Apotek 1 Pålsøya er ledet av den engasjerte ­apotekeren Marthe Gaarder og har vært med på testing av verifikasjonssystemet siden ­piloten. NFT tok turen ut til Drammen for å høre ­hvordan systemet fungerer i et lite apotek.

I starten var det som forventet mye røde lys, men da kunne de overse dem. Etter at det i utgangspunktet ikke lenger er noen overgangsordninger utover en liste med legemidler som er unntatt, må de håndtere feilene som kommer inn.

— Nå er det mer jobb med det enn det var før, men det er overraskende lite, sier Gaarder.

Hun understreker at de er et lite apotek med mellom 500 og 600 transaksjoner i uken.

Forordningen om sikkerhetsanordninger på legemiddelpakninger, som er en del av EUs forfalskningsdirektiv (FMD), trådte i kraft 9. februar i 2019, og de fleste overgangsordningene ble avsluttet den 20. januar i år.

Les også: Verifikasjonssystemet er et pengesluk for apotekene

Viktig å ha rutiner

Siden apoteket heller ikke selger så mye av de ­legemidlene som har utgjort storparten av rødlysene, har de ikke blitt plaget av mange varsler. Gaarder anslår at de får ett rødt lys i uken.

At de får få varsler, innebærer dog sine egne ­utfordringer. Det er lett å glemme hva prosedyrene er, når det skjer sjelden. Apoteket har rutiner for hva de skal gjøre ved varsler. Utfordringen er at det er først nå, ett år etter at systemet ble slått på, at det nesten fungerer som det skal, og de har ikke fått de lokale faste daglige rutinene helt på plass ennå.

Les også: Verifikasjonssystemet gir mange røde lys i apotekene

Viktig tiltak, men presset på tid

Gaarder viser oss hvordan systemet fungerer og registrerer en pakning for oss. Når de får rødt lys, sjekker de unntakslisten. Som oftest står ­lege­midlet der, og de kan gå videre med utleveringen. Står det ikke på listen, må de prøve å finne ut hva det røde lyset skyldes.

I noen tilfeller er det de selv som ­feilaktig har meldt legemidlet ut av systemet. Da må de melde pakningen tilbake inn i systemet innen ­tidagersgrensen. Hvis den ikke står på listen eller de kan se at de har gjort noe galt, er det på tide å melde fra til Nomvec og leverandør, men det har ­fremdeles ikke skjedd på Pålsøya.

Gaarder tror heller ikke apoteket hennes vil oversvømmes av falske ­legemidler. Det betyr ikke at hun ikke har ­forståelse for innføringen av systemet. Hun og, slik hun oppfatter det, de fleste andre farmasøyter ser direktivet som viktig, selv om det ikke er et stort ­problem i Norge i dag. Samtidig stiller hun spørsmål om allerede ­tidspressede apotek er riktig sted i ­kjeden å gjennomføre kontrollen.

Karantene: Legemidler som gir rødt lys havner i karantene til det er avklart hvorfor det lyste rødt og de enten viser seg å være falske eller kan legges inn i systemet igjen.

Burde sjekkes ut senere

Til sjuende og sist har ikke apoteket hennes og hun brukt mye tid eller ressurs på verifikasjons­systemet. Den eneste konkrete kritikken hun har er at hun mener legemiddelpakningene sjekkes ut på feil tidspunkt.

— Slik det er nå, er det for tidlig. Egentlig burde det ikke vært meldt til FMD før du har fått betalt.

Nå sjekkes legemidlet ut av systemet når det slås inn i på kassa, før kunden har betalt. Innimellom har ikke kunden dekning på kort eller ombestemmer seg, men da er allerede pakningen sjekket ut av systemet, og apoteket må registrere det inn i systemet igjen innen ti dager. Det er ikke en stor prosess, men i en travel hverdag kan det bli lagt til side og glemt.

Mister jevnlig kontakt med systemet

Varselet Gaarder opplever oftest, er gult lys som skyldes at serveren er nede, og at apotekets system ikke får kontakt med databasen.

— Det skjer ukentlig, sier hun.

Når det skjer, selger de legemidlet uansett. Når kontakten til serveren kommer tilbake og det viser seg å lyse rødt, må de gjøre en vurdering i etterkant. Hvis de frykter det kan være et falskt legemiddel, kan et tiltak være at de tar kontakt med kunden.

På apoteket hennes er det hun som er FMD-­ansvarlig. Hun tror det er praktisk å ha en som er ansvarlig, men hun har lært at det kan være lurt å ha flere som kan systemet og kan ta ansvar ved fravær.

— Tidagersregelen gjør at det kan ikke ligge til over sommerferien før det legges inn i systemet igjen, påpeker hun.

Rødt, grønt og grått: De fleste legemidlene får grønt lys og kan leveres ut. Lyser det rødt, må de sjekkes. Er det grått, betyr det manglende kontakt med legemiddelbasen.