Sørger for verdifull oppdatering

Fredrikstad: På et tettpakket lege­kontor i utkanten av Fredrikstad venter flere ­pasienter på å få komme inn til fastlegen sin. Men denne dagen er det en farmasøyt med et helt annet formål enn pasientene som er nestemann i køen.

Får gode tilbakemeldinger

Anne Katrine Eek er farmasøyt og råd­giver ved RELIS Sør-Øst på Oslo universitets­sykehus (OUS). Hun er en av flere farmasøyter, i tillegg til leger, som har ­gjennomført såkalte KUPP-samtaler for fastleger i Østfold. KUPP står for kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter, og er et verktøy som brukes for å oppdatere fastlegene på et gitt terapiområde innenfor tiden det tar å ­gjennomføre en vanlig legetime, som er cirka 20 minutter. Opplegget bygger på en australsk modell.

—  Det er et frivillig tilbud, og ikke alle fastleger som blir spurt sier ja til å delta. Men blant de som deltar, sier de fleste at de finner tilbudet nyttig, forteller Eek til NFT inne på venterommet. 

Få minutter senere blir hun ropt opp som om det skulle være en vanlig time, og blir geleidet inn til den første fastlegen.

Eek trekker frem et hefte med informasjon om antibiotikabehandling som hun går ­gjennom sammen med fastlegen. Målet med dagens gjennomgang er for farmasøyten klar: Legene skal gjøres mer bevisste på at et lavere totalforbruk av antibiotika skal forebygge resistensutvikling. Det finnes nemlig resistensproblemer i Norge også, selv om Norge som nasjon er veldig god på å holde antibiotikabruken nede.

—  Luftveisinfeksjoner er som regel ­selvbegrensende, men det er samtidig det man bruker aller mest antibiotika på å behandle, sier Eek, og får et bekreftende nikk tilbake fra fastlegen. 

—  Vi ser også at penicillin er første­valget ved de fleste bakterielle infeksjoner. Når det gjelder Ery-Max og Ciproxin, er de veldig resistensutviklende, og må kun ­brukes når det er strengt nødvendig, fortsetter farmasøyten. 

Skaper dialog

Eek understreker for legene at det hvert år dør 25 000 mennesker i Europa som følge av antibiotikaresistens.

—  Denne kurven viser at bruk av ­Ciprofloxacin er veldig resistensdrivende, og resistensen øker parallelt med forbruket. Og det fine er at når man reduserer bruken, går resistensen ganske raskt tilbake. 

—  Forskrives det mye Ciprofloxacin i ­allmennpraksis? spør en av legene. 

—  Nei, absolutt ikke. De fleste sier at de ikke forskriver det, bare på ­indikasjon med spesielle urinveisinfeksjoner, og hvis ­pasientene av ulike årsaker ikke kan bruke andre preparater. Det er sykehusene som sliter mest med denne resistensproblematikken. 

Farmasøyten forteller videre at allmennleger, legevakt og sykehjem står for 90 ­prosent av antibiotikaforskrivningen i Norge. 

—  Vi bruker kanskje mengdene, mens sykehusene bruker de litt særere anti­biotikatypene? spør legen.

—  Ja, og sykehusene får gjerne mer spesiell resistensproblematikk også, svarer Eek, som forklarer at 60 prosent av antibiotika i Norge forskrives for luftveisinfeksjoner. 

De aller fleste luftveisinfeksjoner skyldes virus, men også de som skyldes bakterier er ofte selvbegrensende. 

—  20 prosent brukes mot urinveis­infeksjon, og 15 prosent mot hud- og ­bløtdelsinfeksjoner. 5 prosent går på andre indikasjoner. 

Eek forklarer videre at mykoplasma og klamydia bør bekreftes med CRP, og at behandling kun bør gis til de som har veldig redusert allmenntilstand. 

—  Er det mange som spør om antibiotika fordi de tror de har mykoplasmainfeksjon? spør Eek legen.

—  Mange mener de har fått mykoplasma, ettersom de har hørt om andre som har hatt det. Men det er både og. Noen er vanskelig å overtale til å ikke bli behandlet med ­antibiotika, svarer fastlegen. 

Trekker frem forskning

I heftet som gås gjennom i KUPP-­samtalene, henvises det til en under­søkelse der man behandlet 416 pasienter med symptomer på akutt bronkitt. Én tredel fikk antibiotika, én tredel fikk ibuprofen og resten fikk kun placebo. 

—  Kurvene viser at pasientene som fikk Amoxicillin faktisk hadde symptomene noe lengre enn de andre gruppene. Det ga ingen stor gevinst å gi disse pasientene ­antibiotika. Antakelig var mange av ­infeksjonene virale. For disse er det bedre å tilby noe annet, som smertelindrende eller slimløsende, eller Cosylan i de verste ­tilfellene, sier ­farmasøyten, som også ­forklarer at det ikke er dokumentert klinisk effekt ved bruk av antibiotika ved akutt bronkitt, selv om det også er noe det forskrives mye av.

—  Jeg er ikke noe glad i å bruke Cosylan, men det kan vel brukes i de verste tilfellene, svarer legen. 

I de tilfeller der antibiotika skal brukes på små barn, som for eksempel penicillin, tipser Eek om at salte smaker fungerer godt for å skjule den vonde smaken av antibiotika. 

—  Salte ting visste jeg ikke kunne hjelpe mot det, sier legen, som lytter inngående på tipsene Eek kommer med. 

Eek nevner også at vent-og-se-resepter kan forskrives for å redusere antibiotika­bruken, og spør om legen hun denne dagen møter bruker det i særlig grad.

—  Ja, det gjør jeg, bekrefter legen.

—  Det er bra, for undersøkelsene viser at 50 prosent ikke henter ut antibiotika på vent-og-se-resepter.

Mange kronikere som ofte trenger ­antibiotikabehandling kan si at de har ­penicillinallergi, og det kan være lurt å få verifisert dette hos en allergolog.

—  Det er nemlig bare én av ti som hevder de har en slik allergi som faktisk har det. 

—  Fint å bli minnet på god behandlingspraksis

Etter i underkant av 20 minutter er ­samtalen over, og Eek må forte seg videre til neste lege på listen. NFT benytter derfor ­anledningen til å spørre fastlegen hva hun tenkte om opplegget?

—  Jeg synes det er veldig fint å bli minnet på ting. Man går gjerne inn i sitt eget spor, og det kan da bli lett å tenke nytt. Så det er fint å bli minnet på god behandlingspraksis, i tillegg til at det alltid er hyggelig å møte andre mennesker. 

—  Er det spesielle tips du fikk i dag som var mer nyttig enn andre?

—  At antibiotikabehandling kan fortsettes hos pasienter med kløende utslett eller mild urticaria. Vi har nok ofte lett for å høre på pasienten og si at de fikk utslett. Vi kaller det kanskje ikke en allergi, men vi skriver som oftest inn at de har fått utslett. Ellers er det flere ting i dette heftet som det er greit å bli minnet på og kjekt å lese om. Jeg er ikke nødvendigvis enig i at man alltid skal behandle barn under ett år med otitt med antibiotika, men jeg vil nok tenke nøyere over om jeg skal behandle slike tilfeller med antibiotika neste gang jeg ser det, vedgår legen.

—  Er det spesielle terapiområder du skulle ønske var en del av et slikt KUPP-
opplegg senere?

—  Det gjelder de fleste terapiområder. Vi blir aldri ferdig opplært.

En annen fastlege på samme legekontor gjennomførte samme samtale senere denne dagen. Han deler tankene om KUPP.

—  Jeg ser på det som en nyttig påminnelse. Det meste er kjent fra før, men det var smådrypp som kanskje gjør at man forandrer litt på tidligere antibiotikaregime, forklarer han. 

(Publisert i NFT nr. 4/2017 side 27-29)