Frisk satsing fra «innovatorheim»

Torheim Pharmaceuticals AS er ­resultatet av det spenstige valget. Da NFT sist tok en prat med farmasøyten (NFT nr. 9/2013), var Apokus arbeidsgiver og Majorstuen stedet. Nå har Torheim funnet seg til rette på Aker Brygge.

Overraskende

Vi spør Torheim hva som skjedde?
— Vel, det kom for så vidt over­raskende på mange, meg selv inkludert. Jeg hadde sett for meg å bli i Apokus en stund, men etter å ha fullført to ­vellykkede ­prosjekter (NB 2013 og Forprosjekt Oppstarts­veiledning) besluttet jeg å søke nye ­muligheter i eget selskap, forklarer han.
Startskuddet gikk i januar, men ­farmasøyten er på ingen måte ukjent med å drive for seg selv.
— Jeg har drevet enkeltmanns­foretak ­tidligere i forbindelse med at jeg ­jobbet frilans i apotek. Totalt har jeg vært innom mer enn tretti apotek over hele landet. Da jeg skulle satse på Torheim ­Pharmaceut­icals for fullt, var det viktig for meg å skape noen klare skillelinjer – også økonomisk. Derfor ble det aksjeselskap. Det mener jeg også er en mer seriøs ­tilnærming til det å jobbe for seg selv.
Satsingen er rettet mot innovativ ­prosjektvirksomhet i både apotekbransjen og helsevesenet for øvrig, og Torheim er klar for å spille på lag med et bredt spekter av aktører.
— Målet er å bidra til å løse konkrete utfordringer i helsevesenet, i samspill med andre helseaktører. Samtidig skal vi sørge for videre utvikling av selskapet, og ruste oss til stadig nye utfordringer, understreker han.

Grunnpilarer

Selskapets nettside bør være interessant lesing for helseaktørene han viser til.
— Nettsiden vår er et levende dokument som skal synliggjøre de ulike områdene vi kan bidra innen. Her skal man kunne følge utviklingen av selskapet, blant annet ­gjennom nyhetsoppdateringer. ­Samtidig er den ­­selv- ­sagt nyttig i sin rolle som ­identitetsskaper, sier Torheim.
Prosjektledelse og deltakelse i ­­prosjekt­- virksomhet, arbeid innen forskning og ­utvikling, og bistand på bemanningssiden er de tre hovedpilarene Torheim ­Pharmaceuticals hviler på.
— Selv har jeg jo solid erfaring og ­kompetanse innen forskning og utvikling, og det er spesielt praksisnær forskning som ligger mitt hjerte nær. Når det ­gjelder ­bemanning, holder jeg meg fremdeles ­oppdatert ved å ta oppdrag i apotek fra tid til annen. Dette er også viktig med tanke på å ha oppdatert kunnskap om situasjonen til mine samarbeidspartnere, påpeker han.
Farmasøyten er også åpen for å bidra i andre typer virksomheter, for eksempel innen helseforvaltning og legemiddelindustri.

Hot rapport

Så, hva er det hotteste som skjer innen ­selskapet per i dag?
— Det må være rapporten vi ferdigstilte i går, fra prosjektet «Hva kan farmasøyter» (#hvakanvi). Prosjektet ble igangsatt ­tidligere i høst, og er ment å bevisstgjøre både ­farmasøytene selv og omverdenen på hva farmasøyter kan bidra med i ­helse­vesenet. Jeg opplever dette som et uuttalt behov innad i profesjonen, samtidig som jeg tror tidspunktet for økt ­oppmerksomhet rundt ­farmasøytenes rolle er gunstig, nå som ­legemiddelmeldingen ligger i støpeskjeen.
— Inspirasjonen til prosjektet fant jeg i en artikkel hvor farmasistudenter uttrykte sin misnøye over den store oppmerk­somheten handelsvarer får i apotek. Det at ­apotekene i stadig større grad fokuserer på å selge ­handelsvarer er jo ikke noe nytt, men jeg synes like fullt det er vel verdt å merke seg fremtidige farmasøyt­generasjoners ­oppfatning av dette. Kanskje er det på tide å snu en utvikling som har pågått siden ­liberaliseringen av apotekmarkedet i 2001? Når det er sagt, så opplever jeg at kjedene alt i alt har bidratt til å utvikle apotekbransjen i en positiv retning, fremholder Torheim.
Med det mener han at kjedene har satt apotekdriften i system. Samtidig gir han de omtalte studentene rett i sin påstand.
— Det faktum at de har rett bør man være bevisst på fra et faglig ståsted. De ­økonomiske rammene apotek opererer under tilsier ikke at man kan overleve på salg av legemidler alene. At man derfor tar inn andre varer som kundene ­etterspør, har jeg derfor stor forståelse for. Det skal også sies at vi fortsatt ligger godt an i Norge ­sammenliknet med mange andre land, understreker han.
Ideelt sett ønsker Torheim seg ­apotek som kun selger legemidler og tilbyr ­pasientene informasjon og veiledning knyttet til disse.
— For meg er apotekene først og fremst en legemiddelbastion. Det er avgjørende at vi holder på fagligheten og muligheten til å formidle kunnskap om legemidler. En ­viktig faktor som kan bidra til dette, er ­offentlig finansierte apotektjenester. Prosjektet ­Medisinstart, i regi av Apotekforeningen, er én av flere mulige inngangsporter til betalte tjenester i apotek, mener farmasøyten.
— Hva med funn fra undersøkelsen deres?
— Totalt har vi registrert 197 svar, noe som har gitt oss et godt materiale å arbeide med. Studien var åpen for alle ­farmasøyter, men det skal sies at ­hovedvekten av ­respondentene arbeider i apotek. Dette har sannsynligvis noe å gjøre med at ­farmasigruppen på ­Facebook har gitt ­prosjektet mye oppmerksomhet. Målet med studien var å avdekke hvorvidt ­farmasøytene har behov for et sterkere ­faglig fokus, og hva som eventuelt kan ­gjøres for å oppnå dette, forklarer Torheim.
Undersøkelsen viser at farmasøyter føler seg godt skodd faglig, men de uttrykker ­likevel en bekymring for at det er lite tid til faglig oppdatering – særlig i arbeidstiden.
— Vi var også nysgjerrige på hvordan ­farmasøytene opplever å bli mottatt av andre helseprofesjoner. Funnene viser at ­farmasøytene opplever faglig ­anerkjennelse, men i mindre grad enn hva man forventer ut fra kunnskapen de besitter.
Torheim er tydelig på at profesjons­kampen i stor grad er medieskapt.
— Det er på langt nær så ille som det fremstilles i media. Jeg har selv bred ­erfaring fra å arbeide i apotek og samtidig ­samarbeide med leger, og i de aller fleste tilfeller er samarbeidet godt. Min ­oppfatning er at ­profesjonsstriden for en stor del er ­konstruert på fagforeningsnivå, sier han.
— Men, det er likevel rom for å legge til rette for at samarbeidet skal fungere bedre, og her vil blant annet den kommende ­implementeringen av kjernejournal kunne bidra til positive løsninger, legger han til.
Farmasøyten mener blant annet ­legenes tilgjengelighet for faglige diskusjoner og ­innspill vil kunne bli langt bedre ved å benytte nye elektroniske løsninger.
— Gjennom e-resept vil man på sikt kunne etablere bedre kommunikasjonslinjer mellom leger og farmasøyter, og dessuten forebygge mange av de misforståelsene vi har i dag. Blant annet ser jeg frem til ­standardisert og generisk forskrivning, noe som vil gi farmasøytene bedre tid til det de kan best, nemlig å veilede og informere om riktig legemiddelbruk. I denne sammenheng nevner Torheim en studie han for tiden ­deltar i, kalt Legemidler Uten Indikasjon (LUI), som viser at det fortsatt er mange pasienter som får forskrevet legemidler med ufullstendig bruksanvisning.
Undersøkelsen som ble gjort i ­sammenheng med prosjektet «Hva kan farmasøyter» så også på i hvilken grad farmasøyter opplevde å bidra til økt pasientsikkerhet.
— Apoteket er som regel siste instans før pasienten skal bruke legemidlene på egen hånd, og derfor bør det være ­naturlig for apotekfarmasøytene å ha fokus på ­pasientsikkerhetsarbeidet. Farmasøytene opplevde da også at de bidro til å styrke ­pasientsikkerheten i sitt arbeid, forteller Torheim.

Arbeider videre

For å kunne arbeide videre med tematikken ville Torheim Pharmaceuticals se nærmere på hvor begrensingene for faglig utøvelse først og fremst ligger.
— Er det manglende tillit fra ­pasienten, begrenset mulighet for private ­samtaler gitt den fysiske utformingen av ­apoteket, ­mangel på faglige diskusjons­partnere, ­sviktende samarbeid med annet ­helsepersonell eller for lite tid til oppfølging av pasienten? ­Farmasøytene ga skår som graderte disse ulike elementene, og fikk til slutt i oppgave å plukke ut de man anså som viktigst for å bedre fagligheten. Det tiltaket ­farmasøytene selv fremhevet, var tettere samarbeid med annet helsepersonell. Dette er noe vi kommer til å arbeide videre med, forsikrer Torheim.
En rapport som oppsummerer resultatene fra undersøkelsen er å finne på selskapets hjemmeside (torheim.no), og farmasøyten utelukker ikke at det på et senere tidspunkt kan bli en mer «ordentlig» publisering av funn fra prosjektet.
— Hva må til for at Torheim Pharmaceuticals skal lykkes?
— Det gjelder å være allsidig. Heldigvis har vi flere ben å stå på, både i og utenfor ­apotekbransjen, og vi har fokus på å bruke fortrinnene våre. Men det er et faktum at et flertall av nystartede bedrifter faller fra innen det er gått fem år. Selv er jeg ­ukuelig ­optimist, og jeg opplever at selskapets ­utvikling den siste tiden har vært veldig positiv.
— Jeg er klar for å ta selskapet et steg videre, og er i den sammenheng ­interessert i å komme i kontakt med både etablerte og nye helseaktører, som kan ha nytte av tjenestene våre. Vi er også åpne for ­samarbeid i videre forstand, blant annet på prosjekter innenfor farmasifaglig utvikling og innovasjon.
— I tillegg er vi alltid på jakt etter kloke hoder som har engasjement for ­helsefaget, og som evner å finne gode ­løsninger. Det kan være farmasøyter og folk fra andre ­helseprofesjoner, eller personer med ­bakgrunn fra teknologifagene, for ­eksempel innen design og IT. Etter mitt syn oppstår de beste løsningene når folk med ulik ­tilnærming møtes, legger Torheim til.
Hos Torheim Pharmaceuticals er dørene åpne, også for frilansere som søker nye utfordringer.
— Det er spennende med folk som prøver noe nytt. Går du utenfor oppmerket sti, sier det noe om deg, mener Torheim.

Innovativ tenkning

Som en positiv trend innen akademia, registrerer Torheim at kommersialisering av forskning stadig vies større oppmerksomhet.
— Det er positivt at man har blitt mer ­opptatt av å anvende forskningen som ­utføres, også den som gjøres på ­offentlige midler. Vi har allerede engasjert oss for større åpenhet innen klinisk forskning, ­gjennom AllTrials-initiativet, og ønsker ­velkommen en utvikling hvor den ­praktiske ­anvendelsen av forskningen ­styrkes. Vi bidrar gjerne til denne typen verdiskapning innenfor helsesektoren.
— Det er imidlertid ikke alt som kan ­kommersialiseres, og selv er jeg like ­opptatt av å bidra til den «usynlige» ­innovasjonen, den som skal brukes til å bygge selve ­virksomheten videre. Også forskning og ­innovasjon som ikke kommersialiseres har altså en verdi. Innovasjon innen helse er mitt varemerke, og da må det ikke til enhver tid handle om noe som skal selges, påpeker han.
— Man hører mer om innovasjon i ­helsevesenet for øvrig enn i apotek, og jeg sender derfor en utfordring til ­apotek­bransjen. Tenk langsiktig – hvordan drives norske ­apotek om ti år? spør Torheim.
Muligheten for å drive reelle nettapotek er blant utfordringene de etablerte kjedene står overfor.
— Dette oppleves nok som et uromoment i bransjen. Etter mitt syn er Norge et lite nok land som det er, så fra et ­innovasjonsståsted er det alltid interessant med nye aktører som bringer andre tanker med seg – sett utenfra gir dette en bedre dynamikk, sier han, og tenker blant annet på Komplett apotek.
— Det er ikke bare bare å skulle starte nettapotek, men her skiller Komplett seg ut med sin unike kompetanse. Det skal bli ­spennende å se hvordan kjedene svarer på denne utfordringen, legger han til.
Torheim mener utviklingen den seneste tiden plutselig gjør Komplett bedre tilpasset regelverket enn de etablerte kjedene, blant annet ved at de kun har ett fysisk apotek. Dette vil kunne gi utslag på sikt.

Uformelt innspill

— Hva med den kommende legemiddel­meldingen, har du kommet med innspill?
— Ja, jeg har for så vidt det, men kun ­uformelt. Jeg har sendt Sveinung ­Stensland en e-post med et par konkrete innspill, som han forhåpentligvis finner rom til å ta med seg videre. Slik jeg ser det, er det viktig at ­innovasjonsaspektet kommer med, og at man åpner for innovasjon fra ­utradisjonelle aktører. I dag går det meste av de ­offentlige forskningsmidlene til etablerte, tunge ­organisasjoner. Jeg kunne derimot få til mye med relativt beskjedne midler, understreker Torheim.
Han mener vi lever i en spennende tid, og at tiden er inne for å satse.
— Med synkende oljepris blir det ­stadig tydeligere at vi ikke i tilsvarende grad kan lene oss på inntektene fra vår ­petroleumsvirksomhet i fremtiden. Et skifte til fornybar energi og andre inntektskilder må til, og da gjelder det å være ­fremoverlent. Det dreier seg om å identifisere våre ­konkurransefortrinn, og her mener jeg kunnskap og innovasjon ­representerer gode muligheter. Som et høykostland skal det godt gjøres at vi kan leve av å sy sammen klær eller produsere billige leker. Derimot sitter vi på mye kunnskap, og ­gjennom ­målrettet satsing er jeg sikker på at vi kan hevde oss på utvalgte områder, mener Torheim.
I denne tankerekken hører også farmasøytisk industri med, ifølge farmasøyten.
— Ja, i høyeste grad. Det kreves ­riktignok ekstremt mye for å lykkes med et nytt ­legemiddel, men for Norge kan nettopp det være et konkurransefortrinn. Det ­forutsetter imidlertid at man er villig til å investere i kunnskapen slike nyvinninger bygger på. Her ønsker jeg å se en djerv holdning fra ­regjeringen, slik at vi gjennom felles løft kan hevde oss på helt nye ­områder. Spar ­miljøet, og invester i fremtiden, er Torheims ­oppfordring til myndighetene.
— ­Legemiddelfirmaet Algeta er ett eksempel som viser at det er mulig å lykkes – også i Norge.
Han skulle gjerne ha sett at forskning og innovasjon ble satt høyere på ­agendaen, også i apotekene. Ofte er det små, ­risikovillige aktører som først bringer nye løsninger til markedet, og sånn sett kunne han ha ønsket seg flere uavhengige apotek. Det nylige budsjettforslaget, med ytterligere kutt i apotekavansen, har imidlertid ikke gjort det enklere å være liten i apotek-Norge.
— De uavhengige apotekene ­mangler ­stordriftsfordelene til apotekkjedene, og kan heller ikke hente fortjeneste fra ­grossistleddet, slik kjedene gjør. I disse apotekene blir ­dermed avansekuttene et ­forholdsvis større problem, enn for ­kjedeapotekene. Dette er noe både ­myndighetene og bransjen selv bør være oppmerksomme på. Uavhengige ­apotek hvor man våger å satse selv og tenke nytt er viktige for bransjen, frem­holder Torheim.
Og, han er klinkende klar på at han ønsker å ivareta apotekene som en viktig kilde til kunnskap om legemidler, også i fremtiden.
— Dette er én av mange saker jeg har engasjert meg i, gjennom Torheim ­Pharmaceuticals. De som følger oss i ­sosiale medier, tegner seg på nyhetsbrevet vårt eller leser nettsiden vår, vil få merke at vi mer enn gjerne deltar i helse­debatten, og at vi oppriktig ivrer for nye og bedre ­løsninger i helsevesenet. Det er ikke alltid lett å være liten, men én fordel har vi, og det er at vi raskt kan mobilisere når noe engasjerer oss. Som for eksempel med ­prosjektet «Hva kan farmasøyter».
— Det er også viktig å understreke at vi er en uavhengig aktør på alle måter, sier Torheim.
— Vi eier oss selv, og vi har ingen etablert «policy». Ordre tar vi kun fra ­samarbeidspartnerne våre. På denne måten kan vi raskt og effektivt tilpasse oss det enkelte prosjekt, og skreddersy ­løsningene som trengs der og da.
— I tillegg er vi opptatt av at alle skal kunne komme til oss. På samme måte som apotekene, utgjør vi et «lavterskeltilbud», og vi bistår både store og små. Vi skal være en attraktiv innovasjonspartner for så vel apotekkjeder, helseforetak, myndigheter og farmasøytisk industri, som enkeltapotek, pasientforeninger, akademiske institusjoner og andre innovasjonsmiljøer.

Andre prosjekter

Torheim Pharmaceuticals har stadig nye prosjekter på gang. LUI-studien har vært nevnt, og i tillegg har de vært involvert i ­Apotekforeningens NB 2013, med en studie som ble publisert i NFT nr. 9/2014.
Torheim har også vist at farmasøyter gjerne kan drive med helt andre ting, som for eksempel å utvikle nye, nettbaserte løsninger.
— Finnapotek.no er ett eksempel på dette. Jeg har stått for utviklingen selv, noe ny teknologi gjør stadig enklere. Målet med denne løsningen er å gi apotekkundene lett tilgjengelig informasjon om apotekene i nærområdet, i tillegg til at den skal være et utstillingsvindu for apotek. Så langt er geografisk plassering, kontaktinformasjon og åpningstider på plass, men jeg håper å vekke apotekaktørenes interesse såpass at jeg kan ta utviklingen videre.
— Som mange andre aktører i ­helsevesenet er vi opptatt av å sette ­pasienten i sentrum, og skape ­pasientens helsetjenester. Finnapotek.no er ett ­eksempel på en tjeneste som er beregnet på å gjøre pasientenes hverdag enklere, selv om det selvfølgelig finnes andre ­tjenester der ute som er av større klinisk betydning. Vi håper likevel at slike tiltak kan bidra til å vise ­bredden i tjenestetilbudet vårt.
Ett er sikkert, vi blir på ingen måte ­overrasket om det snart kommer nye påfunn fra kontorene på Aker Brygge, ­signert ­Torheim Pharmaceuticals.

(Publisert i NFT nr. 12/2014 side 8–11.)