Spennende og skremmende arbeid
Divisjon for rettsmedisinske fag ved FHI har nasjonalt ansvar for rettstoksikologiske analyser blant annet ved påvirket bilkjøring og unaturlige dødsfall. FHI forsker også på rusgivende stoffer, og må til enhver tid nødvendig å være oppdatert på fagfeltet.
De siste årene har det skjedd en betydelig endring i rusmiddelbildet både i Europa og i verden for øvrig. Lege Hege-Merete Krabseth forteller om et interessant arbeid, og om erfaringer som er skremmende.
— Vi har en ny rusmiddelsituasjon i Europa der mange ungdommer eksperimenterer med tallrike og lett tilgjengelige nye rusmidler. Stoffinnholdet i det man kjøper er uforutsigbart, virkningen er kraftigere og giftigheten av mange nye stoffer er høyere enn for velkjente stoffer, sier legen.
— Folkehelseinstituttet (FHI) har en rekke gode samarbeid når det gjelder å innhente og distribuere informasjon om nye stoffer som oppdages, både på nasjonalt og internasjonalt nivå, legger hun til.
Internettomsetning av designer drugs, som de gjerne kalles, er i vekst, noe som utfordrer både aktørene som skal bekjempe den illegale handelen, og de som skal skaffe til veie kunnskap om stoffene.
Melderutiner
— Norge har samarbeidsavtale med EU om medlemskap i EUs narkotikaovervåkningssenter, EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction), som blant annet jobber med kunnskap om nye stoffer og koordineringen av informasjon knyttet til disse. Alle EU-land melder inn nye psykoaktive stoffer til EMCDDA via et såkalt early warning system, og i Norges tilfelle er det Sirus som har ansvar for denne rapporteringen, forklarer Krabseth.
— Kripos, Tollvesenet, Legemiddelverket, Sirus og FHI er sentrale aktører i dette systemet, og samarbeid med disse er viktig med tanke på kunnskap om nye stoffer. Dette er et svært godt samarbeid hvor vi er på fornavn med de involverte personene, sier hun videre.
Meldingsrutinene omfatter både årlige og ad hoc-rapporter, og hos FHI gjennomføres det analyser av nye stoffer i blod, urin og spytt.
— Funn av nye stoffer via disse analysene meldes fra FHI til Sirus, som altså igjen rapporterer til EMCDDA, sier Krabseth.
I tillegg er FHI med i et samarbeid som kalles NADiS (Nätverket för den Aktuella Drogsituationen i Skandinavien).
— Erfaringer og kunnskap om nye psykoaktive stoffer meldes umiddelbart inn fra de nordiske landene, og man får automatisk varsel når noe nytt kommer til, opplyser Krabseth.
Her er også Giftinformasjonen en aktør, og legen forteller at det har vært et økende samarbeid mellom FHI og Giftinformasjonen de seneste årene.
— Via våre ulike nettverk får vi tidlig kunnskap om hendelser i utlandet, sier hun.
Bredt spekter
Ifølge Krabseth finnes det hundrevis av nye stoffer på markedet.
— Bare i løpet av 2012 ble det i Europa registrert over 70 nye stoffer via early warning systemet, noe som er en markant økning fra 2011. Vårt analyserepertoar omfatter et bredt utvalg av nye psykoaktive stoffer, basert på rapportering fra våre samarbeidspartnere. Det sier seg selv at det eksisterer mange stoffer utenfor dette repertoaret. Mange av de nye stoffene inngår ikke i våre standard analyseprogram. Vi analyserer imidlertid for et bredere utvalg av nye stoffer ved spesifikk mistanke, når man for eksempel står overfor et dødsfall hvor man har mistanke om at ukjente stoffer er involvert, eller i visse trafikksaker. Uansett hvor mye vi gjør vil det alltid være en underestimering av den reelle forekomst i våre prøver.
Innen analyser av urin har FHI innlemmet en del syntetiske cannabinoider, som blant annet sjekkes via prøver tilsendt fra kriminalomsorgen.
— Vi har også analysemetoder for et bredt spekter i blod og spytt, både syntetiske cannabinoider og andre designer drugs. I 2010 fikk vi noen skremmende eksempel via prøver fra uavklarte dødsfall. Fellesnevner var funn av amfetamin og metamfetamin, og spesialanalyser viste funn av stoffet PMMA, altså parametoksymetamfetamin. Til nå har vi passert tretti dødsfall i Norge som følge bruk av PMMA, forteller Krabseth.
Etter dette har PMMA vært en del av FHIs standard analyserepertoar.
— Det skumle med stoffer som disse er at de ofte markedsføres og selges som noe annet enn hva de faktisk er, eksempelvis amfetamin eller ecstasy. I PMMAs tilfelle tar det lengre tid for brukeren å få ruseffekt enn ved inntak av amfetamin, noe som gjerne kan føre til at brukeren tar mer og dermed får en overdose, påpeker hun.
Hos FHI opplever man stadig å få meldinger om nye stoffer på vei, og det er vanskelig å forutse hva som blir et vedvarende problem og hva som er døgnfluer.
— For å kunne analysere stoffene må vi både ha renstoff (kjøpt hos en produsent) og utvikle analysemetoder, noe som koster tid og penger, presiserer Krabseth.
Flere kanaler
Vi spør legen hvordan FHI sprer kunnskapen de tilegner seg til både helsevesenet og privatpersoner.
— Her har vi en del faste kanaler som benyttes. PMMA-saken er den virkelig store vi har hatt hvor det var viktig å raskt nå bredt ut med informasjon for å forebygge nye dødsfall. I denne saken ble det sendt ut pressemelding. FHI legger nyheter ut på sine nettsider, og vi opplever at disse ofte genererer kontakt med media. En annen kanal som benyttes er nettstedet helsenorge.no, og selvsagt det nordiske samarbeidsforumet (NADiS). Totalt sett blir det mange intervjuer med media, og i det siste har det vært stor interesse knyttet til syntetiske cannabinoider og designer drugs, opplyser hun.
I tillegg har FHI foredragsoppdrag for blant andre helsetjenesten, politiet, kriminalomsorgen og sosialtjenesten om hva som beveger seg på markedet.
— Vi har også en vakttelefon betjent av lege som benyttes hyppig av helsevesenet, og vi har faktaark på nettsidene våre om ulike stoffer.
Ettersom FHI i all hovedsak analyserer strafferettslige prøver, og siden mange nye stoffer ikke inngår i standard analyseprogram, har man ufullstendig kunnskap om omfang og bruk av nye rusgivende stoffer og deres tilgjengelighet via internett.
— Men i 2011/2012 kjørte vi utvidet analyse av alle trafikksaker innenfor et tidsrom, hvor vi så etter syntetiske cannabinoider. Resultatene viste at 2,2 prosent av prøvene inneholdt slike substanser. Tall fra EMCDDA viser at dette er i økning.
Kreativitet
Opplever Krabseth at det er en kreativ bransje hun og FHI håper å bekjempe?
— Ja, den er nok det, og de mange kjemikere og hobbykjemikere der ute er svært kreative i sine forsøk på å lage nye stoffer som gir kraftig rus og som ikke er ulovlige. Det som virkelig er skremmende er å se hva som rører seg på brukerforumene på nettet. Her utveksles det erfaringer, og det er ofte urovekkende lesing. Brukerdoser er et slikt eksempel. Her er det fort gjort å foreta en kommafeil, eller å ha en vekt som ikke takler de ørsmå mengdene det dreier seg om – en brukerdose syntetisk cannabis kan veie så lite som 0,1 milligram, og andre stoffer ned til 0,05 milligram. Jeg opplever at brukerne tar lett på overdoseproblematikk, men at de samtidig besitter en del kunnskap om stoffene, sier hun.
Ifølge legen har enkelte gått til det skritt å ringe FHI for å sjekke om de har analysemetoder for et spesifikt stoff, svaret de fikk sier seg vel selv.
— Det er viktig å understreke at mange nye syntetiske rusmidler er potente stoffer i forhold til tradisjonell cannabis og amfetamin/ecstasy, at det er stor uforutsigbarhet knyttet til inntak av slike stoffer og giftigheten kan være mye høyere. I tillegg kan innholdet i pakningene man kjøper variere, innholdsfortegnelsen kan være ufullstendig og stoffets renhetsgrad kan variere betraktelig.
Men, hvem er det som vinner denne narkotikakampen?
— Det er et godt spørsmål. Jeg føler at vi kjemper mot et uoversiktlig stort kaos, hvor det er umulig å vite hva som blir det neste store. EMCDDA arrangerer årlige møter hvor hva man forventer kommer er blant det som diskuteres. Et stoff vi forventer å komme kan utebli helt og holdent fra det norske markedet, mens det for eksempel er stort i Storbritannia. Vi er jo også vant til å tenke at vi er ganske like svenskene, men også her opplever vi forskjeller på dette feltet. Via våre ulike samarbeidskanaler oppdager vi mye, men det er fremdeles bare toppen av isfjellet, medgir Hege-Merete Krabseth.
Høyt på FHIs ønskeliste over verktøy og virkemidler i denne kampen, står vitenskapelige studier på doser og toksisitet hos mennesker.
(Publisert i NFT nr. 3/2014 side 11–12.)