Naivt å tro at bakteriofager skal løse antibiotikakrisen
Rune Kjeken i Legemiddelverket er positiv til forskning på bakteriofager og tror det har sin nytte, men han er ikke helt frelst.
Fagdirektør for avanserte terapier i Legemiddelverket, Rune Kjeken, synes bakteriofager er et spennende felt, er positiv til at det foregår forskning og utvikling, men er litt mer skeptisk enn de som nærmest mener bakteriofager er det skal redde oss fra antibiotikaresistenskrisen.
— Jeg tror fagterapi kan ha sin plass som ett nisjeprodukt. Det er ikke en teknologi som skal løse problemet med antibiotikaresistens. Det synes jeg virker litt naivt, sier han.
Les også: ACD Pharma har tro på kommersiell og medisinsk suksess med bakteriofager
Støtter innovasjon og utvikling
Kjeken understreker at Legemiddelverket ikke har noen offisiell posisjon når det gjelder bakteriofager utover at de ønsker å støtte innovasjon og utvikling. Foreløpig har de ikke fått henvendelser om verken rådgiving om eller godkjenning av produkter basert på bakteriofager. Han viser imidlertid til at det foregår flere kliniske studier i Europa og Legemiddelverket er også aktiv i faggrupper i det europeiske legemiddelverket (EMA), der det gis regulatorisk veiledning til grupper som utvikler fagterapi.
— Ett av prosjektene er bruk av fag til å levere CRISPR/Cas for å slå ut virulensgener i bakterier og dermed gjøre sykdomsfremkallende bakterier ufarlige. Et annet spennende prosjekt som er langt nærmere klinisk anvendelse, er å bruke fagterapi for å behandle sårflater ved brannskader.
Kan ikke konkurrere med antibiotika
Med tanke på hvor lett og billig det er å bruke antibiotika ser imidlertid ikke Kjeken at bakteriofager umiddelbart blir et utbredt alternativ. Det vil være behov for mange ulike bakteriofager for å dekke en infeksjon, og legene må ha et stort bibliotek av bakteriofager for å finne akkurat den riktige fagen for den ene pasienten, mens det bare trengs én eller to antibiotika.
— Selve om moderne diagnostiske metoder gjør fagterapi langt enklere og mer presist, er det likevel himla mye mer komplekst enn antibiotika.
Pasienter får også fort en immunrespons mot fagene, og det er dermed ikke mulig å bruke den samme fagen på samme pasient to ganger. Det kan også tenkes at fagterapi har vanskelig for å nå bakterier som lever inne i cellen.
— Markedet for fagterapi innen human medisin vil trolig være veldig lite. Du vil foreløpig bare bruke det på helt spesielle tilfeller, så kostmessig og fra et kommersielt standpunkt så tror jeg det blir vanskelig. Det er ikke dette man kommer til å leve av etter oljen.
Trenger gode studier
Gladhistorier der bakteriofager har blitt brukt for å behandle enkeltpasienter med suksess, dukker jevnlig opp i media, men det er sjelden vi hører om de tilfellene det ikke fungerte. Så rapporteringsbias er et problem. Kjeken er heller ikke overbevist av de studiene som foreløpig er gjort på bakteriofager.
— Det refereres gjerne til svært gamle studier fra tidligere Sovjetunionen, og at en masse pasienter har blitt bedre betyr ingenting. De fleste infeksjoner går tross alt over av seg selv, og datidens helsestandard var langt dårligere enn dagens. Vi trenger ordentlig demonstrasjon av effekt i godt designede studier. Det har vi egentlig ikke.
Bakteriofagenes spesifisitet gjør at mange mener de er trygge å bruke, men heller ikke der er det gjort nok gode studier, og sikkerhet ved utbredt bruk som legemiddel er ikke kjent.
— Det blir hevdet at det ikke er noen sikkerhetsproblematikk rundt det. Det er en litt drøy påstand, synes han.
Les også: Bakteriofager har potensial som økologisk og bærekraftig legemiddel
(Publisert i NFT nr. 7/2019 side 11)