Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) forsker mye på noen små ­molekyler kalt bakteriosiner, som bakteriene bruker til å drepe andre bakterier. De mener bakteriosiner kan bli viktig i ­k­ampen mot antibiotikaresistens.

Les alt om det her: Grunnforskning i Ås kan gi oss viktige våpen mot antibiotikaresistens

Arnfinn Sundsfjord (bildet) ved Universitetet i Tromsø – ­Norges arktiske universitet er professor og leder for Senter for nye antibakterielle strategier (CANS), ­K-res (Nasjonal ­kompetansetjeneste for påvisning av ­antibiotikaresistens) og Arbeidsgruppen for ­antibiotikaspørsmål og metoder for resistens­bestemmelse (AFA).

Han skryter av Laboratoriet for mikrobiell gen­teknologi.

— De representerer fremragende forskning av høy internasjonal klasse. De er også svært sam­­arbeids­orientert nasjonalt og internasjonalt. Vi har­ ­jevnlig ­kontakt med Dzung Diep og hans miljø.

Sundsfjord mener bakteriosiner kan ha en ­potensiell plass i utviklingen av nye antibiotika hvor man ­videreutvikler kjernestrukturen i effektive bakteriosiner, slik at de får bedre farmakokinetiske egenskaper. Ved å forstå hvordan bakteriosiner virker, tror han også vi kan få ny grunnleggende kunnskap om potensielt nye angrepspunkt hos ­bakterier som kan benyttes i ­utviklingen av nye antimikrobielle midler.

— Utfordringen med bakteriosiner er også ­resistensutvikling. Det enkelte bakteriosin har også et ­snevert ­antimikrobielt spektrum, slik at et enkelt ­bakteriosin bare egner seg til å bekjempe en ­bakterieart eller nært beslektede bakteriearter, ­påpeker han.

Les også: Arnfinn har kjempet mot resistensproblemet i over 20 år

Gunnar Skov Simonsen (bildet) er professor og

Foto: Stina Guldbrandsen/UiT

­avdelingsleder for mikrobiologi og smittevern ved ­Universitetssykehuset Nord-Norge som har ansvaret for NORM (Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober).

— NMBU har jobbet med bakterio­siner gjennom mange år og driver mye bra forskning på området, sier han som er avholden i sin optimisme for nytten av de bakteriedrepende peptidene.

— Når det gjelder hvilken rolle ­bakteriosiner kan ha som behandling av infeksjoner med resistente ­bakterier, må vi bare konstatere at veien fra laboratoriet til klinisk anvendelse er svært lang og kronglete. Et ­legemiddel må kunne fremstilles i tilstrekkelig mengde og være effektivt mot ­aktuelle ­målmikrober, men i ­tillegg må det kunne tas opp og ­fordeles til ­aktuelle ­steder i kroppen. Det må være rimelig stabilt, og det må ­selvfølgelig ikke ha alvorlige ­bivirkninger. ­Erfaringer viser at det er særdeles få av de mange ulike typer laboratorie­kandidater som når frem til noen slags ­klinisk bruk. Vi skal ­selvfølgelig ikke slutte å ­forske på nye antibiotika, men vi må samtidig være realistiske med henhold til hvor vanskelig dette ­faktisk er.

Les også: Ny antibiotikarapport anbefaler å tenke kvalitativt fremfor kvantitativt 

Foto: Akademikerne

Dag Berild (bildet) er overlege og professor i infeksjons­medisin ved Oslo ­universitetssykehus og en av de som har advart mot antibiotikaresistens lengst.

Han understreker at bakeriosiner ikke er hans ­spesialitet. Han jobber hovedsakelig med kliniske ­studier og slåss for bedre bruk av eksisterende antibiotika.

— Når det er sagt, er det meget ­viktig at vi fortsetter vår grunnforskning og jakt på substanser til avlastning av antibiotika, sier han som erkjenner at vi aldri kan overvinne bakteriene for godt med antibiotika.

— Til det er bakteriene for godt ­utrustet til å overleve. Derfor er det så viktig at vi ser på andre måter å ­helbrede infeksjoner som bakterio­fager, bakteriosiner og andre sub­-
stanser.

Les også: Taler for kortere antibiotikakurer

(Publisert i NFT nr. 7/2021 side 16)