Britt Wolden

Alder: 54 år

Sivilstand: Gift

Utdanning: Cand.pharm. fra UiO og MBA fra BI

Stilling: Seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Fremtidens legemiddel: Fremtidens legemiddel må være det eller de lege­midlene som er spesielt tilpasset mitt behov som legemiddelbruker. For å komme dit må blant annet leger og farmasøyter i mye større grad jobbe sammen.

Faglig forbilde: Min første leder i farmasien, Ingrid Wiik. Hun er mitt forbilde både faglig og som leder.

Hvorfor jeg ikke er NFF-medlem: Jeg meldte meg aktivt ut da jeg jobbet i Vitus­apotek. Etter min oppfatning var ­foreningen bakstreversk når det gjaldt nye initiativ som ble tatt, og jeg mente derfor det var galt å være medlem av en forening som nærmest motarbeidet oss.

Hvorfor jeg ble farmasøyt: Det har flere årsaker. Jeg var veldig glad i naturfagene matte, fysikk og kjemi, og det tiltalte meg å jobbe med helse – det føltes meningsfylt. Litt tilfeldig var det også. Jeg søkte på farmasi, kom inn og tenkte jeg skulle gi faget en sjanse. Jeg trivdes fra første stund.

Aktuell som: Farmasidagene-arrangør.

Seniorrådgiveren, farmasøyten og styrelederen for Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS) mener de forestående Farmasidagene har mye å by på.

— Det er flere ting på flere plan jeg ser frem til, men noe av det aller viktigste er at Farmasidagene er en uavhengig møteplass for de som jobber i og har tilknytning til faget. Her treffer man kolleger man ikke ser til daglig, og dagene er derfor viktige for det kollektive samholdet, mener Wolden.
Årets utgave av Farmasidagene avholdes under tittelen «Fremtidens helsetjeneste – en farmasøytisk revolusjon?».

— Vi har med vilje satt det litt på spissen for å fange alles interesse. Det viktige er alle endringene innen helsevesenet, særlig samhandlingsreformen, og her må ­farma­søytene komme på banen. Rollene i ­fremtidens helsevesen blir ikke gitt oss, vi må ta dem selv, ­understreker hun.
Wolden mener det er viktig å vise dette ­aktivt ved å blant annet trekke frem gode eksempler på farmasøyter som allerede bidrar utenfor de tradisjonelle virkeom­rådene.

— Farmasøyten skal være en naturlig samarbeidspartner i helseteam, i sykehus og i primærhelsetjenesten i de enkelte kommunene. Og så må vi ikke glemme legemiddel­industrien – her har farmasøytene mye å gi i mange ulike funksjoner. Vi må bruke muligheten Farmasidagene gir oss til å styrke selvtilliten vår.

Seniorrådgiveren understreker at det eksisterer et generasjonsskille innen faget på dette området.

— Kanskje snakker jeg litt for egen ­generasjon når det gjelder manglende ­selvtillit. Det er kjempegøy å se de unge farmasøytene som har fått annen ballast via utdanningen. De står frem og tar ansvar, det ser veldig bra ut.

— Farmasidagene handler også om å holde kontakt og være sosial. Her gis det anledning til å være uenig og diskutere. Alle innen farmasien som ønsker utvikling hører hjemme her, legger hun til.

Hvordan er Farmasidagene viktig for henne personlig?

— Jeg er kjempeglad i faget, et flott fag som gir utrolig mange muligheter.

Det er gøy å høre om alt som skjer og veldig ­koselig sosialt. Farmasidagene er et must for meg som farmasøyt. Samtidig er det viktig å få frem at arrangementet er et resultat av en kjempemessig dugnads­innsats fra programkomiteen. Folk stiller opp og gir av sin dyrebare tid, og resultatet er et spennende program som favner alle deler av faget, sier Wolden, som håper på både oppslutning og tilbakemeldinger i ­forbindelse med arrangementet.

— Det er viktig at folk sier fra hvis det er noe de ønsker annerledes. Vi i Selskapet er veldig lydhøre.

— Hvor kommer dette dype faglige ­engasjementet ditt fra?

— Farmasien har gitt meg så utrolig mye av spennende arbeid og opplevelser. Samtidig opplever jeg at det er veldig ­meningsfylt, og har fått møte mange flotte mennesker og kolleger.

— Du trives med å være til nytte for andre?

— Jeg liker å være med og påvirke. Føler det inspirerende å jobbe med mennesker og se hva vi kan få til sammen, og så har jeg vel en del energi.

— Viktig at det dreier seg om helse?

— Er ikke helsen hva det dreier seg om da? Det å ha et godt liv er å ha god helse på alle plan. Et stort bidrag til dette ligger i farmasien fra industriens nyvinninger til apotekene som bidrar til riktiglegemiddelbruk.

Wolden har vært sjef og direktør den største delen av yrkeskarrieren.

— De som ansatte meg som sjef første gang var modige. Det hele var litt tilfeldig. Ingrid Wiik sluttet i Nycomed (eller Nyegaard & Co som det het den gangen) og jeg ble konstituert i stillingen etter henne som leder i Farmasøytisk Forsøksavdeling. Dette varte et års tid, og de fant rett og slett ikke den rette etterfølgeren og jeg fikk sjansen. Jeg syntes det var kjempegøy og en utrolig mulighet som jeg prøvde å gjøre det beste ut av, godt hjulpet av min leder og mine kolleger. I ettertid ser jeg at jeg hadde hatt godt av noen flere år ved «lab-­benken». Det er viktig å kjenne følelsen av å være på gulvet, en erfaring jeg har lite av og dermed må hente fra andre, vedgår hun.

Om årets hovedtema på Farmasidagene har Wolden følgende tanker:

— Først og fremst må vi få frem mulighetsbildet for farmasøyter. Vi har en tendens til å være litt navlebeskuende, og jeg mener det er viktig å løfte blikket og se mulighetene, særlig når det gjelder samarbeid og føringene fra myndighetene. Her må farmasøyter ta initiativ. Det er selvsagt lett å si og vanskeligere å gjen­nomføre i det ­daglige. Farmasidagene gir anledning til å bygge nettverk ved å høre foredrag og ­diskutere. Jeg håper dette kan være til inspirasjon, både til mer av det gode arbeidet som allerede gjøres og til å utvide den faglige horisonten og det faglige ­perspektiv.

— Hvor kommer spørsmålstegnet fra i tittelen? Skal ikke farmasøyter ta sine naturlige plasser i alle samfunnsnivå?

— Jo. Det var faktisk en styrediskusjon om spørsmålstegnet. Vi farmasøyter er kanskje litt lite modige og rampete. Tittelen kunne stått fint uten dette tegnet.

— Vanskeligere med utropstegn?

— Ja, slik det ble er det en tittel alle kunne enes om.

— Var du for eller mot spørsmålstegn selv?

— Jeg var nok mot.

Farmasøyters forsiktighet er kjent, og Wolden har klare tanker knyttet til dette.

— Det blir helt galt å bare ta dette i negativ forstand. Ryddighet, ordentlighet og ­yd­myk­het er gode egenskaper vi skal være stolte av. Generelt er vi nok litt for forsiktige. I ­tillegg er vi en liten profesjon, få i antall, noe jeg tror er en del av forklaringen på hvorfor vi oppfattes som vi gjør. Det betyr igjen at vi må rope litt høyere for å nå frem med våre synspunkter. Jeg synes også vi bør bli ­flinkere til å støtte hverandre på tvers av ulike arbeidsfelt. Det er lett å angripe ­fremfor å si «så flott det er, dette du har gjort». Vi må heie på de som gjør noe bra, det gjør vi på Farmasidagene hvor vi ­trekker frem gode forbilder.

Farmasidagene starter med et satellittsymposium som har fått tittelen «Penga eller livet – hvordan verdsettes et liv?». Wolden forklarer:

— Det er blitt en tradisjon å starte med et satellittsymposium som retter søkelyset mot ett tema. I år er dette helseøkonomi. Penger versus helse får mye oppmerk­somhet om dagen, og det dreier seg ofte om prioriteringsdiskusjoner. Prioriteringer er viktig, og det samme er det at vi som faggruppe setter oss inn i disse vanskelige dilemmaene.

Temaet stoogså på programmet i fjor, men på grunn av endringer i siste liten valgte man å gjenta det på årets farmasidager.

— Pågangen viser seg å være bra. Foreløpig har påmeldingen av foredrag til de ulike sesjonene gått av seg selv, så dette er i rute og programmet fylles, sier Wolden.

Noen strukturelle endringer har det også blitt på Farmasidagene.

— I år vil ikke alle sesjonene gå på likt. Dermed har man mulighet til å følge flere. Dette har vi gjort etter å ha fått innspill fra deltakere.

— Hvordan benyttes Farmasidagene til å profilere faget overfor beslutningstakere, ­politikere og folk flest?

— Et område hvor vi ennå har kommet til kort er mediestrategi, her må vi stå på! Vi bruker det vi har, sender pressemeldinger og benytter de vanlige kanalene. I år har vi tatt initiativ overfor pasientforeninger og lokalpresse på de stedene viktige farmasøyter som holder innlegg kommer fra, forklarer hun.

Når det gjelder det helsepolitiske området kan Wolden og NFS skilte med besøk av både helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og Bent Høie, leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

— Vi har fremdeles noen steg å gå på dette området, men det dreier seg om langsiktig og nitid arbeid. I løpet av de seneste årene har farmasien og farmasøyter kommet mer på agendaen.

— Er det plass til stort mer enn farmasi i livet ditt?

— Ja, jeg er et friluftsmenneske som liker å holde meg i form. Det gjør jeg ved å jogge litt, og så er jeg veldig glad i å gå på ski. I tillegg liker jeg å lage mat, og jeg elsker kokebøker, forteller Wolden.

— Og da serverer du helst?

— Det hyggeligste er å lage tapas i alle mulige varianter. Da kan man sitte lenge ved bordet og drikke god vin uten at noen må stå for serveringen. Alle tar ansvar for seg selv. Ellers er høsten favorittsesongen med flotte råvarer som lam, sopp og bær.

Hvorvidt det blir tapas og god vin i forbindelse med Farmasidagene vites ikke, men at Britt Wolden vil være hjertelig til stede tør vi slå fast. For henne er dagene tross alt et must.

(Publisert i NFT nr. 10/2011 side 27–29.)