— Det var ikke lett å få oversikt i starten. Det finnes vel åtte, ni forskjellige legemiddelberedskapslister, og vi har brukt veldig mye ressurser og tid på å rett og slett kartlegge hva som finnes av beredskap. Det er fortsatt utfordrende å få hele bildet, for det er veldig mange aktører som har fått mindre oppdrag innen legemiddelberedskap og lite samhandling, påpeker legemiddeløkonomisk rådgiver i Sjukehusapoteka Vest, Steinar Vik, og ramser opp grossistavtalen, nødkjøpslageret fra starten av pandemien, lager for h-reseptlegemidler, tamiflulageret, et antidotlager, i tillegg til forskjellige regler som pålegger sykehus og kommuner en viss beredskapslagring.

Les også: Nytt beredskapslager er som et skylager for legemidler

Foreløpig går de fleste beredskaps­avtalene, -listene og -lagrene som før, men flere vil bli samkjørt med B180 fremover.

— Alt dette viser at det er en beredskapslagersekk med litt ulikt innhold, og det er utrolig viktig at det koordineres og at de som ­for­valter det har en grunnleggende forståelse for hva som skal til for at denne forvaltningen for det første skal gi beredskapen vi ­trenger, ­og for det andre at det blir ­økonomisk ­forsvarlig, legger fagdirektør Christer Bakke Frantzen til og fremhever at spesialist­helsetjenestens ­grossistavtale G2021 som løper over fire år, med opsjon på to pluss to års forlengelse, har en samlet verdi på nær 50 ­milliarder ­kroner, og at ­beredskapslagre opprettet under pandemien for primær- og spesialisthelse­tjenesten kommer i tillegg til dette.

— Det er store summer, konstaterer han.

Les også: Quynh gleder seg til å ta fatt ­på den ­viktige jobben

(Publisert i NFT nr. 8/2021 side 32)