På rett hylle

Helsebiblioteket fyller fem år 6. juni, og siden januar 2007 har dette vært et av Åse S. Skjerdals faste tilholdssteder. En rekke begivenheter førte henne til Kunnskapssenteret, og Skjerdal forsto raskt at hun hadde kommet til rett sted.

— Jeg kom hit etter å ha vært gjennom både en sykmeldings- og en attføringsperiode. Det startet som et års arbeidspraksis via attføringen og engasjementstilling før det ble fast. Her stortrives jeg, det er rett og slett drømmearbeidsplassen, slår Skjerdal fast.

Er på vei
Helsebiblioteket har som formål å heve kvaliteten på helsetjenestene ved å tilby helsepersonell fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap.

— I hvilken grad vil du si Helsebiblioteket har klart å leve opp til formålet?

— Vi er på vei til å oppnå det. Fri tilgang til pålitelig og nyttig kunnskap er alltid et aktivt mål for oss, og det siteres ofte internt. Slik Helsebiblioteket fremstår i dag er det et nyttig oppslagsverk for de fleste grener innen helsevesenet. For oss er det å være oppdatert og praksisnært viktig, og selvsagt brukervennligheten.

Skjerdal påpeker at det er lett å finne mye informasjon på internett, hvilket gir redaktøren noe å bryne seg på.

— Vår utfordring er å finne det utvalget som er best for brukerne. Kvaliteten står øverst, altså «less is more», sier hun.

Åpenhet
— Ressursene i Helsebiblioteket skal, så langt vi har mulighet, være åpne for alle. Noen begrensninger finnes, men det blir stadig færre av dem. I tillegg er det viktig å minne om at alt er tilgjengelig for norsk helsepersonell og at det er gratis å logge seg inn, påpeker Skjerdal.

Biblioteket kan friste med blant annet gratis tilgang til de fem viktigste internasjonale medisinske tidsskriftene, beslutningsstøtteverktøy og legemiddeloppslagsverk som BNF Children og Lexicomp med Martindale, som er en vegg-til-vegg-løsning.

— Og ettersom vi ikke snakker om tepper betyr det?

— En database som dekker det aller meste av det du har bruk for. Vi er dessuten svært stolte av å kunne tilby McMaster-søk der det mest oppsummerte og kvalitetsvurderte finnes først, og det er vel verdt å merke seg at vi er et av få land i verden som tilbyr nasjonal tilgjengelighet til slike løsninger som Helsebiblioteket inneholder.

De første fem
— Kan du peke på spesielle utfordringer og gleder nå som Helsebiblioteket runder sine første fem år?

— Det har vært utfordrende å nå frem til alle brukerne og å få dem til å bruke nettet. Vi vet jo at det er strenge regler for nettbruk blant annet på sykehus, og her har nok Norge ligget litt etter i utviklingen. Ut over det kan det sikkert by på utfordringer for noen at mange av våre ressurser er på engelsk, men hovedutfordringen har nok vært å gjøre Helsebiblioteket kjent, vedgår redaktør Skjerdal.

Så over til gledene hvor både økende bruk og tilbakemeldinger står sentralt.

— Bruken øker stadig og vi får stadig tilbakemeldinger, de fleste gode. Vi er veldig glade for responsen vi får, kontakten med brukerne betyr mye for oss. Slik må det være, driver man nettside er man brukerorientert.

Den nettbaserte driften kan dessuten by på visse utfordringer, ifølge farmasøyten, som også har vekttall innen nettpublisering åvise til.

— Fag- og designhensyn på nettsiden kan ofte føre til debatt. Det er ikke tvil om at det er spesielt utfordrende å tilpasse et fagbibliotek til nett, og det er moro. Man kan gjøre originaldata tilgjengelig og legge til rette for at brukerne kan velge veien selv. Her slipper du å vente på at biblioteket åpner eller på veiledning. Vår utfordring er å lage gode lenker og å vedlikeholde dem. Lenkene må leve og være oppdaterte, og som nevnt er tilbakemeldingene det viktigste vi har. Takk til alle, sier Skjerdal.

Veien videre
— Jobben blir aldri ferdig, for kunnskapen utvikler seg stadig. Det betyr daglig overvåking og gjennomgang. Det er en konstant prosess, og i tiden fremover vil det være viktig å videreutvikle nettsidene og helst gjøre dem mer interaktive.

Redaktør Skjerdal er allerede i gang med videreutviklingen, som blant annet omfatter «Redaktørens tips».

— Her prøver jeg å finne skatter i Helsebiblioteket eller andre spennende nettsider. De tre nyeste tipsene rullerer på hovedsiden, og alle tips er tilgjengelige, forteller hun.

— Var du tidlig på nett selv?

— Nei, jeg vil ikke si det, men jeg har alltid vært interessert i faglig oppdatering og det lokket meg hit. Internett er utvilsomt fremtiden, og jeg har lært mye av det her.

Redaktøren
Åse S. Skjerdal er lykkelig i redaktørrollen.

— Jeg har topp kolleger og et ypperlig arbeidsmiljø. Her er man forunt å lykkes og heies frem, og jeg har hatt stor glede av å komme inn i et tverrfaglig miljø. Selv kan jeg bidra med et godt nettverk og fagfolk som kan rådspørres etter å ha jobbet i farmasien.

— Hvordan er redaktørrollen?

— Vi er to som har ansvar for emnebibliotek legemidler, en nettredaktør og jeg som er fagredaktør. Jeg er faglig ansvarlig for innholdet, og har redaktørplakaten og Helsebibliotekets retningslinjer som rettesnor. Oppgaven er å kvalitetssikre og finne pålitelig og relevant innhold som er oppdatert. Det betyr at jeg må følge med på hva som skjer utenfor Helsebiblioteket, få inn det nye og fjerne det utdaterte, forteller hun.

— Og du tilbyr viktige verktøy for farmasøyter?

— Legemiddeldata skal være lett tilgjengelig, både norske oppslagsverk, som kan søkes under ett i Helsebibliotekets spesiallagede legemiddelsøk, og internasjonale oppslagsverk som tilbyr det siste nye. Farmakoterapi har hovedvekten, og vi tilbyr et allsidig informasjonsbilde om legemidler som også omfatter lover, individuell tilpassing og et samfunnsfarmasøytisk perspektiv. Målet er en bred faglig belysning som skal være praksisnær i tillegg til å være en kilde til fordypning.

Allsidig
Som vi har vært inne på omfatter Skjerdals interesser langt mer enn legemidler. Et google-søk knytter henne blant annet til Valdres katolske forum.

— Jeg konverterte i 1982 og katolisismen er en viktig forankring i livet mitt. Det var ikke noe katolsk forum i Valdres den gangen, men det er det nå. Der har jeg blant annet vært med på å arrangere messer i en stavkirke, forteller hun.

Interessen for teologi og samfunnet rundt henne har også ført til engasjement i Katolsk Socialakademi for Norden og Dominikanerordenens legmannsgren.

— Målet med Katolsk Socialakademi er å være et diskusjonsforum i et større europeisk nettverk, og å gjøre katolsk sosialfilosofi og etikk kjent i samfunnet.Dette er en helhetlig og konsistent tenkning innen sosialetikken hvor mennesket alltid er i sentrum. Her er det en nokså ukjent side ved det katolske liv som skal gjøres kjent.

Skjerdal brukte god tid før hun valgte å konvertere.

— Jeg har erfart at det passer godt å kombinere tro og vitenskap innen katolisismen. De har samme kilde og er derfor ikke i noe motsetningsforhold. En sannhet er en sannhet uansett hvem som finner den. Disse to sidene ved livet beriker hverandre og det finnes en dynamikk mellom dem. Folk skulle bare visst hvor bra dette er, sier hun.

Og hun spiller orgel.

— Musikk er noe jeg brenner for, og jeg har glede av å spille orgel i St. Dominikus kirke. Jeg er kvakksalver på orgel og trøster meg med at jeg ikke er lønnet.

— Og hva med Agatha Christie og hen-nes giftmord? Har vi noe å frykte?

— Jeg har vært litt rundt og fortalt om hennes giftmord, og da har jeg alltid åpnet med å presisere at jeg holder mord som forkastelig. Men krimlitteratur kan være oppbyggelig. Her er det et tydelig skille mellom godt og ondt, den skyldige blir stilt ansvarlig for sine handlinger og det er i tillegg god trening for de små grå. Men, forfatteren må gi alle ledetrådene fra starten av. Så starter kappløpet mellom ham og leseren. Jeg kom over Christies giftmord i et engelsk farmasøytisk tidsskrift, og benyttet dette i min undervisning på Blindern, forteller Skjerdal.

Agatha Christie var som kjent sykepleier, og Skjerdal kan fortelle at hun hadde tilleggsutdanning innen farmasi. Hun har stor sans for Christies fantasi, miljøskildringer og stil.

— Hun avspeilet utviklingen innen farmasi fra ukritisk begeistring for legemidler i starten til skepsisen som vokste frem på 60-tallet. Christie har kun én farmasøyt som morder, og han er skremmende lik hennes fryktede lærer i praktisk farmasi, avslutter Åse Skjerdal, som mener det er viktig at farmasøyter ikke isolerer seg. Derfor jobber hun videre med en samfunnstilnærming i emnebiblioteket.

(Publisert i NFT nr. 5/2011 side 29–31.)