lilly i Norge. Valget sto mellom å satse internasjonalt i konsernet, eller å se seg om etter andre muligheter her til lands. Her hjemme ser jeg et stort potensial innen helseindustri, og jeg tenker da blant annet på helsetjenester, farmasi og bioteknologi.
— Så du er på linje med nærings­min­ister Giske?
— Ja, han har jo presentert dette som et satsingsområde, så får vi se om han følger opp. Forutsetningene er på plass. Vi har en høyt utdannet befolkning, god tilgang på kvalifiserte personer og et, til tross for at det er mange forbedringsområder, oppegående og velfungerende helsevesen. I tillegg har vi blant verdens beste helseregistre, som sikrer materiale til forskning, og vi har havet med alt det har å by på. Med en bevisst satsing kan vi oppnå mye. Jeg ser store muligheter, og disse ønsker jeg å ta del i, sier Skymoen.

For å bli bedre kjent med visjonæren og farmasøyten, tar vi en rask tidsreise til den gang Skymoen nærmet seg spranget over i yrkeslivet.
— Du har studert ved Oxford, det var vel en spesiell opplevelse?
— Jeg hadde hovedfagsåret mitt ved Department of Pharmacology ved Uni­versity of Oxford, og det er noe av det jeg er mest glad for å ha gjort. Det var utrolig stimulerende å få jobbe i dette unike ­miljøet, både med tanke på det historiske suset og selvsagt det faglige. Når jeg i ­tillegg har en forkjærlighet for England og engelsk kultur, passet dette svært godt.
— Hva med hovedfaget?
— Der arbeidet jeg med et enzym som er det vanlige angrepspunktet for legemidler mot Alzheimer, og Oxford er ett av stedene i verden man er langt fremme på dette området. Jeg oppfordrer ofte andre til å reise ut i forbindelse med utdanningen. Der har du mulighet til å møte nye mennesker og lære mye om deg selv.
Etter studiene var det tid for førstegangstjeneste for den nyutdannede farmasøyten. Her fikk han også sjansen til faglig påfyll.
— Takket være tilknytningen til Oxford, og antakelig fordi jeg maste, fikk jeg ­gjennomføre førstegangs­tjenesten på Forsvarets forskningsinstitutt. Der jobbet jeg som forsker i et fint miljø og hadde en lærerik tjeneste. Jeg fikk brukt mye av det jeg kunne og samtidig lært mye nytt. I ­fellesskap gjennomførte vi prosjekter som brakte frem ny kunnskap.

Etter å ha lagt pliktene bak seg var det over i det virkelige liv, altså arbeidslivet, for Skymoen.
— Dette var rett rundt liberaliseringen i apotekmarkedet, og jeg valgte å arbeide som ambulerende farmasøyt i et års tid. I denne perioden fikk jeg anledning til å se Norge og reise mye, særlig i Nord-Norge. Selvsagt var det en del å lære også her, men det ble etter hvert mye reising og ­stadige bytter av kollegaer – greit for en kort periode, men ikke noe jeg ønsket å satse på over lengre tid.
Skymoen valgte så å se nærmere på hva legemiddelindustrien hadde å by på.
— Jeg var nysgjerrig på hva som lå der av muligheter, og hadde velførst tenkt å prøve dette ut i et par år. I 2002 begynte jeg i Lilly som legemiddelkonsulent, og her var man bevisst på karriereutvikling og kompe­tanseheving.
Dette så ut til å passe farmasøyten svært godt.
— Med både god opplæring og anledning til å prøve meg på stadig nye områder, var dette en lærerik periode. Jeg fikk jobbe tett på landets ledende eksperter innenfor de terapiområdene jeg hadde ansvar for. Videre har jeg gått gradene i selskapet fra produktsjef i Norge til markedssjef for Skandinavia, via andre stillinger i den skandinaviske organisasjonen og en europeiske stilling til jeg ble direktør for Lilly i Norge.
— Er du en typisk industrifarmasøyt? Man kan lett få inntrykk av at farmasøyter med denne typen bakgrunn er mer frit­talende og har mer medietrening?
— Du finner nok alle typer farmasøyter i alle miljøer faget omfatter. Det kan hende at det er flere innen industrien som våger å si fra. Farmasøyter er per definisjon veldig opptatt av nøyaktighet, og i frykt for å gjøre noe galt velger enkelte å ikke gjøre noen ting. Jeg tror imidlertid at hvis man skal få gjennomslag for det man brenner for, må man våge å ta ordet.

Så tilbake til hans nye stilling som leder av Nansen Neuroscience Network, hva er dette nettverket?
— Nansen Neuroscience Network er en samling av forskningsmiljøer, oppstartbedrifter og etablert industri som alle ­jobber innen nevrovitenskap. Fellesnevner er kunnskap om sykdommer som rammer nervesystemet og hjernen. Tar man en nærmere kikk på nettverket finner vi noen forskningsmiljøer som er verdensledende innenfor sine fagområder. Samtidig ligger det i vårt felt noen av de største utfordringene for helsevesenet og samfunnet i tiden fremover, spesielt med tanke på en stadig aldrende befolkning hvor antallet pasienter med først og fremst demenssykdommer, men også Parkinsons sykdom, MS og slag, er økende. Nansen Neuroscience Network skal bidra til at all denne fremragende forskningen omsettes til verktøy som kommer samfunnet, helsevesenet og den enkelte pasient til gode. Vår jobb er å koble aktører sammen og bidra til at de som ønsker å videreutvikle sine gode ideer skal ha levedyktige vilkår, forklarer Skymoen.
Som nevnt er mye av hans tro på ­suksess basert på at hva han ser av tilgang på ressurser i Norge.
— Helseindustri er et område som vil vokse enormt de kommende årene. Her kan Norge velge å være med eller ikke, og med de forutsetningene vi har mener jeg vi bør gjøre hva vi kan for å være med.
— Hva med selve jobbskiftet? Hvordan var det etter ti år innenfor samme konsern?
— Jeg er takknemlig for alt jeg har fått mulighet til å gjøre i Lilly, og hadde nok ikke kommet dit jeg er i dag, og gjort det jeg nå gjør, uten de årene. Via Lilly har jeg også fått jobbe tett med Legemiddelindustrien (LMI), noe jeg opplevde som svært lærerikt. Det er en reise utenfor komfortsonen når jeg nå prøver noe nytt, men dét er helt bevisst fra min side. I Nansen Neuroscience Network lærer jeg nå mye nytt og får en bredere plattform, slik at jeg kan ta helt andre roller i fremtiden.
— Er du en karrieretaktiker?
— Vel, jeg er i alle fall bevisst på kar­rieren min, og har som regel en tanke om hvor jeg vil. For meg er det viktig å hele tiden arbeide med oppgaver jeg brenner for. De senesteårene har det å bidra til næringsutvikling innen farmasien i Norge blitt viktig for meg, og da denne muligheten dukket opp ble det et naturlig valg.

Hvordan vil farmasøyten beskrive sine viktigste arbeidsoppgaver i den nye stillingen?
— For Nansen Neuroscience Network er det viktig å etablere seg som en god ­samarbeidspartner for medlemmer og ­miljøet. Her må det skapes møteplasser og oppmerksomhet rundt det vi driver med. For min del må jeg for det første være god på å koble aktører, og for det andre være visjonær og se muligheter for bransjen og nettverket som aktør. Mulighetene ligger der ute.
— Hva slags leder er du?
— En type som liker å samle folk rundt de store og viktige målene. Jeg ønsker at de jeg arbeider sammen med skal finne en større mening i det de gjør enn bare lønnings­posen.
Hva kan Skymoen si om rammebetingelsene for virksomheten han nå leder?
— Det er to viktige punkter vi må ta tak i. Vi må skape en kultur for innovasjon, og arbeide med forskningsmiljøene slik at forskerne ser muligheten som ligger i arbeidet deres, og at de ønsker å satse på denne muligheten. Her i landet er det ofte et ønske om å holde det kommersielle separat fra forskningen. En kulturendring må til, mener han.
Skymoen er klar på at skal man få frem noen store bedrifter, må man ha gode vekstvilkår for de mange små i under­skogen.
— Derfor må vilkårene til oppstart­bedrifter gjøres bedre. Her kan det i enkelte tilfeller være nok å foredle og forbedre de virkemidlene det offentlige allerede tilbyr. Vi kan bidra med å bygge forståelse for hvordan legemidler utvikles. Dette er høyrisikoinvesteringer, men når man lykkes er oppsiden enorm. Man må evne å ha ­tålmodighet med prosessen kombinert med å være utålmodig som problemløser.
Når det gjelder nettverkets vilkår, er Skymoen fornøyd med tingenes tilstand.
— Vår viktigste finansieringskilde er Innovasjon Norge, og i min stilling jobber jeg tett med blant annet dem og Forskningsrådet. Det er god kontakt med myndighetene, og jeg opplever at man ønsker at vi skal lykkes. Ambisjonen på sikt er å bli en internasjonal aktør.

Skulle du få en e-post fra Leif Rune Skymoen, eller komme over et av hans visittkort, går det tydelig frem at du har med en farmasøyt å gjøre. I tillegg til, og faktisk før, tittelen CEO / daglig leder kan man lese at han er utdannet farmasøyt.
— Du er stolt av å være farmasøyt?
— Ja, det er jeg, og jeg har aldri angret på utdanningsvalget. Farmasiutdanningen gir meg en god kunnskapsbase og en ­forståelse for legemidler og deres rolle. Det var jo også en veldig fin studietid. Miljøet er ganske lite, og jeg treffer derfor kjente så å si overalt. Jeg har dessuten opplevd at min farmasøytiske bakgrunn har gitt meg ­troverdighet i mange diskusjoner.
— Og du er en ivrig twittrer?
— Vel, jeg bruker Twitter daglig til å skaffe meg informasjon. Jeg bruker det også til å dele informasjon og gjøre ytringer. Mener man noe, eller ønsker man å skape oppmerksomhet om noe man mener er viktig, er dette en godt egnet kanal.
— Du bekler også et styreverv i Farmasøyter Uten Grenser – hvorfor?
— Jeg ble spurt, og hadde allerede merket meg foreningen. Slik jeg ser det gjørde noe viktig, er dyktige og har evne til å gjennomføre. Da er det givende å kunne bidra.
— Vi ser at du tidligere har vært ­journalist, og det er jo som kjent bedre å være ­journalist enn å jobbe. Du savner ikke dette da?
— Vel, jeg savner det nok ikke, men det har vært en nyttig erfaring å ha med seg de siste årene som leder, og i arbeidet jeg gjorde i Legemiddelindustrien via min ­lederstilling. Det å ha sittet i journalistens stol og erfart hvordan journalister tenker har vært en fordel. Jeg har tatt vare på skrivegleden fra den tiden, og forsøker å skrive noen kronikker når jeg har tid til det.
En rask titt på Skymoen via Google viser at han er Liverpool-supporter. Noen vil kalle dette selvpining, men uavhengig av det spør vi farmasøyten hvorfor nettopp Liverpool?
— Jeg har fulgt dem siden barndom­men, og det er viktig for meg. Så langt det lar seg gjøre forsøker jeg å se alle ­kampene på tv. Det førte til litt humor i Lilly, hvor jeg var nøye med å legge opp ­møtetidspunkt og flyreiser slik at det ikke kolliderte med fotballkampene. Jeg reiser over hvert år for å se dem spille. Det er viktig å kunne bry seg så mye om noe som er helt uviktig, men likevel så viktig.
— Tap og vinn med samme sinn?
— Det er nok lett å se på meg de nærmeste timene etter en kamp om det har gått bra eller dårlig, men som Liverpool-supporter har jeg jo måttet lære meg å ha en god dag selv om det har blitt tap.
— Hva med gitarinteressen?
— Jeg har spilt gitar i mange år, har huset fullt av gitarer og hører på gitar­musikk ved enhver anledning. Hendrix er den store helten gjennom tidene.
— Favorittgitar?
— Akkurat nå er det min Music Man Luke – den siste jeg kjøpte.
— Du fisker også?
— Det er verdens beste rekreasjon. Jeg kommer fra tjukkeste skogen, så ingenting får meg til å slappe av så godt som å fiske gjedde.
Rekorden er et par «alligatorer» på bortimot en meter. Tjukkeste skogen er for øvrig Flisa, noe Skymoen er stolt av, på linje med farmasibakgrunnen. Identitet og dialekt er viktig for ham.
— Jeg er glad for å komme fra nettopp der jeg kommer fra. Det har aldri vært noe alternativ å prate på en annen måte enn slik jeg alltid har gjort, og jeg blir glad når noen spør meg hvor jeg kommer fra.
Vi har ikke gjort dialekten hans rett­ferdighet i dette intervjuet, men regner med at de i det norske farmasimiljøet som ennå ikke har hørt Leif Rune Skymoen snart vil lære både person og dialekt å kjenne i ­forbindelse med Nansen Neuro­science Network.

(Publisert i NFT nr. 4/2013 side 30–33.)