Universitetet i Bergen har tatt opp to doktorgradstipendiater fra Tanzania som skal dele tiden sin mellom Bergen og hjemlandet. Alambo Mssusa kom til Bergen dagen før hun snakker med NFT en sur januar formiddag.

— Det var mye regn og veldig kaldt, ler hun som allerede er i full gang med arbeidet. 

I løpet av fire år skal hun komme fire ganger til Bergen og være der fire måneder av gangen. Det er hennes første tur og hun skal bruke tiden til kurs, ordne det administrative, snakke med veiledere og bli kjent med ­Bergen og Norge. Det innebærer blant annet å forberede studiene hun skal gjennomføre i Tanzania.  

Mellom intervju og publisering endret verden seg. Mssusa fortsetter på ph.d.-en i Bergen, men måtte reise hjem tidligere enn planlagt på grunn av koronakrisen. 

Les også: Bergensfarmasien sprer sine globale vinger

Forsker på naturmedisin

Mssusa jobber til daglig i det tanzanianske lege­middelverket, Tanzania Medicines and Medical Devices Authority (TMDA), og forskningen hun skal gjøre er tett knyttet til det arbeidet. 

— Et av de områdene vi skal kontrollere, er ­sikkerhet og kvalitet på naturmedisin. Noen er ­registrerte, men de fleste er ikke registrerte, og de ­brukes sammen med moderne medisin. Vi vet ikke hvilke bivirkninger de har eller hva interaksjonene er når de ­konsumerer det sammen med moderne medisin, sier hun og ­forklarer at hun skal studere det regulatoriske systemet for naturmedisin og bruken blant gravide.

— Det blir interessant, fordi vi har ingen idé hvordan mange av dem fungerer. De mangler kliniske studier, og det er ikke mange som er registrert. Det er mange flere som blir brukt. Hvordan får de gravide tak i dem? Hvilke medisiner foretrekker de å bruke under ­graviditet? Er de trygge å konsumere? Hva er resultatet når de medisinene brukes under graviditet? Hva vet helsepersonell om naturmedisin? Hva gjør de når pasienter kommer med reaksjoner? 

Myndighetene har ansvar for bruk av naturmedsin

Spørsmålene er mange og hun gleder seg til å komme i gang. Hun vet hun har en stor oppgave foran seg, og det vil være umulig å få full oversikt i løpet av en studie. 

— Men det er en start, og dette vil virkelig hjelpe oss å vite mer om hvordan de brukes, sier hun og håper de vil finne nok til å kunne gi bedre råd til befolkningen og ha større kontroll på naturmedisinene. Hun påpeker at det er deres ansvar å passe på at folk ikke blir skadet av legemidlene de bruker. 

— Hvis vi fokuserer bare på de konvensjonelle ­medisinene, da utelater vi en stor del so­m er ­tradisjonell medisin og naturmedisin som vi vet at de bruker.

Hun ser heller ikke bort fra at forskningen kan gi dem tips om naturmedisiner som kan ha en god effekt og som det kan være mulig å syntetisere virkemidler ut fra. 

Mye makt til tradisjonelle healere

Mssusa forklarer at naturmedisin er et vanskelig tema i Tanzania. Et svakt helsevesen og mangel på ­legemidler gjør at folk bruker kjerringråd og tips fra andre i stor utstrekning. Ikke minst har tradisjonelle healere mye makt.

— De spiller en stor rolle i å gi helse­tjenester, og folk gjør det de tradisjonelle healerne forteller dem.

Healerne gjør også mye mer enn å dele ut ­medisiner. De gir folk tid og hører på problemene deres og har stor tillit blant folk, spesielt i distriktene. I tillegg kan de kaste og heve forbannelser, og de fleste ønsker å holde det hemmelig at de går til dem. Dermed er det vanskelig å få oversikt over hvor mye de blir brukt. Helsemyndighetene har opprettet et ­system hvor de tradisjonelle healerne kan registrere seg, men det er ikke mange som vil. 

(Publisert i NFT nr. 4/2020 side 29.)