Ingrid Lunde Steen: Drømmejobb og gode løpesko

Praten med RELIS-leder Ingrid Lunde Steen skjer på Slabberas – kaféen i næringsbyggkomplekset Teknobyen, lokalisert ved forskningsmiljøene NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital i Trondheim. Her, bak fasaden til Trondheim Sporveis vognhall på Dalsenget, holder også RELIS Midt-Norge til. Veien dit gikk på skinner når hun først fant retningen etter en tur på et akademisk sidespor.

Ingrid Lunde Steen deler gladelig tanker og erfaringer med NFT om både jobb og karriere – og litt om livet ellers. Man merker fort at hun ikke er en typisk representant for uttrykket «træg trønder». Blant annet løper hun til og fra jobben – hver dag.

— Det må skje noe, og jeg er redd for stillstand. Jeg trives med travelhet og tempo, men det må være balanse mellom jobb og fritid. Livet er mye mer enn jobben.

På skinner inn i farmasiens verden

Lunde Steen har ledet RELIS Midt-Norge siden mars 2023. Da hadde hun allerede jobbet der i sju år som legemiddelrådgiver. RELIS – regionale legemiddelinformasjonssentre – er tilknyttet de klinisk farmakologiske fagmiljøene ved universitetssykehusene i alle de fire helseregionene. Ved RELIS Midt-Norge leder hun en gjeng med fem farmasøyter, to leger og en IKT-koordinator.

— Vår hovedoppgave er å bidra til rasjonell og riktig legemiddelbruk gjennom  produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. I tillegg til å gi helsepersonell hjelp i legemiddelspørsmål, utfører vi legemiddelovervåkning og vurderer bivirkningsmeldinger fra helsepersonell. Dessuten tilbyr vi undervisning, to årlige fagseminar, KUPP – Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter og driver publikumstjenesten Trygg Mammamedisin.

RELIS-sentrene finansieres over statsbudsjettet, og Direktoratet for medisinske produkter er tilskuddsforvalter på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Lederen av seksjonen i Midt-Norge vokste opp på Byåsen i Trondheim. Etter videregående skole ble det både jobbing i barnehage og et utvekslingshalvår med ex.phil. og spansk på Castros Cuba for henne. Hun var deretter åpen for å studere alt fra geologi og meteorologi til ulike studier ved NTNU, politi og farmasi.

— Min far var en pådriver for at jeg skulle studere ved NTNU, slik han selv har gjort. Så da ble det i alle fall ikke det … Det endte med at jeg flyttet til Oslo, hvor jeg jobbet på Burger King og Deli de Luca samtidig som jeg tok kjemi og fysikk mens jeg ventet på å komme inn på farmasistudiet på Blindern.

Planen gikk på skinner, og det ble studiestart i 2006. Med masse apotekarbeid underveis i studiene og en master i farmakogenetikk fra 2011 i lommen, gjorde Lunde Steen sitt inntog i farmasien.

Akademisk sidespor

— Jeg trivdes spesielt godt under arbeidet med masteren og hadde fantastiske vei-
ledere i Sara Bremer og Stein Bergan. Forskning ga mersmak, og etter et halvår på Vitusapotek Jernbanetorget dukket det opp en stipendiatstilling ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Jeg søkte, og grep forskningsmuligheten begjærlig da jeg fikk den.

Men akademia viste seg å bli et sidespor for Lunde Steen. Etter to år med forskning på immunosuppressiv behandling hos nyretransplanterte, ga hun opp drømmen om doktorgraden.

— Selv om jeg var i et sosialt og fantastisk fint forskningsmiljø, ble det lange dager på laben. Jeg fikk litt nok av Western blot, pipetter, nyrebiopsier og labarbeid. Dessuten er heller ikke kombinasjonen «doktorgrad + flink pike» særlig god. Det er egentlig ingen grenser for når arbeidsdagen er ferdig. Du kan alltid gjøre mer. Jeg følte det litt som at «jo mer innsats, jo bedre», og kjente ofte på at jeg burde ha strukket meg enda lenger. Jeg slet med å finne balansen mellom jobb og fritid, og innså at akademisk forskning ikke skulle bli min vei. Jeg savnet å ha flere mennesker rundt meg, og jeg ønsket mer faglig bredde. Dermed overrasket jeg meg selv, og ga meg faktisk midt i doktorgradsløpet.

I denne situasjonen prøvde Lunde Steen å overtale seg selv til å se på doktorgradsstipendiatet som en jobb hun skulle trives i, og at det er helt «innafor» å bytte jobb, også midt i et doktorgradsstipendiat. Men hun liker ikke å gi opp.

— Det var et nederlag der og da, og vanskelig å innse at jeg ikke mestret å fullføre doktorgraden. Jeg slet også litt med tanken på at de to årene jeg hadde brukt på dette skulle være bortkastet, og tenkte mye på hva jeg skulle bruke denne erfaringen til etterpå. Men jeg fikk i alle fall en mye større bevissthet rundt hva jeg trenger og hva jeg passer til.

Diktatorisk lederstil 

Etter det halvgåtte doktorgradsløpet passet det derfor godt å gå over til sykehusapotekenes verden for Ingrid Lunde Steen. Først som nestleder for varesalg privat på Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet. Etter noen måneder i jobben ble stillingen som avdelingsleder i samme avdeling ledig. Større lederansvar fristet for Lunde Steen.

— Lederansvar tilfører en ekstra dimensjon, og jeg valgte å søke. I forbindelse med søknadsprosessen måtte jeg blant annet gjennom en personlighetstest. Her fikk jeg meg en overraskelse – testen viste at jeg hadde en tendens til å lede på en diktatorisk måte. Men gjennom samtaler med rekrutteringsselskapet kom vi frem til at årsaken til at testen viste denne tendensen, hang sammen med at jeg har en god evne til å ta beslutninger – også om ikke alle er helt enig. Jeg har evnen til å skjære igjennom for at ting skal skje. Det kan være dette som slo litt hardt ut. Testen var bevisstgjørende, men jeg verken tror eller håper at jeg har en diktatorisk lederstil. Jeg liker å arbeide med strategi og ledelse. Å ha personalansvar og skape en gruppe som får til noe sammen gir meg veldig mye.

Drømmejobb i hjembyen

Veien tilbake til fødebyen Trondheim startet etter 11 år i hovedstaden, med en helt spesiell reaksjon på jobbannonsen som legemiddelrådgiver i RELIS Midt-Norge i 2016. Selveste drømmejobben.

— Jeg hadde da jobbet som avdelingsleder for varesalg privat på sykehusapoteket på Rikshospitalet i to år. Jeg stortrivdes der og hadde ingen planer om å returnere til Trøndelag. Så dukket altså drømmejobben opp – i hjembyen Trondheim. I tillegg hadde jeg nok også begynt å kjenne på savnet av å ha besteforeldre i nærheten, etter at vi fikk vårt første barn, Saga, i 2016. Mannen min, Sondre, ble med på notene til tross for at han hadde en jobb han trivdes i hos Forsvaret på Rena. Jobben som legemiddelrådgiver i RELIS Midt-Norge ble min, og vi flyttet til Trondheim – nærmere bestemt Byåsen, hvor jeg vokste opp.

Med ny jobb, hus og besteforeldre i nærheten lå det godt til rette for å bli en større familie. Datteren Vilja ble født i 2018 og sønnen Heine i 2020. Dermed er det lett å forstå at det ikke finnes fritidsproblemer i Ingrid Lunde Steens liv.

— Jeg er mest mulig sammen med barna frem til de legger seg på kvelden. Det er stor aktivitet med allidrett, fotball og ski for dem.

Løper fra stress og dårlig humør

Lunde Steen ligger ikke på latsiden selv heller. I tillegg til å bruke tiden sin sammen med mann og barn, løper hun likeså godt maraton. Det krever en solid dose trening, året rundt.

— Jeg begynte så smått å løpe litt da jeg var farmasistudent. Da hadde jeg mange og lange løpeturer rundt om i Oslo sammen med venner, og erfarte at det var både sosialt og en fin avkobling fra studiene. Løping er dessuten en lettvint og tilgjengelig treningsform som jeg fortsatte med etter studietiden.

Nå løper hun til og fra jobb hver eneste dag. Fire kilometer og 200 høydemeter skiller mellom hjemmet og arbeidsplassen. Ofte løper hun litt ekstra også, kanskje for å møte en av de andre fire Byåsen-damene hun løper til og fra jobb sammen med. I tillegg blir det gjerne en løpetur eller to med venninner i løpet av uken og en langtur i løpet av helgen.

— Valget om å løpe til og fra jobb er enkelt. Jeg slipper trafikkø og klamme bussturer, det er sosialt, jeg får frisk luft og får tømt hodet etter arbeidsdagen. Det er også helt magiske forhold for løping hjemme på Byåsen, med kort vei til Bymarka og friidrettsbane.

Etter hvert har maraton og halvmaraton blitt en favoritt for Lunde Steen. Hun har gjennom de siste årene deltatt i mange løp i både inn- og utland, fra Tromsø i nord til New York i sørvest. Høsten 2022 ble Lunde Steen beste norske kvinne i Amsterdam maraton med tiden 2.53.51. I fjor ble det en 6. plass i Tordenskioldløpet i hjembyen, og i høst ble hun klassevinner i halvmaraton i Trondheim Maraton, med en 6. plass totalt.

— Det ble ingen pers i år, men jeg er godt fornøyd med resultatet. Persen på halvmaraton er fra Perseløpet i Ås høsten 2021, med tiden 1.20.55.

Hun har alltid bare trent sammen med venner, og har aldri vært med på noe organisert løpetrening, med unntak av noen få treninger sammen med Bratsberg IL. Motivasjonen for all løpingen er mangfoldig.

— Det er først og fremst veldig sosialt. Praten går lett når man beveger seg sammen med familie og venner. Jeg er også opptatt av å holde meg i form. I tillegg har jeg nok litt konkurranseinstinkt og liker å sette meg mål. Neste mål er å gjennomføre maraton i Valencia.

Om ikke Lunde Steen kommer seg ut på løpetur i tide, hender det at familien nærmest sender mamma Ingrid på dør.

— Jeg blir sur hvis jeg ikke får litt fysisk aktivitet. Løpingen gir meg overskudd. Både familien og jeg selv merker hvor viktig det er at jeg som trebarnsmamma er i god form.

Men heller ikke med løpesko på beina er det like lett å gjennomføre alt som er planlagt.

— I to løp har jeg måttet gi opp underveis. Jeg brøt Oppdal Fjellmaraton i 2016. Det ble for tøft bare sju måneder etter mitt første barn ble født. Også Rekordmila i Buvika ble for tøff da jeg i fjor ville forsøke å slå min egen personlige rekord på 36.42 fra 2021 – da måtte jeg gi meg halvveis i løpet.

Brenner for å bruke faget

Ingrid Lunde Steen har et stort hjerte for farmasifaget, og hun brenner for at farmasøyter skal bruke kompetansen de har til å fremme optimal bruk av legemidler. Selv gjør hun dette hver eneste dag på jobb, blant annet gjennom KUPP – Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter.

— KUPP er et undervisningstilbud til norske fastleger, der legene tilbys produsentuavhengig og kunnskapsbasert oppdatering om bruk av legemidler innen ulike terapiområder. Målet med samtalene er å bidra til mer hensiktsmessig legemiddelbehandling gjennom å øke kvaliteten på forskrivningen av legemidler i primærhelsetjenesten.

Opplegget med kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter ble opprinnelig drevet frem av to leger ved RELIS Midt-Norge. Til nå har RELIS tilbudt KUPP om NSAIDs, antibiotika, opioider, diabetes, menopausal hormonterapi og migrene.

— KUPP ble født i Trondheim, og jeg har vært med på KUPP siden jeg startet i RELIS. KUPP er en fantastisk fin mulighet for oss til å komme i kontakt med brukergruppen vår og til å kunne formidle evidensbasert kunnskap om et tema. Målet vårt er å nå ut til flest mulig fastleger. Vi kontakter aktivt legesentre for å tilby KUPP-besøk, men fastlegene har også mulighet for å bestille besøk via våre nettsider. Jeg har så langt aldri opplevd at noen har takket nei.

I fjor mottok Lunde Steen, på vegne av RELIS, Legeforeningens kvalitetspris for Primærhelsetjenesten 2022.

— Det var en enorm anerkjennelse å få fra Legeforeningen. Prisen viser at den jobben vi gjør overfor fastlegene verdsettes. Vi har også publisert fagfellevurderte artikler om effekten av både NSAID-, opioid- og diabeteskampanjene. Artiklene dokumenterer endring av forskrivningspraksis som resultat av kampanjene. Det er viktig og fint å kunne vise at det vi gjør, har effekt.

Balanse mellom jobb og fritid

Det skjer mye rundt Ingrid Lunde Steen. Familie, hus og hjem, venner, trening og deltakelse på løp. Faglige utfordringer, kompetanseutvikling, ledelse og oppfølging av ansatte. Oppi alt har RELIS nylig vært igjennom en flytteprosess til nye lokaler i samme bygningskompleks. Den gamle bygningen er ellers under riving og utbygging.

— Flytteprosessen var godt organisert, og vi er nå på plass i splitter nye lokaler. Jeg ser veldig lyst på å fortsette å lede RELIS Midt-Norge i mange år fremover. Det er mange muligheter for veien videre, og jeg er åpen for å ta fatt på oppgavene våre på nye måter. Vi må for eksempel stadig utvikle oss for å være der RELIS-brukerne er, og kanskje må vi ta i bruk nye plattformer for å kommunisere med helsepersonell. Jeg liker at det skjer litt, og jeg er redd for å bli satt. Dette er fortsatt drømmejobben!

Det må likevel være en balanse i alt. Det er noe Lunde Steen har erfart mange ganger.

— Ikke minst var forsøket på å ta doktorgraden bevisstgjørende for meg. Det må være rom for å gjøre noen feilvalg, og lære av det. Familie, venner og fritid har nå en like stor vekt i livet mitt som jobb og karriere.

(Publisert i NFT nr. 1/2024 side 34-38.)