En innføring i FEST

Vi ber Vilnes gi oss en innføring i FEST, eller FEST for dummies om du vil.­
— FEST er utviklet i forbindelse med e-reseptprogrammet. Hensikten med FEST i den elektroniske kjeden er at all ­informasjon skal komme fra samme database. Opprinnelig var målsettingen med e-resept å effektivisere oppgjørssystemet til daværende Rikstrygdeverket, gjennom å utvikle elektroniske resepter og bilag. Underveis rettet målsettingen seg i tillegg mot effektivisering og ­kvalitetsheving av ­forskrivning og ekspedering. Helse- og omsorgsdepartementet fikk oppdraget med å utvikle e-resept i 2005, forklarer seksjonssjefen.
Vilnes har selv deltatt på hele prosessen knyttet til e-resept og FEST, og det er derfor neppe noen tilfeldighet at han har en skål med Festkarameller stående på bordet.

Samlingspunkt

Vilnes tegner og forklarer hvordan FEST ­forholder seg til de ulike aktørene som benytter databasen.
— FEST inneholder informasjon om alt som kan forskrives på resept. Kort fortalt samler FEST informasjon fra Legemiddelverket, Farmalogg og Helfo, og gjør den tilgjengelig for de ulike journalsystemene legene benytter. Legenes journalsystemer laster ned en kopi av FEST, og bruker informasjonen som en integrert del. Etter at man er kommet i gang, «spør» legekontoret databasen om oppdateringer etter forrige oppkobling, forteller han.
Denne informasjonskjeden sikrer at legen ikke kan forskrive et legemiddel som ikke ligger i databasen.
— FEST oppdateres med samme ­frekvens som apotekenes system, altså den første og femtende hver måned. Varenumrene kommer fra Farmalogg, som også melder om et legemiddel er markedsført eller ikke. Bare markedsførte legemidler tas med i FEST.
E-resept har, fra våren 2013, hatt nær hundre prosent utbredelse i Norge, og ­brukes av alle fastleger og apotek.
— Utbredelsen innebærer at utfordringen med dokumentasjon knyttet til blå resepter er løst, og her er refusjonsprosessen nå helt automatisert. Visjonen er null avvisning eller avkortning da både apotek og Helfo gjør den samme kontrollen. Dette strekker seg også til legene, hvor refusjonsvilkårene nå er en integrert del av systemet. Her finnes det altså ingen gråsoner, og regelverket kommer helt frem til legen i forskrivningsøyeblikket. Flere leger har uttrykt at dette gjør kommunikasjonen med enkelt­pasienter enklere, man kan rett og slett ikke omgå regelverket når det er implementert i systemet på denne måten.
FEST har også ulike ­brukerfora, for ­fastleger, sykehus og journal­­system­­­-
leverandørene. 
— FEST skal utvikles etter brukernes behov, så det er svært viktig for oss med kontakt med disse gruppene, understreker Vilnes.

Viktig varsling

Vilnes forteller at muligheten for å varsle har blitt en viktig del av FEST-systemet.
— Vi har mulighet til å knytte en «gul lapp» til et legemiddel ved for eksempel lever­anseproblemer. Her kan også ­alternativer foreslås for forskriver. Varsel kan knyttes til én pakning, et preparat eller et virkestoff. Dette er noe vi arbeider aktivt for å få inn også i apotek sammen med Apotekforeningen og Farmalogg. ­Farmalogg og Legemiddel­verket har utvekslet ­lege­middeldata i mange år, og vi har et svært godt samarbeid.
Med utvikling og drift av et hvilket som helst system vil det forekomme feil fra tid til annen, slik er det også med FEST.
— Det er oppdaget feil, noe vi synes er alvorlig og som vi tar alvorlig, understreker Vilnes.
— Heldigvis var ikke denne feilen ­knyttet til et legemiddel som bar risiko om ­umiddelbar fare, men ikke desto mindre viser det viktigheten av å hele tiden arbeide ­kontinuerlig med sikkerhet og kvalitet, ­legger han til.
Feilen seksjonslederen henviser til dreier seg om et blodtrykksdempende legemiddel. Ved en krysningsfeil i systemet oppsto det misforhold mellom varenummer og styrken på tablettene i pakningene, og det oppsto en risiko for å få utlevert 60 milligrams tabletter mens det var forskrevet 30 milligram.
— Feilen ble rettet umiddelbart, og ­melding ble sendt ut. Eksempelet viste oss også forsinkelsen i legenes ­oppdatering av sitt lokale system opp mot FEST, da flere av nettopp denne spesifikke feilen ble ­oppdaget i de påfølgende månedene. Målsettingen i dag er at legenes systemer skal sjekke FEST for endringer minsthvert tredje døgn.
Feilen ga også FEST-seksjonen en bekreftelse på hvor viktig det er å ha god kontakt med apotekene.
— Apotek er siste ledd i lege­middel­distribusjonskjeden, og det er her man har mulighet til å stanse feil utlevering i siste instans. Det vil derfor være svært verdifullt å få på plass varslingstjenesten også via apotekenes system, påpeker Vilnes.

Neste store skritt

Med e-resept ferdig utrullet og fungerende hos fastlegene, er neste skritt for FEST-­seksjonen sykehussektoren. En ikke rent liten utfordring på IKT-fronten.
— Vi er på vei inn i sykehusene, som nå skal ta i bruk e-resept. Dette omfatter kun en liten del av deres totale ­lege­middelhåndtering og -bruk, og målet er at FEST skal bli felles brukerstøtte for alle ledd i sykehusene.
For at sykehusene skulle implementere e-resept, satte de som krav at FEST som kilde skulle kunne understøtte samtlige av deres behov, noe det har vært arbeidet med siden 2008.
— Vi er nå involvert i et prosjekt som ­kalles SAFEST. Det er et samarbeid mellom sykehus, apotek og FEST, derav navnet. Her melder sykehusene inn sine ønsker, problemer og frustrasjoner. Nå får vi ­informasjon om hva sykehusene trenger via en kompetent behovseier, og dét er ­viktig, sier Vilnes. 
— Det er Sykehusapotekene som har prosjektledelsen, og det arbeides med å avdekke hvilken type informasjon man trenger ved forordning, istandgjøring og utlevering av legemidler i sykehus. Her møter man også den merkantile siden av sykehushverdagen i form av LIS-avtaler, som vil gi utslag opp mot FEST, fortsetter han.
— Vi har i disse dager møter med ­sykehusene for å forberede implementeringsstrukturen, slik at man enklere ­forstår hva som er hvor, og hvordan denne ­informasjonen kan brukes. En lukket medikasjonskurve er målet, hvor forordning, istandgjøring og utlevering er integrert.
Vilnes understreker at målet med FEST er å være mest mulig relevant. Det innebærer å kunne tilby informasjonen brukerne trenger.
— Vi ser nå på muligheten for at ­sykehusene selv skal være leverandør av hva de ønsker av FEST, og et eksempel på dette er blandingsprotokoller. Kanskje sykehusene selv kan være informasjons­leverandør til FEST, og spre best practicetil andre ­sykehus? Dette er noe vi ­vurderer, og arbeidsformer som dette kan bli en ­sentral del av hvor FEST skal gå videre. Lege­middelverkets eget informasjon­s-tilfang er på mange måter uttømt, nå kan andre ­fagmiljøer og kilder bidra til å utvikle innholdet videre.

Informasjonsknutepunkt

— Gevinsten med FEST er at man får informasjonen fra ett sted på standardisert form. Informasjonen er kvalitetssikret, om den er levert av Legemiddelverket eller andre i samarbeid med myndighetene, og strategien er at det kommer flere kilder til som vil gi mer sofistikert informasjon. FEST skaper strukturen og eksponerer denne informasjonen for brukeren, altså struktur og ­kvalitetssikring i ett.
Seksjonslederen understreker at nå som alle skal bruke FEST som kilde, og dermed kvalitetskontrollen av legemiddel­informasjon sentraliseres i Legemiddelverket, må FEST være skalert til å håndtere ansvaret og ­tilliten som gis.
— FEST er en uhyre kostnadseffektiv kanal ettersom vi er integrert i brukernes verktøy. Det er veldig motiverende å få jobbe med en slik kanal, og med folk som deler denne visjonen, poengterer han.
I FEST-seksjonen arbeider man nå med å se på hvordan FEST skal tilby data fremover.
— Legemiddelverket ønsker at FEST skal være den foretrukne kilden for legemiddel­informasjon i Norge. Vi tilbyr grunndata som integreres i ulike brukersystemer. Vi ønsker at FEST skal være så tilgjengelig og ­fleksibel som mulig, slik at den kan ­tilpasses til gode tjenester for alle typer brukere, både hos fastlege og på sykehus, og direkte til publikum. Vi jobber nå med å se hvordan FEST skal utvikles for å oppnå dette, både når det gjelder innhold, og mer teknisk ­format og tilgjengelighet. Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT, vil bistå oss i dette arbeidet.
Vilnes vil gjerne presisere viktigheten av at apotek tilbys den samme informasjonsstøtten som resten av behandlingskjeden.
— Nå som FEST benyttes som kilde for alle fastleger, og er på vei inn i sykehusene, er det viktig at også apotekene henter ut informasjonen som ligger i FEST.
— Som nevnt er apotekene en svært vesentlig del av kjeden, og for eksempel ved feil er det uhyre viktig at apotek kan hindre feilutlevering og informere pasienten. Det er derfor vesentlig for oss at apotekene får tilgang til den samme informasjonen i FEST som resten av kjeden, for eksempel gjennom bruk av varsel.
Posisjonen FEST som kilde har fått ­krever modenhet fra Legemiddelverkets side ­påpeker seksjonssjefen, som gjerne skuer videre inn i fremtidens IKT-muligheter.
— Trenger vi resepten? I fremtiden bør det være mulig å koble seg rett inn i ­pasientens behandlingskurve for å gjøre ­justeringer, og samtidig få fullstendig ­oversikt, mener Tor-Arne Eeg Vilnes.
Før vi eventuelt avskaffer resepten skal altså både e-resept og FEST som brukerstøtte implementeres i ­norske ­sykehus, en utfordring seksjonen i Legemiddelverket er godt i gang med.

(Publisert i NFT nr. 11/2013 side 30–32.)