Bakteriofager har potensial som økologisk og bærekraftig legemiddel
Forskere i Tromsø ser stort potensial i bakteriofager og har startet et prosjekt som studerer hvordan bakteriofager kan være med på å bekjempe antibiotikaresistens.
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) startet i vinter en større satsing på kampen mot antibiotikaresistens med Centre for New Antibacterial Strategies (CANS) i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). I sommer sparket de i gang prosjektet KLEB-GAP som skal forske på Klebsiella pneumoniae, en bakterie som er blant de store synderne når det kommer til antibiotikaresistens. Som en del av KLEB-GAP ser tromsøforskerne, sammen med akvaforskningsselskapet ACD Pharma og Karolinska Institutet i Stockholm, på mulighetene bakteriofager kan gi i kampen mot Klebsiella.
— Bakteriofager har utvilsomt et potensial til behandling der det ikke er noen andre alternativer, sier professor ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT, Arnfinn Sundsfjord, som er leder for CANS og KLEB-GAP.
Ut fra kunnskapen vi har om bakteriofager per i dag, behandlingene og forskningen som gjøres i Øst-Europa og de suksessfulle enkelttilfellene som det rapporteres om fra flere steder i verden, mener han helt klart det er verdt å forske videre på bakteriofager. Ikke minst er bakteriofager interessante siden de er så målrettede og ikke skader resten av bakteriefloraen på samme måte som antibiotika og siden de er så allestedsnærværende i naturen og inngår direkte i menneskers mikroflora.
— Bakteriofager har noe iboende som er grønt og bærekraftig og som gjør det interessant.
Les også: ACD Pharma har tro på kommersiell og medisinsk suksess med bakteriofager
Håper å kunne teste på mennesker
Sundsfjord forklarer at prosjektet KLEB-GAP, som har fått 20 millioner kroner fra Trond Mohn stiftelse og skal vare i fire år, ser på Klebsiella pneumoniae som er definert som en kritisk viktig antibiotikaresistent bakterie å forske på.
— Den har en særlig evne til å samle opp gener som gjør den resistent mot det som er, sier han og legger til at Klebsiella er et stort problem på sykehus siden den angriper de med svekket immunforsvar, trives i tarmen og sprer seg lett.
Prosjektet, hvor UiT, i tillegg til Karolinska Institutet i Stockholm og ACD Pharma, har partnere fra Stavanger universitetssjukehus, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Universitetssykehuset Nord-Norge, Institut Pasteur i Paris, Monash University i Melbourne og Queen’s University Belfast, består av fire deler. På en av delene, ledet av professor Christian G. Giske fra Karolinska, gjør de prekliniske studier av bakteriofager levert av ACD Pharma.
Bakteriofager skal testes på dyr i to modeller. Den ene ser på om det er mulig å bruke bakteriofager til å fjerne antibiotikaresistente Klebsiella fra tarmen. Bakterien setter seg lett i tarmen og kan spres videre.
— Det blir nærmest som et internt reservoar for infeksjoner, sier Sundsfjord.
Den andre tester bakteriofager som behandling og forebygging for lungebetennelse.
Nå jobber de med å isolere og teste bakteriofager som kan brukes mot Klebsiella. Siden det finnes mange typer Klebsiella, ser han for seg at de lager en cocktail med flere bakteriofager som kan ta knekken på bakterien. Når de har valgt ut de antatt beste kandidatene, starter de dyreforsøkene sent neste år eller våren 2021.
— Vi håper å kunne legge et rimelig godt grunnlag for å forstå mulighetene og begrensingene for bakteriofager og muligheten til å gå videre med å teste det ut på mennesker.
Økt oppmerksomhet på bakteriofager
— Er det realistisk å se for seg kommersielle legemidler basert på bakteriofager i fremtiden?
— Hvis det kan fjerne bærerskapet av uønskede varianter av Klebsiella, så vil jeg tro det er kommersielt interessant, sier Sundsfjord, men legger til at forsøk har vist utfordringer ved å sikre stabil lagring av bakteriofaglegemidler. Han ser også at det kan være utfordringer i at patentering vil fungere annerledes enn ved syntetiske legemidler.
— Når de fleste anser antibiotikaresistens som en krise, hvorfor er det ikke større satsing på noe som virker så lovende som bakteriofager?
— Jeg tror det er en økende oppmerksomhet rundt det her, sier han og påpeker at flere og flere jobber med det og flere rapporterer om lovende resultater på konferanser. I tillegg virker det som regulatorene i EMA (European Medicines Agency) også ser at noe må gjøres.
— Det er kanskje på tide å tilpasse regelverket til bakteriofager og ikke omvendt, siterer han en representant fra EMA under fjorårets konferanse.
I tillegg understreker han at både de og andre forskere over hele verden jobber med flere andre potensielle løsninger på resistenskrisen – fra å jobbe med nye typer antibiotika og medikamenter som hemmer bakterienes evne til å uttrykke resistens til hvordan man kan bruke vår økte forståelse av vår normale bakterieflora til å konkurrere ut uønskede antibiotikaresistente bakterier.
— Så det jobbes på mange fronter.
Må være ydmyke overfor bakterier
— Potensialet er én ting, men finnes det noen uforutsette faremomenter ved å bruke bakteriofager i legemidler?
— Vi vil se ting som overrasker oss. Bakterienes evne til å tilpasse seg skal man være veldig ydmyk overfor, slår Sundsfjord fast og viser til at bakteriene har overlevd mange utfordringer gjennom tre milliarder år.
Derfor er det viktig å gjennomføre gode studier for å kunne forstå bakteriofager og deres interaksjon med bakteriene og menneskekroppen så godt som mulig. I tillegg er kvalitetssikring avgjørende. Blant annet brukes kun lytiske bakteriofager som ødelegger vertsbakterien og ikke lysogene bakteriofager som overfører genmateriale til vertsbakterien, reproduserer seg sammen med verten og dermed er i stand til å spre uønsket genetisk materiale som antibiotikaresistens.
Bakteriene kan også utvikle resistens mot en bakteriofag. Det svekker også bakterien selv, men for å være sikker på at det ikke skaper problemer brukes minst to bakteriofager på hver bakterie. Hvis den ene ikke tar bakterien, gjør den andre det.
I første omgang brukes også bakteriofager på utsiden av kroppen og ikke rett i blodet hvor det er større sjanse for allergiske reaksjoner.
— Det vil alltid være en usikkerhet med ting, men du må minimere risikoen. I prosjektet er vi veldig opptatt av å kvalitetssikre bakteriofagene og minimalisere risikoen.
(Publisert i NFT nr. 7/2019 side 10-11)