Vil løsne farmasøytsnippen

Hallvard har i hovedsak studert i Bergen, men det siste året av masteren er gjennomført i Oslo.

— Hvordan føles det å være i mål?

— Bra. Jeg tror det kommer til å gå i ett over i yrkeslivet. Nå har jeg en utdanning ingen kan ta fra meg, og samtidig nådd et viktig mål i livet.

— Hva med erfaringer fra studietiden?

— Studiestedene er ulike og det virker som om det  er lite samarbeid og erfaringsutveksling mellom dem. Det er synd. Ved en 3 + 2-løsning vil det være viktig at de ulike stedene bestemmer seg for hvilke spesialiseringsfelt de skal satse på. Universitetene må også være bevisst sitt ansvar ved at de påvirker hvordan fremtidens farmasøyter skal bli. De må ikke være redde for å tenke nytt.

Vigrestad har hatt en fin studietid, og aller best har han hatt det i utlandet.

— Miljøet i Bergen er veldig bra. Det er god kontakt mellom studentene og det faglige og administrative personalet som er åpne for tilbakemeldinger, men Bergen har en del utfordringer foran seg når det gjelder å forbedre studiet. Farmasistudentene deler blant annet en del fag med andre retninger, og man kunne jo alltid ønske at det var mer tilrettelagt. Jeg tror samtlige studiesteder i Norge bør se til England. Det halve året vi tilbrakte der var absolutt høydepunktet i studietiden. Universitetet i Nor­wich satser i stor grad på problembasert læring. Jeg mener man sitter igjen med mer ved å følge denne modellen enn ved den norske, som stort sett baserer seg på lesing. Generelt sett har alle godt av å komme seg ut en periode for å få nye impulser både faglig og personlig, mener Hallvard.

— Du ønsker deg mer løs snipp blant farmasøyter. Hva er bakgrunnen for dette?

— Jeg skulle ønske farmasøyter ikke tok seg selv så høytidelig og at de i større grad turte å si ifra og uttale seg uten å måtte ha fullstendig kontroll. Alt skal være kontrollert, og denne holdningen utvikles allerede i løpet av studietiden. Det har gjort meg både halvlei og redd for å bli slik selv. Dette var en av grunnene til at vi startet studentbladet Etiketten i Bergen. Tanken var at vi tidlig skulle få mulighet til medietrening og ikke minst ha et eget talerør. Faget har absolutt behov for flere fargeklatter, slår han fast.

— Hva tror du er årsaken til den reserverte holdningen?

— Det vet jeg rett og slett ikke, og jeg ser ingen grunn til at det skal være slik. Personlig savner jeg forbilder med en mer åpen holdning. Man må bli flinkere til å bygge hverandre opp og ikke være så redd for å drite seg ut eller bli upopulær.

— Hvor løs mener du snippen bør være?

— Det er en balansegang og skal selvsagt ikke gå ut over det man kan stå inne for, men jeg tror vi har mye å gå på.

Selv er han ikke redd for å uttale seg.

—  Det er store utfordringer innen private apotek, og jeg mener farmasøyten kunne gjort mer nytte for seg på andre arenaer som legekontor, kommunehelsetjeneste og sykehus. I apotek dreier det seg for mye om salg og inntjening. Man må være på vakt, så det ikke går ut over kvaliteten.
Lederrollen tiltaler ham.

— Foreldrene mine har vært ledere innen helsevesenet, og jeg har vel hatt det med meg selv helt fra fotballbanen da jeg var liten. Det ble mer system over det da jeg tok befalsskolen, og så har jeg jofått prøve meg som leder av studentforeningen Generica i Bergen og som redaktør i Etiketten. Det er nok årsaken til at jeg i år meldte meg på Adeccos sommerjobb­konkurranse hvor man kunne vinne konsernsjefjobben for en måned. Leder­rollen er innmari kul, og jeg er overrasket over at jeg  endte som topp ti blant 2300 søkere. Jeg har lært mye av prosessen og mener folk må være klar over at studier bare er en plattform. Kunnskapen man har tilegnet seg kan overføres til en rekke områder.

Fra august er Hallvard å finne på Sjukehusapoteket i Bergen hvor han har et års vikariat. Så blir det kanskje studier igjen.

— Jeg ser for meg å studere mer helseøkonomi eller administrasjon og ledelse senere.

(Publisert i NFT nr. 6/2011 side 30–31.)