Farmasøyt med skrivekløe

— Virkeligheten kan sees på fra mange synsvinkler uten at én synsvinkel er mer riktig enn en annen. Dette gjelder også den medisinske virkeligheten. Jeg er opptatt av at vi som farmasøyter får fatt i legemiddelbrukerens virkelighet og inntar legemiddelbrukerens perspektiv, sier hun.

I store deler av livet har tall fanget Frøylands interesse. Nå har tallene i større og større grad blitt byttet ut med bokstaver. Men hun har aldri drømt om å gi ut en bok, forteller hun.

— På samme måte som man bør trene litt hver dag, bør man også skrive litt hver dag. Å skrive gir en indre ro og er en hjelp til å strukturere tanker og erfaringer, sier hun.

Resultatet av Frøylands tanker og erfaringer har det nå blitt bok av: Legemiddel­samtalen og klinisk kommunikasjon. Boken er tilgjengelig i bokhandelen i disse dager.

— Det hele startet med en kurspakke vi utviklet på Diakonhjemmet Sykehusapotek i 2006–2007. Sammen med kollega Kirsten K. Viktil skrev jeg heftet Fra monolog til dialog som ble benyttet i forbindelse med disse kursene. Etter mange kurs og dertil hørende erfaringer ønsket jeg å lage noe mer. Jeg har selv savnet litteratur på feltet, og håper boken kan være et bidrag til farmasøyter – både studenter og ferdig utdannede og andre helsearbeidere. Jeg håper boken kan være til nytte i møte med legemiddelbrukeren.

Med støtte fra Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi og fra Diakon­hjemmet Sykehusapotek var også det finansielle på plass. Det ferdige produktet byr i Del 1 blant annet på grunnlagstenkning rundt legemiddelsamtalen.

— Jeg har erfart at grunnlagstenkningen ofte mangler. Det praktiske kan nok være på plass hos mange, mens selve fundamentet eller den ideologiske forankringen kan være fraværende. Kapittel 2 i boken handler om språk og språkets funksjon som uttrykksform. Legemiddelsamtalen handler om å skape en felles forståelse mellom legemiddelbruker og helsearbeider omkring legemiddelbruk. Hva vi sier og hvordan vi uttrykker oss kan være avgjørende. Språk er grunnleggende. Sykdom og sykdomsforståelse i et multikulturelt perspektiv og hvordan dette påvirker oss omtales i kapittel 3, mens kapittel 4 om anerkjennelse og autonomi utgjør hjertet i boken. Ulike samtaleformer, samtaleteknikker, samtaler via tredjeperson og følelser som kan oppstå både på forhånd, under og etter legemiddelsamtalen hos farmasøyter og helsearbeidere er andre områder som belyses i boken.

— Ut over dette gir boken ti konkrete, praktiske tips til hvordan legemiddelsamtalen kan utføres.

— Dette må ha vært litt av et puslespill?

— Helt klart. Puslespillet har handlet om å få inn perspektiver fra det mangefasetterte samfunnet vi lever i. Eksempelvis hvordan forstå sykdom i et multikulturelt perspektiv? Plutselig ble jeg opptatt av referanser. Etter å ha tittet i en annen bok, og oppdaget at den hadde over åtte hundre referanser, ble jeg nedslått, men det viste seg etter hvert at det heller ble vanskelig å begrense referanselisten fordi de tverrfaglige perspektivene gir så mange nye måter å tenke og forstå vårt eget fag på.

— Er du systematisk?

— Det kommer an på hvem som definerer. Arbeidet har gått greit, og dette har vært noe av det morsomste og mest lærerike jeg har gjort. Derfor kan jeg anbefale det. Jeg har vært så heldig åha mange lesere underveis, og det har vært av stor betydning. Alle involverte fortjener en stor takk! Man kan også bli desillusjonert av å få kommentarer i løpet av skriveprosessen, men jeg har forsonet meg med å gi ut en bok som ikke er perfekt.

— Perfeksjonist?

— Nei. Det er en merkelapp som typisk ikke passer på meg. Da ville jeg aldri skrevet en bok.

Tilbakemeldingene kom allerede før boken var i trykken.

— Jeg fikk en telefon fra Universitetet i Tromsø hvor man har valgt å ta inn boken som pensum til farmasistudenter, det synes jeg var hyggelig. Håpet er selvsagt at den plukkes opp av de andre høgskolene og universitetene også.

— Har du fått «bok på tann»?

— Det har jeg. Denne må revideres fordi alt endrer seg så raskt. Vi forstår verden og hverandre på stadig nye måter. Men man bør skrive litt hver dag, våge å formulere seg. Det kan være skummelt, blant annet fordi alle tolker tekst forskjellig.

— Stolt?

— Det har vært en indre motivasjon som har drevet meg. Prosessen har gitt indre glede, og jeg tror ikke jeg hadde fått det til dersom jeg var ytre motivert. Det er engasjementet som driver meg. Jeg mener legemiddelsamtalene vi farmasøyter kan ha, er viktige både for legemiddelbrukerne, for oss som fagpersoner og for samfunnet.

— Hva er det som engasjerer?

— Jeg har hatt mange legemiddelsamtaler selv og sett hvordan legemiddelbrukeren oppfatter situasjoner og hørt deres tanker og bekymringer knyttet til medisinbruk. Det har gjort et sterkt inntrykk på meg. Og jeg ønsker inderlig å være i dialog med legemiddelbrukeren om dette. Hvor skal ellers legemiddelbrukeren henvende seg med spørsmålene sine, bekymringene sine, tankene sine? Jeg håper at legemiddelbrukerne kommer til farmasøyten med disse problemstillingene. Det er ved å få fatt i legemiddelbrukers tanker, erfaringer og ideer rundt legemiddelbruk, at vi best står rustet til å danne en felles forståelse med legemiddelbruker og samtidig avdekke, forebygge og løse legemiddelrelaterte problemer. Det er et faktum at en tredel av legemiddelbrukerne opplever å ha bekymringer knyttet til legemiddelbruken. Dette kan vi gjøre noe med. Jeg mener det hviler et stort etisk ansvar på farmasøyters skuldre. Vi er etisk forpliktet til å bidra inn i samtalene om legemidler.

Frøylands engasjement har også et større samfunnsperspektiv.

— Jeg ønsker å bidra, og både ser og leser blant annet hvor mye feilbruk det er av legemidler. Vi må holde fast ved at legemidler stort sett virker etter intensjonen, men det er også mange feil, bivirkninger forbundet med dem.

Boken har som nevnt en tverrfaglig tilnærming, og favner områder innen filosofi, psykologi, psykiatri, religion og medisin.

— Målet har vært å integrere noen av perspektivene fra disse fagområdene inn i boken. Personlig har jeg stor sans for tverrfaglighet. Vi må åpne opp og ikke være så kategoriske i våre snevre fagområder. Det gir nye innsikter å se ting i et større perspektiv. Tverrfaglighet bringer med seg en dypere forståelse, slår Frøyland fast.

— Jeg har samtidig stor respekt for andres fagområder, noe jeg påpeker i bokens innledning, legger hun til.

Når neste bok ført i pennen av Hilde Frøyland foreligger er usikkert, men hun viltrolig fortsette å holde pennen varm en stund fremover, samtidig som hun kjenner et slags vemod over å sette punktum for Legemiddelsamtalen og klinisk kommuni­kasjon.

 (Publisert i NFT nr. 7–8/2011 side 23–25).