Hos Statens legemiddelverk treffer vi seniorrådgiver Anne S. Onsgård Sagabråten og forsker Kristin Odlo Høye, begge farmasøyter. Vi ber dem fortelle hvordan denne problematikken oppleves fra deres ståsted.
— Vår oppgave er først og fremst å holde narkotikalisten oppdatert, det er andre ­etater som tar seg av innsamling og ­spredning av informasjon om stoffenes effekter – ­nærmere bestemt Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Når det gjelder trender for slike stoffer på markedet, så publiserer Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning) en rapport hvert år basert på innspill fra politi og tollvesen.

Informasjonsflyt

For å holde narkotikalisten oppdatert er Legemiddelverket avhengig av informasjon, og ifølge Sagabråten og Høye er Norge del av både et nasjonalt, nordisk og ­internasjonalt nettverk som sikrer nettopp dette.
— Vi henter informasjon fra både ­politiet og Tollvesenet. Norge deltar i et EU-­samarbeid på dette området, EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction), hvor man har et early ­warning-system. Sirus er nasjonal ­koordinator for dette samarbeidet, forklarer Sagabråten.
Samarbeidet sikrer tilgang på ­infor­­masjon fra samme system til de ulike deltakerlandene.
— Når et nytt stoff skal på narkotikalisten, må vi kjenne til hvordan det virker, og her er FNs retningslinjer for å klassifisere ­narkotika tradisjonelt lagt til grunn. Dette gjøres på vitenskapelig grunnlag, og man vurderer hvordan stoffet påvirker både brukerens kropp og ringvirkningene på samfunnet, opplyser de to.
Det er ofte begrenset kunnskap om ­effekten av de nye psykoaktive stoffene som omsettes via netthandel. Det er en utfordring at det er så lite vitenskapelig ­dokumentasjon tilgjengelig, ifølge Legemiddelverket. ­Allikevel kan man ut fra stoffenes kjemiske struktur anta noe om deres effekter ved at strukturen sammenliknes med kjente stoffer.

Generisk listeføring    

Etter mønster av Storbritannia og ­Danmark har også norske legemiddel­myndigheter begynt med generisk listeføring på narkotikalisten.
— Det vil si at dersom et stoff oppfyller ­strukturkravene gitt i narkotikaforskriften, blir det automatisk ansett for å være narkotika. Dette er et nyttig verktøy, men det løser på ingen måte alle problemer – det dukker opp stoffer som ikke passer inn i gruppene og som derfor må føres opp separat, påpeker Sagabråten.
— Stadig flere land benytter denne ­formen for listeføring, og det har kommet henstilling fra FN om at alle medlemsland bør vurdere å innføre dette. 
For å lette arbeidet knyttet til disse nye stoffene er Fagforum narkotika opprettet. I forumet deltar representanter fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, Sirus, Politidirektoratet, Kripos og Toll- og avgiftsdirektoratet, ­herunder Tollaboratoriet.
— Fagforumet består av en bredt ­sammensatt gruppe, og her kan vi starte arbeidet med å se på hvilke stoffer vi skal ta tak i. Før jul ble fagforumets medlemmer bedt om å komme med forslag til stoffer som etter deres vurdering burde ­prioriteres for ­utredning og eventuell ­oppføring på ­narkotikalisten. Her benytter vi aktivt ­kunnskapen hos de andre etatene om hva som beveger seg der ute, og om effekten av disse stoffene, forteller farmasøytene.
Andre land, som Sverige og New ­Zealand, har valgt andre innfallsvinkler.
— I Sverige har man hatt en stor ­utredning, og ett av resultatene etter denne ­utredningen er den såkalte ­Förstörandelagen, et verktøy som gir ­toll- og politimyndigheter anledning til å ­beslaglegge produkter som man mistenker skal brukes til rusformål. Dette er litt i tråd med den kommende destruksjonshjemmelen her i Norge, som gir hjemmel til å beslaglegge og destruere ­legemidler ­importert i strid med ­bestemmelsene i ­legemiddelloven § 13. ­Förstörandelagen kan imidlertid også ­brukes internt i landet – ikke bare på ­grensen. Toll eller politi i Sverige melder så inn til deres folkehelseinstitutt, slik at stoffet man har funnet kan analyseres og listeføres. Da har man igjen valget mellom å føre stoffet på narkotikalisten, eller listen over helsefarlig vare.
På New Zealand har man lagt stor del av dokumentasjonsbyrden på produsenten, slik man kjenner fra legemiddelindustrien.
— Her skal virksomheten godtgjøre at ­produktet ikke er skadelig. Da lovgivningen er relativt nylig innført (juli 2013), er det for tidlig å si noe om hvordan den fungerer i praksis. 
Man har også her et interna­sjonalt ­samarbeid å støtte seg til, så informa­sjonen kommer til Legemiddelverket via ulike kanaler.
— I tillegg søker vi aktivt i ulike databaser etter informasjon, legger Sagabråten til.

Ikke fritt frem

Det finnes nok en og annen internett­handlende der ute som har tenkt som så at «står det ikke på narkotikalisten, må det jo være lovlig». Slik er det ikke, ifølge Høye og Sagabråten.
— Psykoaktive stoffer som ikke er oppført på narkotikalisten er nesten uten unntak å anse som legemidler. Dermed er det ingen selvfølge at det er lovlig å innføre dem, ­presiseres det fra Legemiddelverket.
I slike tilfeller er det reglene knyttet til ­personlig import til medisinsk bruk som gjelder, og da stilles det krav til rett dokumentasjon.
— Både tollvesen og politi har et bedre ­verktøy når et stoff er oppført på ­narkotikalisten, men det finnes også ­straffereaksjoner innenfor legemiddel­lovgivningen. Både EU og FN er klare på at man skal benytte de verktøyene man har i kampen mot narkotika, noe som kan illustreres med at man i Italia også har benyttet næringsmiddellovgivning i ­kampen mot syntetiske cannabinoider, forteller farmasøytene.
De understreker dessuten viktigheten av det forebyggende arbeid på området.
— Det er viktig å nå ut til de som ­handler på internett om de potensielle farene de utsetter seg for. Det er som kjent ­dårlig med ­garantier for at man faktisk får det man bestiller, og produkter handlet på denne måten kan inneholde for mye ­virkestoff, være uten virkestoff eller være produsert på en måte som gjør dem direkte ­helseskadelige, advarer Sagabråten og Høye.

(Publisert i NFT nr. 3/2014 side 6–9.)