Fra farmasi til mjødbryggeri
Farmasøyt Annemarie Hartvig Jensen ble lei av den omstendelige legemiddelindustrien og startet heller mjødbryggeri.
Etter å ha jobbet med diabetesmedisin i Novo Nordisk i 17 år, var den danske farmasøyten Annemarie Hartvig Jensen klar for å gjøre noe nytt.
— Jeg har alltid interessert meg for øl og har alltid synes det var sjovt med øl. Jeg har aldri kunnet like det, men jeg har alltid synes det ser flott ut med et glass øl som er skjenket riktig med en riktig flott væske og med skum på toppen, ler hun.
For en kjemiglad farmasøyt har øl også mange interessante egenskaper.
— Øl har hele tiden interessert meg som produkt, og det interesserte meg hvordan man lager det, med gjæring og fermentering og de råvarene.
Les også: Farmasøyten som falt for Danmark
Mange farmasøyter i ølbransjen
Dermed gikk hun tilbake på skolebenken og tok en master som bryggmester. Bryggmester kalles også bryggerimester i Norge og er den som har det faglige hovedansvaret for ølbryggingen ved et bryggeri. I Danmark bygges bryggmesterutdanningen enten på en kjemiutdanning eller farmasi, og det har historisk vært mange bryggmestere som er farmasøyter i bunn.
I øllandet Danmark er bryggmester en gjev jobb, og Hartvig Jensen merker det når hun presenterer seg for folk. De blir først litt overrasket over at hun ikke er en stor mann med litt rødlig nese og store hender.
— Men folk blir alltid litt imponert. Man er stolt over bryggmesterne i Danmark.
Utålmodig farmasøyt
Siden hun var ferdigutdannet har hun arbeidet som bryggmester på Jacobsen og Skands, og ikke minst på Carlsbergs utviklingsavdeling hvor hun jobbet med å utvikle nye øltyper. Den største overgangen fra legemiddelindustrien er tiden det tar fra idé til marked. I farmasien var hun vant til omstendelige instruksjoner og regler og prosjekter som tok mange år før det kanskje ble et produkt.
— Min tålmodighet hadde det svært med at allting gikk så langsomt. Det tok så lang tid, innrømmer hun.
— Og hvis du gjorde en minste feil eller bare skrev noe feil, så skulle man nærmest lage en rapport om hvorfor man har skrevet feil, sier hun som syntes det ble mer og mer krav til dokumentasjon gjennom de 17 årene hun jobbet i bransjen.
— Det synes jeg kunne ta min arbeidsglede og initiativ, men som bryggmester, hvis jeg har en riktig god idé om en øl, så kan den tre uker etter i prinsippet være ute på markedet. Så det er en kjempeforskjell, sier hun begeistret.
Få danske kvinner drikker øl
En annen stor forskjell var at hun gikk fra et kvinnedominert til et mannsdominert yrke.
— Det var virkelig rart, men meget enkelt.
Hun satte pris på den endringen fordi hun synes det er enklere å jobbe med menn som har en mer direkte tone.
Tidlig i studiet oppdaget hun at det fantes mange typer øl og innså at flere av dem faktisk smakte godt.
— Da jeg var på opphold i Jacobsen, fant jeg en av deres typer Brown ale. Den er litt mørk, litt søtlig og riktig meget maltsmak, og jeg sier: «Hold nå opp, den smaker godt». Så kom julen og da har vi Christmas ale, og det smakte fantastisk. Så det var der jeg startet med å drikke øl.
Som kvinne stikker hun seg ikke bare ut blant bryggmesterne, men som øldrikker. Få danske kvinner drikker øl. Hartvig Jensen tror det delvis skyldes koblingen til fotballkulturen.
— Mange kvinner synes at det er litt dårlig stil. Det er også ofte bare en billig øl og dårlig øl, sier hun og bestemte seg for at hun ville lære flere kvinner å drikke øl og startet ølklubb for kvinner.
— Det var flere som ikke likte øl som gjerne ville lære det. Fordi det er noe annerledes hyggelig ved å drikke øl enn at drikke et glass vin. Det er mer avslappende.
— Så det hadde jeg riktig så stor suksess med i noen år, sier hun, men påpeker at det har vært mindre aktivitet i klubben i det siste.
Mjød
For noen år siden ble hun kontaktet av en kvinne som dyrket epler og produserte honning, og ville ha henne med på å brygge mjød.
— Jeg visste ikke engang hva mjød var, ler hun.
Det vekket nysgjerrigheten hennes, og hun begynte å forske på mjødtyper.
— Jeg lagde en forsøksdesign hvor jeg kombinerte forskjellige typer eplemost med forskjellige typer gjær og forskjellige typer humle, og så fant vi frem til de to beste kombinasjonene og startet produksjonen hjemme i kjelleren vår.
Jeg er stolt over å være farmasøyt. Det er jo fantastisk hva legemidler kan. Bare det at vi står og vaksinerer folk nå under korona.
Korona ga nye muligheter
Det gikk så bra at de solgte alt de produserte. Mjødproduksjonen gjorde hun ved siden av fast jobb, men da koronaen kom, ble hun sendt hjem med full lønn.
— Da hadde jeg jo mye tid til å brygge min mjød, så på den måten var det meget smart for meg, sier hun.
I sommer kjøpte hun ut medeieren, investerte i større og mer bryggeriutstyr og innredet seg et mjødbryggeri på en gård i Fredensborg.
— Så nå satser jeg på at jeg kan leve av det og tjene noen penger. Jeg må bare selge ti ganger mer, så jeg må finne noen flere kunder, smiler hun som uansett liker friheten i å drive sin egen bedrift og kunne forske og utvikle mjødtyper som hun vil. Det nyeste er en musserende mjød hun kan produsere fordi hun investerte i en trykktank.
Norge er en av hennes beste kunder, og hun har en importør her til lands som kjøper flere hundre flasker om gangen.
Godt å bruke farmasikunnskapene: Under pandemien har Annemarie Hartvig Jensen vært med på vaksinasjon og er glad for å kunne bruke sine farmasøytiske kunnskaper igjen. Foto: Tore Rasmussen Steien
Stolt av å være farmasøyt
I forbindelse med koronaperioden har Hartvig Jensen tatt på seg å jobbe med vaksinering. Dagen vi møttes hadde hun blitt spurt om hun kunne bidra i det nyåpnede vaksinasjonssenteret på sentralstasjonen i København, så vi møter henne på Starbucks vis-à-vis vaksinasjonssenteret.
Hun synes det er stas å være litt farmasøyt igjen en periode.
— Da har jeg kunnet bruke min farmasøytiske viten. Den har jeg jo ikke brukt på hundre år, smiler hun og legger til at hun fremdeles interesserer seg for legemidler.
— Og jeg er stolt over å være farmasøyt. Det er jo fantastisk hva legemidler kan. Bare det at vi står og vaksinerer folk nå under korona.
(Publisert i NFT nr. 1/2022 side 26-27)