Opplyser og formidler

Ikke helt uventet treffes vi på ­Litteraturhuset i Oslo. Om møtestedet er et resultat av underbevisste ­prosesser eller ei, skal være usagt, og vi kommer ­tilbake til litteraturen om en stund. Først om journalisten som falt for farmasien.

— I løpet av tiden jeg studerte på ­Journalisthøgskolen i Oslo, hadde jeg to måneders praksis i en avisredaksjon. Det ble raskt klart for meg at nyhetsjournalistikk ikke var noe jeg ønsket å gå videre med. Jeg savnet muligheten til å gå mer i dybden av et tema, forteller Lindland-Tjønn.
Og, med en familie hvor man så ut til å være disponert for å bli lege eller tannlege, et ønske om en dypere teoretisk tilnærming – gjerne i kombinasjonen realfag og helse, ble det altså farmasi.

Det var faktisk flere på mitt kull som valgte å gå over til andre fag etter at vi var ferdige. Litt merkelig med tanke på kullet til mannen min, som gikk ett år under meg. Der gikk de aller fleste videre til en jobb innenfor journalistikken. Det kan selvsagt ha noe å si at vi var de første som ble tatt inn rett fra videregående skole, uten å måtte ha arbeidspraksis slik det ble krevd tidligere, medgir hun.
Bortkastet var det uansett ikke. ­Lindland-Tjønn har god bruk for kunnskapen fra Journalisthøgskolen i sitt daglige virke, som er i RELIS Sør-Øst.
— Akkurat det er gøy. Det er mye ved ­journalistikken jeg likte og syntes var spennende, særlig featurejournalistikk hvor en har mulighet til å gå mer i dybden. I RELIS får jeg brukt kunnskapen fra ­journalistikken til en viss grad. På samme måte som en journalist arbeider jeg nå med skriftlig formidling. Jeg får kanskje aller mest bruk for journalistbakgrunnen når jeg skriver tekster for ikke-helse­personell gjennom Trygg Mamma­medisin. Da er det ekstra viktig å formidle et ­faglig budskap som er lettlest og enkelt å forstå. Jeg liker ­fremdeles godt å skrive, og vi er nå i gang med planleggingen av en pilottjeneste som skal gi informasjon om legemidler også til folk flest, altså ikke kun til helsepersonell som er vår hovedmålgruppe i dag. I tillegg sitter jeg i arbeidsgruppen for publikumstjenesten Trygg Mammamedisin, hvor jeg blant annet får skrevet pressemeldinger og bidratt i andre utadrettede aktiviteter.

Dermed blir det langt mer enn ­utredninger med høy grad av faglig ­innhold for farmasøyten.
— Jobben er rett og slett helt perfekt, slår Lindland-Tjønn fast.

Informasjonsarbeidet i RELIS må kunne defineres i gruppen breddearbeid, men hva satt hun selv mest pris på innen farmasien som student?
— Farmakologi er et område jeg ­syntes var veldig givende, og det ble til slutt også innen denne grenen jeg skrev ­masteroppgave. Samtidig var også galenisk farmasi interessant, spesielt med tanke på kombinasjonen av teori og praksis – jeg likte godt ­laboratoriearbeidet. Det å skulle ta hensyn til virkestoffenes og hjelpestoffenes egenskaper ved ­formulering av legemidler opplevde jeg som spennende.
— Og så bar det videre til apotekbransjen. Vurderte du for eksempel industrien noen gang?
— Vel, jeg visste vel ikke så mye om hva en jobb innen legemiddelindustrien innebar, og apotek var jo det kjente. Der følte jeg også at jeg fikk anvendt kunnskapen fra ­studiet i praksis, og fikk samtidig kjenne på det arbeidspresset apotekhverdagen innebærer. 
Etter to år i apotek valgte hun å søke ­lykken hos RELIS, og vi spør hvorfor nettopp der?
— Jeg hadde hørt om RELIS under ­studietiden, og brukt nettsiden deres hvor jeg leste utredninger. For meg har dette ­alltid virket som en spennende arbeidsplass, og da det ble ledig stilling valgte jeg å søke, forteller Lindland-Tjønn.

Søknaden ble belønnet med et vikariat, som senere er gått over i fast stilling som rådgiver.
— Jeg føler meg heldig som får arbeide i RELIS, understreker hun.

Greit. Lindland-Tjønn har funnet et krysningspunkt for sine kunnskaper innen journalistikk og farmasi, og er tydelig på rett plass. Men, hva driver hun egentlig med?
— RELIS er et legemiddelinformasjonssenter med flere arbeidsoppgaver. En av hovedoppgavene er å drifte en spørsmål og svar-tjeneste rettet mot helsepersonell. Her sendes det inn legemiddelrelaterte ­spørsmål, og vi som arbeider med dette gjør søk i tilgjengelig litteratur og gir svar ut fra dette. Spørsmålene vi behandler oppstår ofte når den vanligst tilgjengelige litteraturen kommer til kort, så vi søker gjerne i forskningsartikler og databaser etter svar. Et annet arbeidsområde er ­bivirkningsarbeidet. Her mottar vi meldinger om mistenkte bivirkninger som vi vurderer årsakssammenhengen til og registrerer i Legemiddelverkets database. Som nevnt driver vi også Trygg Mammamedisin, og er i full gang med å utvikle en annen spørsmål og svar-­tjeneste til publikum. Ut over det blir det litt undervisning og andre oppgaver. Alt i alt et stort spenn som byr på en veldig variert arbeidsdag.

Med et så omfattende felt å skulle finne svar fra er de RELIS-ansatte avhengige av å spille hverandre gode, som det gjerne heter i lagsport.
­­— Vi diskuterer ofte faglige problem­stillinger med ­hverandre. I tillegg har mange spesielle fagområder som de er spesielt gode på og ofte besvarer spørsmål innen, påpeker hun.

Og, i likhet med journalistikken er det også tidsfrister å forholde seg til i RELIS.
­— Er man eksempelvis telefonvakt, kan det komme ­hastespørsmål som krever svar nærmest der og da, mens man i andre ­tilfeller kan ha litt mer tid på seg. Man må søke i tilgjengelig litteratur ut fra tiden man ha til rådighet.
— Hvordan harmonerer dette med ­farmasøyters nøyaktighetsbehov?
— Målet vårt er alltid å gi et best mulig svar basert på ­tilgjengelig dokumentasjon. Samtidig er vi jo en spørsmål og svar-­tjeneste som ofte gir svar på problem­stillinger ­knyttet til enkeltpasienter. Vi har ikke kapasitet til å gjøre like omfattende og systematiske litteratursøk som om vi skulle skrevet store oversiktsartikler. Når vi har søkt bredt i flere ulike kilder, må vi på et tidspunkt sette strek og bestemme oss for et svar eller råd. 
— Hva med deg selv?
— Tidligere var jeg veldig «flink pike» på skolen, og kunne lese og pugge ­nærmest i det uendelige. Men, da jeg gikk på ­Journalisthøgskolen, opplevde jeg at ting ikke var så høytidelig innen ­journalistikken. Det var først og fremst en praktisk ­utdanning, hvor vi fikk karakterer på ­artiklene vi skrev og ikke måtte sitte lenge og lese før ­teoretiske eksamener. Når det er sagt har jeg helt klart elementer av denne farmasøytnøyaktigheten i meg, og det tror jeg man må ha innen profesjonen. Hva vi gjør får ­konsekvenser for sluttbrukeren, det er ikke like farlig om du som journalist begår en sitatfeil.

Hva kan Lindland-Tjønn si om nettopp viktigheten av arbeidet hun er en del av i RELIS?
— Mange av legene jeg har møtt, som har brukt RELIS, uttrykker stor takknemlighet for hva vi gjør. Størst grad av trygg og ­riktig legemiddelbruk er viktig for alle som er ­involvert, og at beslutninger helse­personell tar er basert på et så godt dokumentert grunnlag som mulig. Dette gjelder også i publikums- og pasientopplysnings­tjenesten. 
— I internetthverdagen søker folk i økende grad ­informasjon på egen hånd, og det er derfor viktig å være på plass med gode, gratis og lett tilgjengelige svar på deres spørsmål. Kvaliteten på informasjon er vanskelig å ­vurdere for folk flest, noe vi til stadighet opplever på Trygg ­Mammamedisin. Vi skal kunne gi vitenskapelig dokumenterte råd, uten kommersielle bindinger.

Over kafébordet på Litteraturhuset er det tydelig at det er ting på gang i det ­lindland-tjønnske hjem. Fire ­familie­medlemmer skal om noen ­måneder bli til fem, og vi lurer på om Trygg ­Mammamedisin er en liten favoritt blant arbeidsoppgavene til Helle?
— Da jeg jobbet i apotek, var det ­alltid ­spesielt ­utfordrende å gi råd til gravide og ammende. Det manes ofte til stor ­forsiktighet i alle pakningsvedlegg, mens mange må bruke legemidler i denne fasen. Jeg opplevde dette som svært meningsfylt arbeid, og valgte å ta saker knyttet til dette også da jeg kom til RELIS. Det er jo givende å kunne gi informasjon og gode råd i ­komplekse saker, påpeker hun.
— Mange av de som sender inn spørsmål er redde for å ha skadet barnet som følge av legemiddelbruk, og de har i tillegg ofte fått motstridende svar andre steder. Totalen gjør dem svært engstelige. Da er det godt at vi i en stor del av tilfellene kan berolige spørsmålsstilleren, og det er beklagelig at den mest tilgjengelige informasjonen ofte er så restriktiv på tynt grunnlag. 

Ja vel, det var altså først og fremst ­farmasøyten i henne som trakk i retning av trygg legemiddelbruk for gravide og ammende. Hva med farmasifaget og den til nå relativt trange fødselen av en 3 + 2-­løsning, spesielt i Oslo?
— Jeg husker at dette ble debattert også da jeg ­studerte, og jeg gikk selv sammen med reseptarfarmasøyter som ønsket å bli mastere. De måtte jo i stor grad ta hele ­studiet på nytt. En 3 + 2-løsning tror jeg vil slå ut positivt for ­studentene – den vil gjøre studieløpet mer strømlinje­formet. Men, det vil nok bli utfordrende å skulle skreddersy en løsning som ikke går på bekostning av ­kvaliteten, ­dybden og bredden av det integrerte løpet. Jeg er på mange måter overrasket over at tankene om en slik ­studiemodell ikke har kommet før, men ser at det er en tøff prosess.

Vi har så vidt pirket i privatlivet til Lindland-Tjønn – hva foretrekker hun å gjøre når det ikke er spørsmål som skal besvares innenfor en gitt tidsfrist?
— Jeg har jo mannen min og snart tre barn, så det meste av tiden går jo til familien – den setter jeg aller høyest. Ellers har jeg alltid vært glad i å lese bøker, så jeg prøver å ta meg litt tid til det også.
— Det blir kanskje litt obligatorisk lesing, ettersom ­mannen i huset er forfatter?
— Ja, jeg er forpliktet til å lese det han skriver, og ­ettersom han også arbeider som bokanmelder er det god tilgang på nye bøker i huset.
Det er på sin plass å nevne at ­Brynjulf Jung ­Lindland-Tjønn blant annet har en ­Bragepris å vise til, så farmasøytens ­«hjemmebibliotekar» er nok et sikkert kort når det kommer til litteraturanbefalinger.
— Krim blir det ikke noe av, da velger jeg heller ­skjønnlitteratur, og med tanke på anmeldervirksomheten hjemme er den gjerne skrevet av nyere norske forfattere, avslutter Helle Lindland-Tjønn.

Journalisten som ble farmasøyt er ­strålende fornøyd med den faglige hyllen hun har havnet på, og har for tiden ingen planer om å utforske andre muligheter.

(Publisert i NFT nr. 5/2014 side 28–31.)