Foredler norsk fjelluft

Etter å ha blitt sluppet gjennom den ytre porten på Yara Praxairs anlegg i Ringnesveien i Oslo, møter vi en smilende blid Haugedal. Innenfor, og over en kaffekopp, forteller han om sin egen bakgrunn.

— Det er en smule tilfeldig at jeg valgte farmasi, jeg var først bestemt på å bli biolog. Etter et år på dette studiet innså jeg at det i for stor grad kolliderte med mine fritids­interesser. Ønsket om å beholde arenaen for natur og friluft som et fristed for rekreasjon førte til endret studieretning. 
Dermed falt valget på farmasi.
— Mor er farmasøyt, og hadde hun ikke vært det ville jeg nok ikke kommet på den muligheten, innrømmer Haugedal.
Han trekker frem de spennende fagkombinasjonene og mulighetene etter endt studium som spesielle motivasjonsfaktorer.
— Men, man vet jo ikke hva man begir seg ut på når man begynner å studere.

Godt forankret

— For meg er det viktig å jobbe i en bedrift hvor mye av verdiskapingen skjer her. Dette gjør arbeidet til en del av en helhet, og det gir mulighet for å påvirke i hele verdi­kjeden. Jeg opplever det som ­lærerikt å være med på mest mulig av kjeden, fra valg av ­råvare­leverandør til søknad om ­markesdføringstillatelse (MT) og det å bringe produktene ut til kundene.
Haugedal trekker også frem selskapets spennende historie som en motivasjons­faktor i arbeidshverdagen.
— Yaras historie er tett knyttet opp mot norsk industrihistorie, og det er for eksempel gøy å komme til anlegget vårt på Rjukan. Dette er et uvant produksjonsmiljø sett med farmasøytøyne, med store haller og installasjoner man ikke finner i tradisjonell farmasi. På Rjukan har vi også et avansert laboratorium og ansatte med høy kompetanse.
For at den stolte tradisjonen skal sikres for fremtiden, hører også diverse sertifiseringer med til kvalitetsarbeidet.
— Dette er et arbeidskrevende område, som omfatter høye ISO-sertifiseringer over hele spekteret av virksomheten. Inspeksjonene kommer tett, så her er det mer enn nok å ta tak i. Kontrollene innebærer høyt aktivitetsnivå knyttet til både intern og ekstern revisjon. Jeg deltar alltid selv på dette, og jeg anser det som spennende prosesser, sier farmasøyten.
Praxair har et eget revisjonsteam som reiser verden rundt for å kontrollere selskapets anlegg. De hadde nylig avlagt både anlegget i Ringnesveien i Oslo og anlegget på Rjukan et besøk, og kvalitetssjef Haugedal kan rapportere at alt var funnet i orden. Samtidig har farmasøyten et hjertesukk å komme med til norske myndigheter når det gjelder krav til qualified person (QP).
—  Myndighetenes strenge krav til hvem som kan være QP er en utfordring for hele bransjen. Det bør arbeides med å se på hva som er hensiktsmessig kompetanse for QPer som skal frigi medisinsk gass. Alle gassprodusenter bør ha farmasøyt ansatt, men ingeniører bør også kunne oppnå status som QP. Her er det mange elementer involvert som ingeniører har kompetanse på, understreker han.

Søkte mot produksjon

Etter å ha fullført cand.pharm.-graden ved Universitetet i Oslo gikk unge Haugedal til Norsk Medisinaldepot (NMD), nærmere bestemt avdelingen for kjemikalier og ­droger, altså råvareproduksjon.
— Her ble det produsert til industri og apotek, og arbeidet besto i stor del av ompakking og kvalitetskontroll opp mot den europeiske farmakopé. Med tiden kom også dosepakninger som en del av ansvars­området. Etter apotekreformen, hvor ­apotekproduksjonen i det enkelte ­apotek i stor grad forsvant, tok NMD over magistrelt fremstilte legemidler for kjedene, forteller han.
Konvensjonelt apotek var aldri et alter­nativ for den unge farmasøyten.
— Jeg jobbet på apotek i løpet av studietiden, og fikk dermed innblikk i hvordan denne hverdagen var. Selv om dette også var interessant, følte jeg aldri at det var aktuelt å jobbe i et lite, vanlig apotek. For meg ble det tidlig klart at jeg ønsket å jobbe i tilknytning til produksjon, vedgår Haugedal.
Sykehusapotek ga ham derimot en annen opplevelse.
— En praksisperiode på Rikshospitalets sykehusapotek, hvor det er omfattende produksjon, viste meg at dette kunne være en spennende arbeidsplass, og jeg valgte også å gå fra NMD til Ullevål sykehusapotek med tiden.
— Hva motiverte dette valget?
— Det var interessant å være en del av den store organisasjonen som Sykehus­apotekene HF er, hvor det foregår mye svært interessant arbeid i samarbeid med sykehusene. I denne perioden fikk jeg være med på å etablere senter for kreft­behandling, hvor apoteket sto for cytostatika­produksjon. Dette var et ­veldig spennende prosjekt, og jeg var også involvert i arbeidet med risikovurdering i håndteringen av cytostatika. På dette, som andre områder av produksjon, er det alltid viktig å jobbe med kontinuerlig forbedring, og vi fikk etablert en standard for best ­praksis innen cystostatika­produksjon som følge av dette arbeidet.

Ny spenning

Vi ber Haugedal forklare hvordan han ­havnet i gassbransjen.
— Jeg har alltid hatt det spennende på jobb, men med tiden begynte kanskje arbeidsoppgavene å gjenta seg. Samtidig skal det sies at jeg ikke var på jakt etter ny jobb, men oppdaget denne ledige ­stillingen og så den som en interessant mulighet. Overgangen til Yara Praxair var på mange måter et langt sprang, her sitter jeg i et skandinavisk selskap og er eneste farmasøyt.
— Og det blir ikke faglig ensomt?
— Ettersom virksomheten er et joint venture med Praxair, som er verdens­omspennende, finnes det mange ­farmasøyter i organisasjonen. For meg er samarbeidet med disse viktig, også i form av å ha gode diskusjonspartnere, og en viktig forutsetning for å velge denne arbeidsarenaen.
Ifølge farmasøyten har man en rekke fora for samarbeid farmasøytene imellom.
— Dette er nødvendig av mange ­årsaker. Vi har for eksempel legemidler som en del av sortimentet. I tillegg er det en annen ­regulatorisk oppmerksomhet knyttet til ­medisinsk gass enn hva det var tidligere. Inntil 2005 trengte man ikke MT på ­medisinsk gass, så da regelendringen kom måtte vi arbeide for å få MTer for våre medisinske gasser. Det skal sies at dette har vært et langt lerret å bleke, der to ulike bransjer har møttes, medgir Haugedal.
— Myndighetene har variabel kunnskap om gass, og det er en del forhold som skiller gass fra andre legemidler. Ta for eksempel at emballasjen vår gjenbrukes. Produktene våre er robuste, behandles i all hovedsak i lukkede systemer og godt beskyttet under trykk, noe som forhindrer kontaminasjon, legger han til.
Haugedal forteller om store forskjeller innen Europa, selv om det er det samme regelverket som gjelder.
— De ulike nasjonenes myndigheter ­tolker regelverket forskjellig, og mitt inntrykk er at Skandinavia har kommet lengst i å sidestille gass og øvrige legemidler.

Kvalitetsarbeider

Hva er det med kvalitet som tenner farmasøyten?
— Det er interessant fordi om man ikke har styr på ting, kan det gå grundig galt. Dette er generisk, og gjelder legemidler, næringsmidler og annen type produksjon. Grunnprinsippene er de samme, man må få systemer og folk til å fungere godt sammen.
— Og dette går greit?
— Når det gjelder legemidler er området ekstremt regulert, og kanskje noe over­byråkratisert. Vi nærmer oss en grense hvor regelverket blir så komplekst at det ­potensielt står i veien for kontinuerlig ­forbedring. Dette til tross for at ­myndig­hetene er opptatt av at det skal arbeides med nettopp dette. Resultatet er at det fort kan koste mer enn det smaker, og man bør kanskje se på en løsning hvor man i større grad ansvarliggjør industrien, mener han.
Haugedal trekker paralleller til næringsmiddelindustrien, hvor spillerommet er langt større selv om bransjen har stort ­potensial til å påvirke folks liv og helse dersom ­spillereglene ikke følges.
— Streng regulering er viktig, muligheten for feil er til stede i både legemiddel- og næringsmiddelindustrien.
Kvalitetssjefens oppgaver strekker seg langt ut over det farmasøytfaglige hos Yara Praxair.
— Som kvalitetssjef for Norge har jeg den posisjonen innen alle systemer vi har. Medisinsk gass er en relativt liten del av den totale virksomheten, men vi produserer legemidler, så jeg får vært farmasøyt også. 
Regulatoriske pålegg, good manu­facturing practice (GMP) og registrering og oppfølging av preparater krever at den ­farmasøytiske kompetansen er på plass hos Yara Praxair, og ifølge Haugedal er det flere ved produksjonsanlegget på ­Rjukan som besitter nettopp denne typen kompetanse.
— Her er det mange ansatte med høy grad av farmasøytisk kompetanse, uten at de er farmasøyter. Kompe­tansen er spesifikt relatert til tilvirkning av ­medisinsk gass, men mange av ­prinsippene i GMP er uavhengig av produktet du produserer.

Med luft som råvare

Så hva er det egentlig som skjer bak ­portene hos Yara Praxair?
— I medisinsk gass er råvaren i stor del luft. Oksygen er det legemiddelet som ­brukes mest i sykehus, og dette fremstiller vi, blant en rekke andre gasser, her ved vårt Air Separation Unit (ASU) på Rjukan. Der separeres hovedkomponentene i luft slik at vi får oppkonsentrerte fraksjoner. Fabrikken kan på mange måter ses på som et stort destillasjonsapparat, der norsk fjelluft fra Rjukan blir til legemidler, forklarer Haugedal.
— Så her har du litt å holde styr på?
— Det er et ansvar som er ­plassert utover i linjen. Jeg skal ikke ha full oversikt over alt, men et overblikk. ­Samtidig har jeg ansvar for internkontroll, og å se til hvordan vi som bedrift etterlever kravene vi har på oss. Det betyr at jeg må sitte med en større grad av kompetanse på det medisinske ­området knyttet til regulatoriske forhold enn andre i vår skandinaviske ­organisasjon. Innen det medisinske feltet har jeg også det skandinaviske ansvaret, og det er spennende å dra erfaringer og ­praksis over landegrenser. Kort fortalt er det mange interessante oppgaver.
— Hva kan du si om kulturforskjeller mellom de skandinaviske landene innen ditt felt?
— Det er forskjeller både blant våre ansatte, også når det gjelder myndigheter, og dette bidrar til interessant erfarings­utveksling, og noen friske ­diskusjoner, over landegrensene.
— Hvordan ser fremtidsutsiktene ut for Yara Praxair her i Norge? Lege­middelproduksjon har hatt en lei tendens til å rømme landet de senere årene.
— Det har vært og er tøffe tider for industrien i mange bransjer. Vår styrke er at vi har virksomhet innen mange segmenter, men vi er selvsagt også følsomme for konjunktursvingninger. Medisinsk gass er anbudsregulert i Norge, Sverige og Danmark gjennom det offentlige. Norske myndigheter har valgt å legge alt under ett når det ­gjelder anbudsrundene, og låser dermed ­markedet for mange år av gangen. Dette fremmer ikke konkurranse, og er en annen praksis enn hva vi opplever i Sverige og Danmark, hvor anbudene ruller og går.
— Hva er spesielt uheldig ved den norske modellen?
— Den norske løsningen kan ­potensielt rasere fagmiljøer, og den gir lite langsiktig sikkerhet for virksom­hetene, slår Haugedal fast.
— Hva med produksjonsvilkårene i Norge?
— Vi bedriver en kraftkrevende ­produksjon, og det er selvsagt derfor gunstig at vår fabrikk på Rjukan ligger tett opp mot kraftstasjonen som gir fornybar energi. Ut over det krever ikke bulkproduksjon, altså produksjon av flytende gass til store lagertanker, så mange involverte personer, mens det motsatte er tilfelle for flaskeproduksjon, slik vi har for eksempel her i Oslo og på Rjukan. Det vi i stor grad gjør er å flytte stål, altså gassflasker, rundt omkring. Hvor langt er det lønnsomt å flytte dette stålet? Svaret på det spørsmålet ser man ved at det er spredd produksjonsenheter rundt om i verden.

Sikkerhet i alle ledd

Arbeider man med gass er potensialet for ulykker alltid til stede. Det tar man på høyeste alvor hos Yara Praxair.
— Det er interessant å se det ekstreme sikkerhetsfokuset i bransjen. Her jobber konkurrenter sammen for å etablere best mulig praksis, og for å trygge industrien. Hos oss på Grorud har vi akkurat feiret tiårsjubileum uten fraværsskade. Det betyr noe sånt som 1,2 millioner arbeidstimer uten denne typen uhell, og dette er noe det må jobbes aktivt med om man skal kunne oppnå slike gode resultater.
Sikkerheten for sjåførene som ­frakter gassen rundt på norske veier er like viktig for selskapet.
— Våre sjåfører kjører 4,5 millioner kilometer per år, eller 111 ganger rundt jorda ved ekvator. Både sikkerhet og miljø ivaretas i våre tankbiler, blant annet gjennom omfattende kompe­tanseoppbygging hos sjåførene og via spesielle kjørecomputere.
Det er altså lite som tyder på at man hviler på laurbærene etter ­forrige kakefest på Yara Praxair når det ­kommer til sikkerhet. Med forutsetningene som ligger til grunn for produksjon og ­distribusjon av medisinsk, og annen gass, ser det ut til at selskapet blir å regne med også i den til nå uskrevne delen av norsk industrihistorie, populært kalt fremtiden.

(Publisert i NFT nr. 11/2013 side 16–21.)