Vurderer å skille primærlager fra spesialistlager
Foreløpig styrer Sjukehusapoteka Vest beredskapslageret for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten sammen, men det er ikke sikkert det forblir slik.
Spesialisthelsetjenesten har hatt en betydelig legemiddelberedskap gjennom mange år og har en organisasjon som er vant til å jobbe med beredskap og mangel, ikke minst gjennom Mangelsenteret. I primærhelsetjenesten er situasjonen en ganske annen, og det er ingen overordnet struktur på plass. Det har gjort det vanskeligere å få oversikt over eksisterende beredskapslagre og bygge opp beredskapslisten for primærhelsetjenesten.
— Vi har et sortiment som er regnet som kritisk for primærhelsetjenesten som vi har bedt grossistene om å bygge beredskap på, men det har vært vanskelig å få forankret det sortimentet i primærhelsetjenesten siden det ikke er noen naturlig plass å henvende seg, sier legemiddeløkonomisk rådgiver i Sjukehusapoteka Vest, Steinar Vik.
Planen er å sende listen på en høringsrunde når pandemien har roet seg, og Vik. har en oppfordring til kommunefarmasøytene.
— Når primærlisten kommer ut på høring, må kommunefarmasøytene kjenne sin besøkelsestid og flagge sin kompetanse ute i kommunene.
Les også: Nytt beredskapslager er som et skylager for legemidler
Hvem bør styre primærhelselagret?
Hvem som skal ha ansvar for beredskapslageret for primærhelsetjenesten når det går over i permanent drift er heller ikke helt avklart, og Helsedirektoratet skal utrede organiseringen. Inn i det blir det også en diskusjon om forskriftsfesting av beredskapslageret for primærhelsetjenesten og et eventuelt Mangelsenter for primærhelsetjenesten.
— Vi er bedt om å holde i beredskapen til primærhelsetjenesten inntil videre, opplyser Vik som tror det uansett er behov for et overordnet organ i primærhelsetjenesten som kan ha oversikt over helheten.
Les også: Uoversiktlig legemiddelberedskap
Kan samle begge lagrene
Både han og fagdirektør Christer Bakke Frantzen ser for seg at organisasjonen de har bygd opp først og fremst vil ha ansvar for spesialisthelsetjenesten, men Bakke Frantzen tar forbehold om at det er en prosess som pågår og ikke er vedtatt og reflekterer over at det heller ikke er helt urimelig at alt organiseres sammen.
— Etter samhandlingsreformen så skjer det mer og mer komplisert legemiddelbehandling i kommunene, og det er jo også en glidning mot mer hjemmebehandling, så å si at de ikke henger sammen blir feil, men det er klart at det blir litt andre behov på kommunal side enn det er i sykehusene.
(Publisert i NFT nr. 8/2021 side 32)