Etter å ha skrevet oss inn får vi være med inn i laboratoriet og se prøver på hva som er beslaglagt på dette ­markedet. På pakningen kan løftene om ekthet og lovlighet være såpass overdrevet at de i seg selv er grunn til mistanke.
— Hit får vi tilsendt prøver som er ­plukket ut i blant annet postkontroller, og det er litt avhengig av den enkelte tjenestemanns kunnskap hva som kommer inn, forklarer laboratoriesjef, underdirektør og sivilingeniør i kjemi, Kari Mette Hasmo.
Kjemiske analyser avslører hva ­prøvene inneholder. Ikke alle beslag ­havner hos ­tollaboratoriet, i de tilfellene hvor ­tjenestemennene er sikre på at de har med narkotika å gjøre, går saken rett til politiet.

Lite og fargerikt

Når det gjelder de nye psykoaktive ­stoffene som tilbys over nettet, har de visse fellestrekk.
— Her er det snakk om veldig små ­mengder, gjerne fargerikt innpakket og med fancy navn. Nettopp på grunn av de små mengdene er kontrollen krevende, sier underdirektør i seksjon for grensekontroll, Geir Høiseth.
— Hva som kommer inn hit til laboratoriet er ikke nødvendigvis representativt for hva som er forsøkt innført til landet via posten. Mange av stoffene er som nevnt kjent for tjenestemennene i førstelinjen, og så må man også kalkulere med det som slipper igjennom, supplerer Hasmo.
Det er en egen verden på nett hvor disse stoffene tilbys og omsettes.
— Dette er stoffer som er billige og ­forholdsvis enkle å lage, sier Høiseth.
Igjen opereres det med leverings­garantier om man er villig til å bestille, og uten ­hjemmel til å destruere varer som det ikke er lov å ­innføre har man forsendelsene gående i loop til de til slutt slipper igjennom kontrollen.
— Markedet er uten grossistledd, og man bestiller hjemmefra, påpeker de to.

Finner nyheter

Laboratoriesjefen forteller om et spennende, interessant og skremmende arbeid.
— Vi finner ganske ofte nye ting via våre analyser, og det er flere tilfeller hvor vi har vært de første til å påvise et stoff i Norge. Hit kommer altså det som ikke er opplagt å klassifisere. Arbeidet er både spennende og interessant, men det er skremmende å tenke på hva slags omgang folk har med disse stoffene. Før jeg begynte her hadde jeg aldri sett narkotika på nært hold, nå er det blitt dagligdags, sier Hasmo.
— Som en tendens ser vi at det er blitt mindre av syntetiske cannabinoider den seneste tiden, skyter senioringeniør og cand.scient. i organisk kjemi, Harry Georg Jensen, inn.
I stedet finner man stadig nye former for ukjente stoffer som må analyseres, enkelte til og med kamuflert som vaskemiddel med måleskje. Og, på spørsmål om hva man kunne tenkte seg av verktøy eller ­virkemidler i kampen mot denne formen for narkotika er svaret såpass klart at det ikke må sendes til analyse.

Faglig oppdaterte

— Vi trenger fortsatt stor oppmerksomhet på disse nye stoffene, sier Hasmo, og utdyper:
— Vi ser at omfanget av disse ukjente ­stoffene øker, og at det stadig kommer nye kjemiske forbindelser på markedet. ­Derfor er det viktig at vi til enhver tid er ­faglig ­oppdaterte og har metoder og utstyr for å analysere disse stoffene. I Norge er det Kripos’ analyser som legges til grunn ved straffesaker som gjelder narkotika­forbrytelser. Her hos oss vurderer vi kun om varen er lovlig og skal utleveres, eller om den er ulovlig og skal oversendes politiet. 
— Formålet er å beskytte samfunnet, ­stoffene vi oppdager er rett og slett helseskadelige og kan i ytterste konsekvens være dødelige, understreker Høiseth.

(Publisert i NFT nr. 3/2014 side 14–15.)