Legemiddelverket er en av landets største arbeidsgivere for offentlig ansatte ­farmasøyter, og er sannsynligvis en av arbeidsplassene som har farmasøyter i flest forskjellige stillinger. Dermed er de en av profesjonsgruppene som merker endringene godt.

Gledet seg til endring

NFT møter tre av farmasøytene ved Lege­middelverket for å høre om hvordan de har ­opplevd prosessen.

— Jeg føler det har gått veldig bra når vi ­endelig har landet her vi er i dag, forteller Adelheid Helling, som er enhetsleder på det nye området Riktig bruk. 

Hun jobber til daglig med mye regulatorisk arbeid, som blant annet ­koordinering og oppfølging av nye søknader om markedsføringstillatelser, samt endringer og fornyelser av disse i det europeiske samarbeidet.

— Flytteprosessen har vi vært forberedt på i flere år, så de jeg har hatt under meg og rundt meg har stort sett vært veldig klare for å flytte hit. Omorganiseringen har vi vært mye kortere tid i, men det er egentlig på mange måter bra at det har gått så fort. Vi er helt i oppstarten nå, og det blir oss som er ledere som i starten vil merke de største endringene i den nye organisasjonen. Det blir spennende, sier hun til NFT. 

Helling legger til at hun kanskje er en av de som er minst kritisk i utgangspunktet, og at hun stort sett ser nye muligheter.

— Jeg har jobbet på Legemiddelverket i 20 år, og jeg synes det er fantastisk med disse endringene. Nesten så jeg får gåsehud på armene! Dette åpner opp for at vi kan jobbe enda mer på tvers, og omorganiseringen gir oss en slags ny start som kan hjelpe oss til å skape et enda bedre legemiddelverk.

Hun beskriver flyttingen som den foreløpig største konkrete endringen for alle.

— På Kalbakken var det stor fysisk avstand mellom oss, mens nærheten her på Helsfyr ­allerede viser at folk prater mye mer i hverdagen med folk de bør prate med, og alt er enklere. Jeg tror vi kommer til å jobbe mer effektivt på tvers, og jeg tror at utviklingsmulighetene for den enkelte blir større med en slik fleksibel organisering. For farmasøyter som vi jo er, så vil vi ha større mulighet til å jobbe på tvers med forskjellige oppgaver. Ikke fra dag til dag, men på sikt vil det trolig gi større muligheter.

— Ikke alt er på plass ennå

Anne Marthe Ringerud er en av Hellings ­kolleger, og arbeider i området som etter omorganiseringen går under navnet Rask tilgang. Der jobber hun med legemiddeløkonomi, og gjør blant annet refusjonsvurderinger, jobber med offentlig ­finansiering i sykehus og med hvilke lege­midler som egner seg for bytte i apotek. Hun stiller seg positiv til endringene, men føler ikke at alt er ­landet ennå.

— Det vi vet nå er hvem som er blitt områdedirektører og hvilken enhet vi hører til, men det er mye som ikke er på plass i forhold til saks­behandlingsstruktur. Så man må rett og slett finne ut hvordan man skal jobbe på en best mulig måte. Jeg vet hvem jeg skal ringe til hvis jeg er syk, men jeg vet ikke alt ennå når det kommer til det faglige. Men jeg tror faktisk vi kommer til å få mer informasjon allerede i dag. Så det er nok litt tidlig for meg å allerede nå si hvordan det har blitt, innrømmer hun. 

Hun synes samtidig at endringene er spen­nende.

— Legemiddelverket har fungert bra før også. Men kanskje med en utdatert struktur. Min ­avdeling ble for eksempel opprettet uten noe ­helhetlig plan for å knytte avdelingen sammen med de andre avdelingene. Man har da ikke ­kunnet utnytte de mulighetene som ligger i alle de ulike fagområdene vi faktisk har på Legemiddel­verket. Det var ikke noe i veien for å gjøre det tidligere, men strukturen var ikke satt opp på en slik måte at det gikk automatisk. Nå er man ­inndelt i større enheter med flere ulike fag­områder, og det skal være lettere å benytte seg av ulik ­kompetanse. Det jobber jo mange ­farmasøyter her, men vi jobber med helt ulike ting, og du vil få mange ulike svar hvis du spør hva vi driver med. Nå kan vi kjenne oss litt mer som ett legemiddelverk, og vi får et mer helhetlig blikk på ting. Jeg synes det er et viktigere ­argument enn at vi skal unngå dobbelt­arbeid, for det mener jeg vi ikke har hatt så mye av tidligere.

Samtidig som sjansene for å jobbe med nye oppgaver blir større for farmasøytene, understreker Ringerud hvor viktig det er å opprettholde spesialiseringen.

— Vi i Legemiddelverket skal være helt i spissen når det gjelder faglighet, og det betyr at vi må være spesialiserte. Det må forventes. Vi skal være de beste i Norge på det vi gjør, men jeg tror ikke man kan være den beste på alt. Derfor tror jeg vi må drive med det vi er flinke til, men det skal være enklere å få nye oppgaver hvis man har lyst til å prøve noe nytt, eller hvis noe vi driver med i dag faller bort.

Måtte holde driften gående

Kristin Svanqvist er enhetsleder i området Rask tilgang. Hun beskriver endringsperioden som spennende, men også veldig krevende.

— Under hele prosessen skulle vi også ha full drift, og være forberedt på å komme over i nye lokaler og nye arbeidsformer. Jeg har jobbet mye med å holde driften gående og å holde meg og teamet forberedt på nye arbeidsmåter. Så det har vært veldig ­krevende, men samtidig morsomt.

Selve flytteprosessen beskriver hun som smertefri. Svanqvist mener de nye lokalene og utstyret de ansatte nå har tilgang på ­sender Legemiddelverket inn i 2017.

— Legemiddelverket har alltid vært meget profesjonelle på innhold og leveranser, men fasaden har kanskje vært litt nedprioritert. Det er et kjempeløft for organisasjonen å få flyttet hit. Mange var skeptiske, men når jeg spør disse om de ville flyttet tilbake til Kalbakken nå, så er svaret ubetinget nei. Det er klart at det finnes utfordringer her også, som støy og hvordan vi beveger oss rundt i lokalene. Men vi må bare få det til å skli, og for noen er vi ikke helt i mål. Men det aller meste fungerer veldig fint.

Ringerud føyer til at ikke alle synes det er like lett å jobbe i åpent landskap. 

— Noen sliter med å finne arbeidsroen til å sitte med krevende utredninger. Det blir mer liv i rommet, og enkelte sliter mer enn andre. Personlig synes jeg det går ganske bra.

— For noen er det faktisk motsatt, at de føler det blir for stille. Du er vant til at det er mer snakking, og at man kan lukke døren. Nå er det gjerne stille hele tiden, for folk vil ta hensyn når man sitter sammen med 80 andre. Men vi må ta vare på de som synes det er vanskelig, og hjelpe dem. Jeg tror dette blir veldig bra for alle etter hvert, slår Svanqvist fast. 

(Publisert i NFT nr. 2/2017 side 16-17)