Trives best med frakk og briller

Jamt, som i likhet med sin etternavnbror fra Finnmark har en fotballkarriere bak seg, fant veien fra hjemstedet Mysen til Oslo og Farmasøytisk institutt for å studere farmasi.
— Det var hardt i starten. Farmasi er et krevende studium som på ingen måte er noen dans på roser, men jeg trivdes godt hele veien. Jeg ble jo godt kjent med de andre på kullet, og vi er nå nære venner, så jeg er fornøyd med valget, slår hun fast.

Fagvalget ble nok også påvirket av ­hennes holistiske tilnærming.
— Det menneskelige aspektet og ­fag­kombinasjonen på farmasi passet greit sammen for meg. Jeg liker å se helheten.
Som så mange andre fikk Jamt prøve seg i apotek under studietiden.
— Jeg startet som apotektekniker på ­deltid frem til jeg fikk studentlisensen min, og etter at studiene på Blindern var avsluttet fikk jeg jobb i apotek på Manglerud i Oslo, forteller hun.
— Hvordan er din opplevelse av apotekhverdagen?
— Det har vært veldig lærerikt å jobbe i apotek, men også utfordrende. Til tider kan det være mye å gjøre, og det er et visst press om å få jobben gjort raskt. Dette ­opplevde jeg nok som spesielt tøft ettersom jeg var nyutdannet. Frykten for å gjøre feil var absolutt til stede i ­starten, men man lærer og kommer seg over kneika. Det er ­selvsagt en del som må gå galt før det blir en feil, men muligheten er der – vi er jo bare ­mennesker. Data­systemene bidrar til å øke sikkerheten, noe også e-resept har gjort, mener Jamt.
— Trivdes du i apoteket?
— Ja, jeg liker jo å hjelpe folk til å bruke legemidlene riktig, men det er mye fokus på andre oppgaver i apotek, spesielt mersalg. Jeg er ingen selger, og ble litt ukomfortabel av dette.

Veien over til Folkehelse­instituttet gikk via en bekjent.
— Jeg har en venninne som holder på med doktorgraden sin her, og da det dukket opp et ledig vikariat, tipset hun meg.
Behovet for å gjøre noe annet enn ­apotekarbeid hadde meldt seg for den unge farmasøyten, og hun benyttet derfor ­muligheten til å søke da den bød seg.
— Det er et veldig godt arbeids­miljø her, noe jeg kjente til fra jeg skrev masteroppgaven min. Jeg var så heldig å få gjøre noen av forsøkene mine her på ­Folkehelseinstituttet, fikk vite mer om hva de drev med og syntes det var spennende. Ettersom jeg er veldig glad i å jobbe på laben, var det fristende å søke seg hit. Helt siden vi startet med faget legemiddel­analyse på studiet, har jeg hatt et ønske om å komme tilbake til et arbeidsmiljø hvor det står sentralt. Det er ikke flust med slike jobber, så jeg måtte benytte muligheten, sier Jamt.
— Hva er det ved laben som trekker?
— Det å klare å ekstrahere relevante ­stoffer fra biologiske matrix og analysere dem videre synes jeg er en spennende prosess.
— Og hva er det du driver med her?
— Så langt har jeg vært i mottaket der prøvene kommer inn, fra blant andre politiet og kriminalomsorgen. Videre pipetterer jeg dem slik at de er klare for den videre ­analysen jeg nevnte tidligere. I tillegg er jeg under opplæring i en metode for bekreftelse og kvantifisering av ­benzodiazepiner i blod.
— Hva leter dere etter?
— Vår avdeling arbeider med lege­midler, men vi ser selvsagt etter rusmidler også.­
— Et viktig arbeid?
— Ja, det synes jeg absolutt. Det er lett å se nytteverdien av det vi gjør, slår Jamt fast.

Vikariatet, som hun tok fatt på i august og har ut året, har altså gjort farmasøyten til ingeniør. Hva tenker hun om det?
— Vel, jeg henger meg ikke så mye opp i tittelen. Jeg føler at jeg er på rett plass, men det oppleves vel litt feil å skulle omtales som ingeniør – jeg er farmasøyt.
— Hva vil det si å være avdelings­ingeniør?
— Det er en rutinejobb knyttet opp mot analyser uten noe større ­ansvarsområde ut over det, i alle fall så langt. Folke­helseinstituttet har avdelingsingeniører med egne ansvarsområder, men ettersom jeg er i et vikariat stiller det seg nok noe annerledes.
— Har arbeidsplassen stått til forventningene så langt?
— Absolutt. Jeg er blitt møtt av veldig ­dyktige og imøtekommende kollegaer.
Hva med faglige utfordringer, står også de i stil med forventningene hun hadde da hun forlot apoteket på Manglerud?
— Ja, det synes jeg. Arbeidet her er nok ikke hva folk flest forbinder med å være farmasøyt, selv om det er en god del ­legemiddelanalyse på studiet. For meg er det ypperlig å få utføre dette i praksis.
— Hvilke planer har du videre, altså når vikariatet utløper?
— Håpet er selvsagt at det skal bli mulig å forlenge oppholdet her på Folkehelseinstituttet. Hvis ikke, blir det nok tilbake til apotek mens jeg ser etter andre typer laboratoriejobber. Som jeg har vært inne på er det dessverre få av dem, og ­konkurransen er hard. Både ­sykehusapotek, som i stor grad skiller seg fra vanlige apotek, og legemiddel­industrien kan være mulige arenaer. Jeg synes det er flott å få brukt store deler av det man har lært gjennom ­utdanningen. Det har også vært godt å få senke ­skuldrene litt, det har vært mye å gjøre i apotekjobben.

Som master i farmasi ber vi Jamt om en vurdering av den kommende
3 + 2-modellen for studiet.
— Jeg har tenkt en del på dette, men føler ikke at jeg har fått satt meg godt nok inn i hva det vil innebære. Det viktigste er ­uansett at man kommer ut på den andre siden med de samme kvalifikasjonene som i dag, altså at kvaliteten på studiet ­opprettholdes, mener hun.

Selv om moderne laboratorier byr på lyse omgivelser og god ventilasjon er det vel noe som trekker den unge farma­søyten i andre retninger enn mot analyseapparater og pipetter?
— Jeg løper en del på fritiden, og da hovedsakelig på landevei. I år har det blant annet blitt halvmaraton her i Oslo, og så spiller jeg litt fotball på Manglerud.
— Hvilket nivå snakker vi om?
— Det er et hobbylag bestående av damer over 35 år. De klarte ikke å samle nok spillere, så jeg fikk være med.
— Har du noe favorittlag ut over dette og Mysen?
— Blackburn Rovers er favoritten etter at de hadde målmaskinen Alan Shearer. Han var et stort forbilde i ni–tiårsalderen.
— Enn andre interesser, eksempelvis musikk?
— Jeg er glad i musikk, og hører en del på gammel rock.
— Og da tenker du på?
— Guns N’ Roses, Nirvana og Red Hot Chili Peppers. Jeg går også en delpå ­festivaler, det er blitt en del av sommeren for meg, sier Jamt.
Vi nøyer oss med å konstatere at ­definisjonen av gammel rock kan være sprikende, men lar avdelingsingeniør og farmasøyt Ragnhild Jamt ta den på rangen.

(Publisert i NFT nr. 10/2013 side 50–52.)