Spesialisthelsetjenesten har hatt en betydelig legemiddel­beredskap ­gjennom mange år og har en organisa­sjon som er vant til å jobbe med beredskap og mangel, ikke minst ­gjennom Mangelsenteret. I primærhelsetjenesten er situasjonen en ganske annen, og det er ingen overordnet struktur på plass. Det har gjort det vanskeligere å få oversikt over ­eksisterende beredskaps­lagre og bygge opp beredskapslisten for primærhelsetjenesten.

— Vi har et sortiment som er regnet som kritisk for primærhelse­tjenesten som vi har bedt grossistene om å bygge beredskap på, men det har vært vanskelig å få ­forankret det sortimentet i primærhelse­tjenesten siden det ikke er noen naturlig plass å ­henvende seg, sier legemiddeløkonomisk rådgiver i Sjukehusapoteka Vest, Steinar Vik.

Planen er å sende listen på en hør­ings­­­­­runde når pandemien har roet seg, og Vik. har en oppfordring til kom­munef­arma­søytene.

— Når primærlisten kommer ut på høring, må kommune­farmasøytene kjenne sin besøkelsestid og flagge sin kompetanse ute i kommunene.

Les også: Nytt beredskapslager er som et skylager for legemidler

Hvem bør styre primærhelselagret?

Hvem som skal ha ansvar for beredskapslageret for primær­helsetjenesten når det går over i permanent drift er ­heller ikke helt avklart, og Helsedirektoratet skal utrede organiseringen. Inn i det blir det også en diskusjon om forskriftsfesting av beredskaps­lageret for primærhelse­tjenesten og et ­eventuelt Mangelsenter for primærhelsetjenesten.

— Vi er bedt om å holde i beredskapen til ­primærhelsetjenesten inntil videre, ­opplyser Vik som tror det uansett er behov for et ­overordnet organ i primær­helse­tjenesten som kan ha oversikt over helheten.

Les også: Uoversiktlig legemiddelberedskap

Kan samle begge lagrene

Både han og fagdirektør Christer Bakke ­Frantzen ser for seg at organisasjonen de har bygd opp først og fremst vil ha ansvar for spesialisthelsetjenesten, men Bakke ­Frantzen tar forbehold om at det er en ­prosess som pågår og ikke er vedtatt og reflekterer over at det heller ikke er helt ­urimelig at alt organiseres sammen.

— Etter samhandlingsreformen så skjer det mer og mer ­komplisert legemiddel­behandling i kommunene, og det er jo også en glidning mot mer hjemmebehandling, så å si at de ikke henger sammen blir feil, men det er klart at det blir litt andre behov på ­kommunal side enn det er i sykehusene.

(Publisert i NFT nr. 8/2021 side 32)