Kulissekunstneren

Pasientsikkerhetskampanjen er sparket i gang. På Oslo universitetssykehus (OUS) jobbes det sentralt med å lage en plan for hvordan sykehuset skal involveres i kampanjen. Dette er fortsatt ikke helt klart. Når det gjelder kvalitetsarbeidet generelt, ligger pleiernes rutiner og prosedyrer fortsatt på de gamle helseforetakenes egne nettsteder; noe på Ullevål, noe på Aker, noe på Rikshospitalet og noe på Radiumhospitalet. Hvilke skal de forholde seg til? Midt i virvaret sitter sykehusfarmasøyt Laila Irene Bruun og jobber med å koordinere felles kvalitetssystem.

— Vi er blitt så store og organisasjonen er ennå uoversiktlig, så vi strever med dette, men jeg er veldig optimist altså. Nå er vi på glid! sier en lettere fusjonstrøtt farmasøyt.

Ikke før var Rikshospitalet og Radium-hospitalet blitt ett og prosedyrene koordinert, før et par sykehus til skulle inn i unionen. Bruun har jobbet ved gamle Radiumhospitalet siden 2001. Og med kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid like lenge.

— Før ble mye av saksbehandlingen i pasientsikkerhetsarbeidet, avvikshåndteringen, tatt hånd om av et eget pasientsikkerhets-utvalg og meldingene kom på papir. I dag foregår det elektronisk og i linjen, det vil si at de som jobber direkte med pasientene samt deres ledere skal foreslå tiltak for å hindre at feilene oppstår igjen. Vi er nok generelt blitt flinkere til å se etter systemsvikten heller enn å legge skylden på enkeltpersoner i forbindelse med avvikshåndteringen, forteller hun.

— Hva er pasientsikkerhet?

— En slags risikoanalyse, å vurdere hvorfor avvik skjer i helsetjenesten. Finne systemfeilene og gjøre noe med dem.

— Er vi gode på det?

— Her ved Radiumhospitalet har vi jobbet jevnt og trutt med pasientsikkerhet i svært mange år, men jeg synes fokuset på det blir større i helsetjenesten generelt sett. Lederne, som har vært litt slappe tidligere, er i ferd med å våkne og involvere seg.

— OUS har for eksempel en direktør som legger tydelig trykk på pasientsikkerhets- og kvalitetsarbeid. Hun etterspør rapporter og legger til rette for bedre opplæring av de ansatte. Det er gledelig. Pasientsikkerhet er en måte å tenke på. Vi må tenke system, ikke personer.

— Finnes et perfekt system?

— Vanskelig å si – ikke i helsetjenesten, tror jeg. Rett og slett fordi det er så mange mennesker og mye skjønn involvert. Vi ser gjerne mot eksempelvis flyindustrien når vi utvikler egne systemer for pasientsikkerhet, en industri med en sterk sikkerhetskultur. Men feil skjer der også.

— Så når er pasientsikkerheten bra nok?

— Når vi unngår de virkelig alvorlige feilene, sier Bruun.

Men uansett hvor få feil:

— Vi kan aldri si at det er greit med ett dødsfall i året – dersom feilen kunne vært unngått. Dødsfall skjer og når alvorlige uheldige hendelser forekommer, kan det handle om systemsvikt. Det er ille. Heldigvis er det mye som går bra!

— Hva er kvalitet i helsetjenesten?

— Å oppfylle visse krav; at vi gjør det vi har bestemt oss for å gjøre. Følger prosedyrene vi har bestemt oss for, som videre vil fylle pasientens behov og de faglige kriteriene vi legger til grunn.

— Hva er egentlig forskjellen på pasientsikkerhetsarbeid og kvalitetsarbeid?

— De går hånd i hånd, men det er forskjell:Kvalitetssikring går på å skape gode, tydelige systemer og prosedyrer. Pasientsikkerhet er å analysere hvorfor det likevel går galt.

— Hva er farmasøytens spesielle ansvar i pasientsikkerhetsarbeid?

— Å være en god tilrettelegger. Gjøre legemiddelhverdagen til leger og sykepleiere enklere, hjelpe dem slik at de lettere kan gjøre legemiddelbehandlingen riktig. Nå lager vi for eksempel en legemiddelliste slik at de får oversikt over hvilke handelsnavn som skal brukes og en bytteliste slik at de vet hvilke som tilsvarer hverandre.

Som farmasøyt i Seksjon for legemiddelkomité og legemiddelsikkerhet ved OUS og som sekretær i sykehusets 16 personer store legemiddelkomité og involvert i flere av de ti underutvalgene får Bruun gjøre nok av det.

— Hva driver deg?

— Jeg har den morsomste farmasøytjobben noen kan ha! Jobber tverrfaglig, over hele sykehuset og har muligheten til å påvirke avgjørelser som har med legemiddelbehandlingen å gjøre. Det gjør jobben veldig variert og veldig spennende!

— Og så er det meningsfylt å få innblikk i hele behandlingsløpet til pasientene.

(Publisert i NFT nr. 2/2011 side 28–29.)