Byggherren i bransjeforeningen

Ny stol i ny organisasjon. Vi spør Lund hvordan det føles.

— Det føles veldig uvant å måtte sette seg inn i et så stort område som det Apotek­foreningen er engasjert i. Det er et stort ­landskap, men jeg føler meg veldig godt ­ivaretatt av mange dyktige og kompetente personer både i og utenfor organisasjonen. Jeg har fått mange hyggelige hilsener, sier Lund.

Etter å ha vært byggherre i sykehusapotekenes organisasjon, hvor han har vært med på å ansette så å si samtlige av medarbeiderne rundt seg, er det nå tid for å bryne seg på nye oppgaver for Oslo-gutten.

— Det er først når du har byttet jobb det går opp for deg hva det faktisk innebærer. Nå må jeg reetablere meg i en ny organisasjon. Tiden var inne for å gjøre noe annet, og jeg gikk fra Sykehusapotekene HF frivillig, forteller han med et lite smil.

Lund setter pris på nye utfordringer, noe det er nok av i Apotekforeningen som driver i et vidt virkefelt.

Direktøren kjenner foreningen godt etter sin tid i organisasjonens styre. Gangene, kontorene og staben har han derimot måttet gjøre seg kjent i og blant etter å ha inntatt kontoret.

— Styrerollen gjorde at jeg visste hva jeg gikk til, og jeg har trivdes godt i styret hele tiden. En av de store forskjellene er at jeg nå opplever at tilgjengeligheten til styremedlemmene er krevende utenfor styremøtene, med dette er ukomplisert.

— Du er glad i å bygge organisasjoner?

— Ja, det er jeg. Følte ikke at jeg var ­ferdig med byggingen i sykehusapotekene, men hadde lyst til å gjøre noe nytt. Det var godt for både meg og organisasjonen at det ble et skifte nå.

— Hva med ditt nye byggeprosjekt, Apotekforeningen?

— Byggeprosjektet dreier seg om å etablere og dokumentere den kompetansen vi ­sitter med i distribusjonskjeden via apotek. Denne må settes bedre i sving for deg og meg når vi skal bruke legemidlene våre. Hva utdanner vi farmasøyter og ­apotekteknikere til? I dag forsvinner de bak kosmetikk og ­kosttilskudd. Det er skum­melt, vi blir gradvis marginalisert, slår Lund fast.

Direktøren mener faggruppene derfor må dokumentere at de er en del av løsningen innen fremtidens helsetjenester.

— Jeg har stor tro på å delegere ut fra spesialisthelsetjenesten, slik det legges opp til i samhandlingsreformen. Farma­søytisk kompetanse må tas i bruk på en bedre måte, og vi må samarbeide med flere aktører om dette, spesielt legeforeningen.

— Hvordan er forholdet til legeforeningen?

— Lokalt finner man gode løsninger, sentralt låser posisjonene seg. Jeg skjønner det ikke og er nysgjerrig på hvorfor det er slik.

— Er legene flinkere til å hegne om eget fag?

— Ja. I tillegg står medlemmenes interes­ser og kompetanseutvikling sentralt for dem. De sender regning på tjenestene sine mens vi tar det via produktene. Dette gjør at vi stadig blir møtt med at vi er kommersielle aktører. Farmasøytens oppgaver er helsetjenester, og vi må nå diskutere oss frem til en løsning som bidrar til å forankre denne oppfatningen, ­understreker Lund.

Den nyansatte direktøren etterlyser virkemidler for å tallfeste legemiddelområdet opp mot noe annet enn kostnader på høyerepolitisk nivå.

— Det som mangler på vårt område er en kvalitetsindikator for riktig legemiddelbruk. Bevissthet rundt dette vil gjøre det lettere å ta i bruk farmasøytisk kompetanse. Da kreves det også at helse- og omsorgsministeren anser dagens feilbruk av legemiddel som ­uakseptabel.

— Er apotekbransjen så ryddig og vel­fungerende at den ikke blir hørt?

— Jeg tror det. Farmasøyter er veldig ­tilpasningsdyktige, og dersom du mener at vi er i ferd med å være med på en reise hvor vi nærmer oss et irreversibelt punkt der systemet kan bygges ned, er du nok inne på noe. «Hvor mange farmasøyter trenger vi?» er et spørsmål som ikke er langt unna. Økonomien tilsier at du ender opp med en minimums­kompetanse i apotek innen legemiddel­området mens pengene tjenes på andre varer.

Lund mener rammebetingelsene myndighetene tilbyr apotekbransjen bidrar til en ­glidning i negativ retning.

— Marginaliseringen er et faktum. Spørs­målet er når det gjør så vondt at det skjer noe. Det er en utfordring å rekruttere farmasøyter og apotekteknikere til en bransje hvor de ikke gis forutsetninger til å ta i bruk sin faglige ­kompetanse.

— Sykehusapotek har høyere status?

— Ja, både faglig og med tanke på arbeidstid. Det er selvsagt veldig motiverende for farmasøyter å være en del av tverrfaglige team, slik arbeidet i sykehusapotekene gir mulighet til.

Per Torgeir Lund gir deg ikke mange treffene om du googler ham.

— Er du en veldig privat person?

— Jeg er forholdsvis bevisst på dette, og kanskje jeg har klart å slippe unna Google? Min tanke har vært at dersom det ikke er behov for å bruke min person i en sak lar jeg det gjerne være, jeg er ikke spesielt glad i oppmerksomhet.

— Men det ryktes at du er glad i musikk, gjerne av det tyngre slaget?

— Nja, det må være fra gamle dager. Jeg liker mye musikk og er ganske altetende, men det var vel en periode hvor blant annet White Snake var blant favorittene, innrømmer ­direktøren.

— Jeg var veldig musikkinteressert i ungdoms­tiden og hadde greie på alt som rørte seg, kanskje mye takket være at jeg kjørte drosje i studietiden.

— Har du behov for å koble av fra jobben?

— Jeg har jobbet så lenge som leder at jeg generelt har lært meg teknikker for å koble av fortløpende. Det innebærer blant annet å være flink til å legge fra seg jobben i helger og­ ­­­ferier. Slik må det være, hvis ikke blir man utbrent. Lederposisjonen kan være ensom. Mens alle andre har noen å gå til når det blir tøffe tak, stopper det hos lederen, men jeg klager på ingen måte – det er kjempemoro å være leder og ha den påvirkningsmuligheten det gir.

— Andre interesser da?

— Vel, jeg liker å hogge ved. Det kom ­snikende på meg. Å drive med ved og ha en enkel hytte er bra. Jeg ler av meg selv når jeg holder på med dette og kjenner igjen min egen far. Hadde jo aldri trodd jeg skulle utvikle denne interessen for noen år siden, men slik er det blitt.

— Og hytta?

— En enkel tømmerkoie i Gjerdrum hvor jeg fyller på med ved og legger den istabler.

— Miljøskade fra apotek?

— Det kan hende. Jeg prøver å fjerne meg fra det erketypiske ved farmasien, men klarer det nok ikke helt.

Vi kommer ikke unna Apokjedens klage på sykehusapotekene til ESA. Hvordan ser Lund på denne saken fra sin nye stol?

— Dette har ikke vært en sak for Apotek­foreningen, men jeg ser på den som et spen­nende insitament for sykehusapotekene og helseforetakene til å tenke gjennom hvordan de vil løse sine farmasøytiske tjenester i fremtiden. Jeg håper saken kan være en katalysator i dette arbeidet.

Direktøren innrømmer at han nok ikke hadde sagt opp sin stilling i Sykehus­apotekene HF dersom saken hadde kommet på bordet tidligere, men det vil han helst at NFT ikke skriver. Vi tar derfor heller opp ­apotekenes omdømme.

— Det er helt klart en av våre største ­styrker, her er det orden og kompetanse.

— Hva med utviklingen videre?

— Vi må ha rammebetingelser som gjør det mulig å bevare dette. Et av tiltakene vi iverksetter er å være mer synlige i media. Det kommer om kort tid en TV-kampanje knyttet til dette. Vi må legge handling i det å ha kompe­tanse i apotek, og jeg er derfor veldig glad for å ha kommet inn i Apotekforeningen nå som vi har blitt enige om å satse på kompetanse­senteret. Dette er bygging og et viljesuttrykk fra bransjen, slår Lund fast.

Han legger til at kompetansesenteret på sikt forutsetter at man har råd til å ha ansatt kompetanse i apotek.

— Vi må også utvikle oss i forhold til hva vi tilbyr, sier direktøren.

Ved å sette søkelys på pasientsikkerhet og kompetanse håper Lund å åpne ­myndig­hetenes øyne.

— E-resept blir en grunnleggende forut­setning for å jobbe med pasientsikkerhet, og her må bransjen synliggjøre den farmasøytiske kompetansen. Per i dag ­halter det i finansieringssystemene. Myndig­hetene ser nok for seg muligheten til å spare, mens det riktige vil være å satse. Apotek er et utrolig ­tilbud, faktisk for godt til å være sant, men vi blir usynlige og man ender opp med en ­langsom marginalisering, advarer han.

Allikevel ser den nyansatte direktøren lyst på fremtiden.

— Jeg er optimist og sikker på at vi kan skape noe i fellesskap, særlig sammen med NFF. Min jobb er å foreslå for kjedene hva de skal samarbeide om, en morsom oppgave, i tillegg til at jeg skal arbeide for faglig gode rammebetingelser.

— I hvilken grad mener du apotekbransjen blir hørt i den helsepolitiske debatten?

— Mitt inntrykk er at apotek har veldig lav oppmerksomhet. Bransjen rusler og går. Uten å jamre må vi forklare at vi tilbyr et system som utgjør en betydelig ressurs, frykten er at vi ender som kun en distribusjonskanal. Hvor blir det da av den farmasøytiske kompe­tansen? I dag er legemidler en trafikkskaper i apotek, mens man tjener penger på salg av andre varer.

— Hva kunne du ønske deg fra myndigheter og politikere?

— At myndighetene åpner for en diskusjon om hvordan man skal bruke farmasøytisk kompetanse til beste for pasientene, gjerne sett i lys av samhandlingsreformen og arbeidet med pasientsikkerhet, sier direktør Per T. Lund, tidligere førstestemme på B-kornett i Bekkelaget skolekorps, somellers ser frem til å stable mer ved på hytta om en fjorten ­dagers tid.

(Publisert i NFT nr. 11/2011 side 27–29.)