Kvalitetssikker farmasøyt

Etter et snev av ørkenvandring blant store sykehusbygninger på Oslos vestkant er vi omsider ved rett inngang, mye takket være velvillig veiledning fra hovedpersonen selv, Cecilie Nguyen. Vi lar et forsøk på å legge skylden på misvisende skilting ligge, og konsentrerer oss om å komme på plass i forskningsbyggets moderne og lyse kantine. På klingende bergensk forteller Nguyen mer om hvorfor det ble nettopp farmasi på henne.
— Medisin virket som et spennende felt, og jeg hadde på den tiden flere venner som var i ferd med å utdanne seg til farmasøyter. Etter å ha sett nærmere på faget, innså jeg at dette var noe for meg.
Mange farmasøyter har funnet sin vei med utgangspunkt i en fascinasjon for realfag og medisin. Hvordan stemmer dette med Nguyen?
— Realfag, tja. Det var nok mer påvirkning fra venner og helheten i faget som trakk meg til farmasien. Det å kunne jobbe på apotek og komme tett på legemiddelbrukeren virket lokkende i starten, og så oppfattet jeg det nok som et typisk «jentefag» og dermed falt valget naturlig.
Med kun tre gutter i klassen, og i overkant av tjue jenter, fullførte Nguyen bachelorutdan­ningen ved høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).
— Studietiden ved HiNT var veldig fin. ­Skolen ligger jo i en liten, hyggelig by, byr på et godt studiemiljø og har gode veiledere, ­forteller hun.

Hva var det så Nguyen ville da hun satset på farmasi?
— Under praksistiden fant jeg ut at ­arbeidet ved skranken på apoteket ikke var helt for meg, og jeg fikk en økende interesse for ­arbeidet ved sykehusapotek. En av mine første jobber var ved sykehusapoteket på Aker, hvor jeg arbeidet i sykehusekspedisjonen det første året for så å få en mulighet innenfor tilvirkning. I denne perioden fant jeg ut at produksjon var noe jeg ønsket å gå videre med.
Etter å ha fullført studiene, søkte Nguyen seg tilbake til Aker og så senere til Sykehusapoteket Lørenskog.
— Jeg fikk jobb som produksjonsfarmasøyt, og hadde blant annet ansvar for sluttkontroll av antibiotika, parenteral ernæring, smerte­kassetter og cystostatika. Ved behov til­virket jeg også. I tillegg hadde jeg ansvaret for ­mikrobiologiske kontroll av renrom og ­personell, og arbeidet med kvalifisering og rekvalifisering av personell på dette området, utførte administrative oppgaver og var verneombud, forteller hun.
Med andre ord nok å gjøre.
— Jeg tok initiativ selv, med ønske om å bygge erfaring og utvikle meg videre.
— Så du er ikke redd for å jobbe?
— Nei, men det hører med til historien at jeg hadde et godt støtteapparat rundt meg.
Til sammen ble det fire år på Lørenskog før Nguyen søkte seg videre til nye utfordringer.

— Jeg ønsket å jobbe mer med lover, ­forskrifter og GMP (Good Manufacturing ­Practise, journ. anm.). Det var utlyst ­stilling innen dette feltet ved Radiumhospitalet, jeg søkte, og min nåværende sjef så at min ­bakgrunn passet deres behov. Her på ­seksjonen tilvirker vi celleterapiprodukter som skal følge kravene i EU GMP, tilvirknings­forskriften, celleforskriften og JACIE’s ­akkrediteringsstandard, og da passet min erfaring godt, forteller farmasøyten.
— Men, lover, regler og forskrifter, blir ikke det kjedelig?
— Nei, det er tvert imot moro når man kan disse tingene ogkan hjelpe. Dette er et ­viktig ledd i arbeidet med å kvalitetssikre lege­midlene som går til pasientene.
Vi ber Nguyen forklare nærmere hva hennes jobb ved seksjonen går ut på.
— Min oppgave er å kvalitetssikre og ­forbedre systemene slik at produksjonen følger de lover og regler som er gitt. Her er det mye å holde styr på. Seksjonen høster, prosesserer, lagrer og distribuerer humane celler i henhold til celleforskriften. Det til­virkes dendrittisk ­celle-vaksine og T-celler for kliniske protokoller (GMP) godkjent av Legemiddelverket. Jeg er involvert i all aktivitet som er underlagt gjeldende regelverk for å sikre at nødvendige tiltak er utført. Det innebærer å vedlikeholde kvalitetssystemet, utarbeide kvalitetssikringsprogrammer for eksisterende og fremtidige celleterapiprogrammer, og å ha ansvar for gjennomføring og oppfølging av interne ­revisjoner. Ut over det forbereder og deltar jeg i arbeidet med å følge opp eksterne tilsyn og revisjoner med mer.
— Hvordan opplever du å arbeide her?
— Her på seksjonen er det i hovedsak forskere, leger og bioingeniører, noe som byr på et svært høyt faglig nivå. Min seksjonsleder er veldig fagfokusert, noe som kommer til uttrykk ved at man blir sterkt oppfordret til å delta på ­aktiviteter som bidrar til faglig utvikling.
— Hvilke faglige utfordringer opplever du?
— Celleforskriften er nok noe som må ­nevnes i den sammenheng. Med min bakgrunn hadde jeg ikke særlig kjennskap til denne forskriften fra før, men med hjelp av en dyktig enhetsleder og engasjerte kolleger går det bra.
Nguyen forteller om et godt tverrfaglig miljø ved seksjon for celleterapi.
— Jeg sitter sammen med driftsleder og to leger, men hele seksjonen er samlet på ett sted. Det er jo litt vanskelig å si så mye om dette etter kun én måned i jobben, men jeg opplever å bli tatt veldig godt imot. Vi har ­ukentlige møter hvor vi diskuterer arbeidet vårt, og her deltar alle på lik linje. I tillegg sam­arbeider vi tett sammen med medisinsk biokjemi, barneklinikken og avdeling for blodsykdommer på Rikshospitalet, og med disse er det månedlige møter hvor jeg deltar i egenskap av å være kvalitetsleder.

Ledertittelen kler Nguyen godt, og hun er selv fornøyd med å ha kommet i den posisjonen hun er.
— Ja, det er jo bra. Jeg er opptatt av at man skal utfordre seg selv, og at man som farmasøyt skal våge å satse på en karriere utenfor apotek. Sykehusene nyter godt av kunnskapen vi farmasøyter besitter.
— Hva med farmasøytfaglige ambisjoner for fremtiden?
— Det er ikke godt å svare på nå som jeg er nyansatt her ved Radiumhospitalet, men skulle det være noe måtte det være innenfor ­industrien, tror jeg. Der ligger det mange ­spennende muligheter og mye god fag­kompetanse. Det er bare synd at mye av denne kompetansen forsvinner ved at stadig mer farmasøytisk industri flyttes ut av Norge.
— Og når du titter opp fra lover, regler og forskrifter – hva liker du å gjøre da?
— Jeg er glad i å trene og å være sammen med familien. Mannen min og jeg er glade i å reise, så vi forsøker å få gjort så mye som mulig av dette mens vi fremdeles kun er to.
— Hva med favorittreisemål?
— Det er nok Asia og USA, forteller Cecilie Nguyen.
Med tanke på en fremtid innen farmasøytisk industrikan nok både personlige ambisjoner og favorittreisemål passe som hånd i hanske, men det ligger i fremtiden. Nå er det kvalitetssikring ved seksjon for celleterapi som står på dagsorden.

(Publisert i NFT nr. 6/2013 side 22–24.)