Utvinner det arktiske gullet

Sammen med Asbjørn Lilletun, Cluster Manager i BioTech North, sikter vi mot toppetasjen av forskningsparken, hvor biotech-klyngen lever i sameksistens med en rekke gründerselskaper.
— Bioteknologimiljøet i Tromsø har vokst seg frem siden etableringen av ­Universitetet i Tromsø (UiT), og har samarbeidet siden «tidenes ­morgen». I 2010 samlet miljøet seg i ­klyngen BioTech North, og i 2012 ble den en del av Arena-programmet (se faktaramme side 14) til Innovasjon Norge, forteller Lilletun.
Det er en tydelig engasjert, og stolt, manager vi møter, og med seg har han også Line Bøe Setså, forretningsutvikler i Barents Biocentre Lab, som vi kommer tilbake til.
— Tromsø-området er ledende innen forskning på bioaktive substanser fra Arktis og tanken er at under de ekstreme forhold som eksisterer i Arktis, finns det molekyler med ekstreme egenskaper som kan gi produkter med helt unike egenskaper, forklarer Lilletun og Setså.

Unike muligheter

— Jeg føler at mulighetene for et moderne gullrush er til stede, fremholder Lilletun.
Støttet av dyktige forskere, som har utviklet grunnlaget for å lete etter aktive molekyler, har Tromsø blitt hva Lilletun kaller en hot spot for bioteknologi.
— Bedrifter, virkemiddelapparat og forsknings- og utviklingsmiljøer er på plass. Nå er det opp til oss selv å utvikle dette til noe stort, mener han.
Per i dag rommer BioTech North om lag 30 medlemmer innen de ovennevnte kategoriene.
— Her drives det med marin bioprospek­tering, det vil si at det letes etter aktive ­molekyler med marint opphav som kan ­utvikles til nye produkter. Ta for eksempel sjøane­moner – hvorfor gror det ingenting på dem i havet? Kan egenskaper fra disse for eksempel ­utnyttes i produksjon av skipsmaling? Eller se på det store EU-prosjektet PharmaSea, som leter etter nye typer antibiotika fra samme område.
Ifølge Lilletun har Tromsø-miljøet vært tidlig ute med enzymer og marine oljer.
— Flere produkter er allerede på ­verdensmarkedet. Biotec Pharmacon er blant ­bedriftene som har sitt utspring herfra. De leverer nå enzymer til store internasjonale selskaper som GE Healthcare, forteller han.
Nettopp enzymer med utspring fra det ­arktiske miljø kan være av stor interesse på grunn av sine unike egenskaper, tror klyngelederen.
— Husk på at biologiske prosesser er tilpasset temperatur. Enzymer kan ­fungere som en saks eller et lim, og benyttes blant annet i produksjon av vaskemidler til klær. Skal klærne bli rene, må man gjerne vaske dem på seksti grader. Hva om du får et enzym herfra, som har en aktiv ­temperatur på ti grader, i vaskemiddelet? Da vil du kunne vaske klærne rene på kun tjue ­grader. Det ville redusere energiforbruket for mange husstander og gi et positivt ­miljømessig bidrag. 

Store verdier

Flinke folk og forskere er vel og bra, men skal det bli en fremtidsindustri ut av dette må også økonomien være på plass. Som innen andre forskningsmiljøer opplever man også i Tromsø investeringstørke nasjonalt, hvilket vi skal komme tilbake til. Noe som kanskje kunne bøte på tørken er historien om litt smeltevann.
— Et enzym som ble funnet i smelte­vannet til frosne reker har en pris på 3,2 milliarder per gram, opplyser Lilletun.
— I restråstoff fra fiskeri- og havbruks­næringen ligger det potensielt store verdier, og BioTech North ønsker å være med på å drive denne skattejakten. Det er kort vei til ressursene, noe som gir oss mulighet til å ta en ledende rolle, understreker Lilletun.
—  I utviklingen av denne næringen har farmasøyten en viktig rolle å spille når råstoffet man finner skal videreutvikles, legger han til.
Andre funn omfatter blant annet et ­blodtrykkssenkende protein fra rekeskall, og grunnlaget for tyggbare omega-3-fisk, som mange kjenner, fra selskapet ­ConCordix Pharma. 
— Selv er jeg meget imponert over hva man har fått til her oppe, og noe av årsaken kan være at dette er en kompakt klynge hvor deltakerne sitter tett på hverandre, påpeker han.
Allikevel har man eksempler på at ­gründere har sittet vegg i vegg og arbeidet med prosjekter de har kunnet høste felles nytte av, hvor det har tatt lang tid før de har funnet hverandre. Gjennom deltakelse i BioTech North-klyngen søker man å unngå den type problemstillinger i fremtiden. 
— Fagmiljøene og kompetansen er nært knyttet til gründerne, og Norinnova ­Technology Transfer (se faktaramme side 16) bistår disse med å realisere sitt potensial.
Lytix Biopharma er blant de mer kjente selskapene som er utsprunget fra, og også har tette bånd til, forskningsmiljøet i Tromsø.
— De har vist meget spennende og ­overbevisende resultater når det gjelder å kurere kreft i mus, og nå er de i gang med sin første menneskestudie, sier Lilletun optimistisk.
Andre spennende nyheter på vei fra Nordens Paris, er en mulig forebyggende behandling mot en sjelden sykdom hvor mors immunforsvar angriper fosteret under svangerskapet og forårsaker alvorlige ­blødninger og død hos foster og nyfødte (FNAIT), og en olje som kan redusere bukfett.
— BioTech North omfatter en stor miks av selskaper, og her finner du blant annet de som er alene i verden om leveranalyser som er viktige for utviklingen av biologiske legemidler, selskapet D’Liver. 

Vekstområde

Per i dag sysselsetter biomarin industri cirka 170 personer, og vekstpotensialet er enormt, ifølge klyngelederen.
— Uten å foreta oss noe vil antallet ansatte stige til 500 innen 2030. Legger vi derimot til rette for vekst, slik vi planlegger, er estimatet 1050 ansatte. Disse må ha høy kompetanse, og arbeidsplassene må ligge i sentrale strøk. Det økonomiske fundamentet kommer via forskningen.
Havbruksnæringen bidrar også som ­råvarekilde for den bioteknologiske satsingen.
— Vi får restråstoff fra denne næringen, som omfatter slakteavfall man bør kunne bruke. Omfanget er stort – 358 000 tonn i Nord-Norge alene. Dette restråstoffet ­utnyttes allerede i dag, men til produkter på et langt lavere nivå, presiserer Lilletun.
Suksessoppskriften som skal sikre den ønskede veksten i Tromsø ­omfatter råstoff­tilgang, forskningsmiljøer, ­infrastruktur, nasjonale satsinger og et voksende næringsmiljø, ifølge klyngelederen, og ­nettopp tilgang til infrastruktur er avgjørende.
— Her finner du blant annet Barents Biocentre Lab (se faktaramme), hvor ­bedrifter og forskningsgrupper kan leie ­tilgang til benkeplasser og en avansert instrumentpark hvor de kan utføre ­analyser. Dette bidrar til enorme investerings­besparelser for enkeltaktører, og gjør det mulig å komme raskt i gang for ­oppstartsbedrifter. I tillegg er det etablert en fabrikk hvor bedrifter kan få hjelp til å omgjøre forskningsresultatene til ­avanserte ­produkter i større skala; det nasjonale anlegget for marin bioprosessering hos Nofima. Troms fylke, Innovasjon Norge og Fiskeri- og kystdepartementet (nå Nærings- og fiskeri­departementet) har vært aktive ­lag­spillere, forteller Setså.
— Det er en større andel av bedriftene her som har egenutført forskning enn ellers i landet. Alt dette gir grunn til å tro at vi blir en viktig del av bioøkonomien som skal vokse frem, supplerer Lilletun.

Konkurransedyktig

Han fremholder at det er nettopp næringer som de BioTech North er med på å støtte opp under vi skal leve av i fremtiden.
— Produkter med høy pris som krever høy kompetanse å fremstille vil være viktig. 
— Innad i BioTech North er det ingen direkte konkurrenter, noe som selvsagt bidrar til å styrke samarbeidet, legger Setså til.
— Nærheten bedriftene har seg ­imellom bidrar også til at kompetansen flyttes ­mellom selskapene – noe som er avgjørende, sier Lilletun.
Skal man nå sysselsettingsmålet, altså 1050 ansatte innen 2030, må det både utdannes og hentes inn fagfolk.
— Her i Tromsø utdannes det farmasøyter som også har marin kunnskap, som vil være viktige for bioteknologimiljøet, mener Setså.
I klyngen ønsker man å lære realfag­studenter hva det vil si å være i et oppstartsmiljø.
— Her er et samarbeid med Universitetet i Tromsø viktig for oss, påpeker Lilletun.
— Man utdanner også gründere her som i utgangspunktet kommer fra merkantile fag. Disse trenger biotech for dummies, understreker han.
D'Liver er et eksempel på et slikt vellykket prosjekt, hvor masterstudenter som studerer entreprenørskap på UiT har kommersialisert forskningen til professor Bård Smedsrød i samarbeid med Norinnova.

Kapitaljakt

— Det utfordrende for norsk innovasjon er tilgangen til såkornkapital. De fleste ­selskapene her er i støpeskjeen, men ­heldigvis over den kritiske fasen som ­defineres som de tre første årene. Kapital fra private er ikke tilgjengelig, mens det offentlige har tatt sin del av investeringen, forklarer Lilletun.
Mye skal være på plass før kommersielle partnere er interessert i å ta del i ­biotech-eventyret, skal vi tro klyngelederen.
— BIOTEK2021 bidrar med ­­opti­mal­i­serings- midler slik at man kan ­verifisere forskningen og utvikling­en før ­kommersiell partner skal inn. I ­krysningspunktet mellom risiko og verdi er det nemlig knusktørt når det kommer til ­kapital. ­Såkornfondene er brukt opp, og det som er igjen investeres dessverre i ­selskaper med for lav risiko, hevder han.
— I VG kan man stadig lese at Innovasjon Norge investerer i ting som går dukken – men det er jo oppgaven deres å finansiere prosjekter med høy risiko, legger han oppgitt til. 
Mens man i oljeindustrien får tilbake åtti prosent av letekostnadene, finnes det ingen tilsvarende ordning innen bioteknologi.
— Hva om vi hadde hatt samme ­løsning? Det ville virkelig flytte investorenes oppmerksomhet i retning biotech, mener Lilletun.
Han peker på at opplæring og kunnskapsspredning er avgjørende.
— Både journalister og allmennheten må opplyses om mulighetene som ligger i vårt felt. Biotech er underinvestert fordi man mangler kunnskap, slår han fast.
Flere av selskapene i klyngen har valgt å satse på kosttilskudd fremfor legemidler, nettopp for å få et kortere løp frem mot markedet.
— Fremover skal vi samarbeide ­strategisk for å være attraktive for virkemiddel­apparatet. Vi har et kjempe­positivt ­universitet med på laget, hvor rektor selv er gründer. UiT er universitetet som har best samarbeid med biotech-miljøet, og som samtidig får minst for å drive med nettopp dette. På den måten kan man si at vi får mest ut av minst, sier Asbjørn Lilletun.
Fremtiden ser uansett lys ut for den ­bioteknologiske gullgruven i Tromsø, og når dette NFT-nummeret foreligger er også sola kommet tilbake til ishavsbyen.

(Publisert i NFT nr. 2/2014 side 12–17.)