Lysende fremtid for ­farmasi i Bergen

Midt i koronatiden sto Alrek helseklynge i ­Bergen klar for innflytting. Omtrent ett år senere fikk de endelig ha den ­offisielle åpningen. Da hadde leder på Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB), Reidun L.S. Kjome, og programutvalgsleder Lone Holst ­rukket å komme på plass og føle seg hjemme i den nye bygningen.

— Vi er veldig fornøyde, sier Kjome med et stort smil når hun viser oss rundt på Alrek.

Senter for farmasi har ansatte spredd over mye av universitetet og har ingen fysisk plassering, men med henne og Holst – som begge er formelt ansatt i ­Institutt for global helse og samfunnsmedisin og tilknyttet forskningsgruppen Samfunnsfarmasi – samlet der, blir Alrek et nytt sentrum for farmasien.

Les også: Tverrfaglig nomadetilværelse er gull for forskningen

Studentene trives

I tillegg til de to sitter mentorgruppene på ­farmasi, noen stipendiater og postdoktor Mirey Alfarah, som forsker på undervisningen ved farmasi­utdanningen, på Alrek. Dessuten er det flere farmasistudenter som har funnet ut at den nye bygningen med lyse lokaler, gode ­arbeidsplasser og gratis kaffe er et fint sted å oppholde seg.

Forsker på utdanningen: ­Postdoktor Mirey Alfarah (t.v.) ­forsker på farmasi-utdan­ningen i Bergen, og senter­leder Reidun Kjome venter spent på å se hva som kan gjøres bedre.

På vår tur gjennom huset møter vi studentene Miral Alabbasi, Ragnhild Skadberg og Jenny ­Kristine Vestby i dyp konsentrasjon. De ­bruker Alrek jevnlig både til å sitte og lese og for å ­samarbeide og tar gjerne turen til Alrek også når de ikke har forelesninger der. De synes åpenbart det er litt koseligere enn på hovedsetet til Det medisinske fakultet i Armauer Hansens hus.

Trivsel på Alrek: Studentene Miral Alabbasi (fra venstre), Ragnhild Skadberg og Jenny Kristine Vestby bruker ofte Alrek og synes det er en fin bygning. Leder ved Senter for famasi, Reidun Kjome, står bak.

Kjome viser oss de nye undervisnings­lokalene, som til tross for at de ligger i kjelleren, er fullt opplyst av dagslyset som kommer inn gjennom ­lysgravene utenfor. Lokalene er ­fleksible og ­bygget for mye større ­deltakelse fra studentene enn klassiske auditorier, med hevbar scene og elektroniske tavler spredt rundt i rommet.

— Det er vanskelig å drive studentaktiv læring når studentene sitter i trapper oppover. Det er nok forelesere som skulle ønsket seg et ­auditorium fordi det er lettere, men det tvinger frem nye måte å gjøre ting på, smiler hun mens vi går opp de brede, lyse ­trapperommene som er laget for å lokke folk til å bruke dem.

Les også: Vil tilby legemiddelgjennomgang på legekontoret

Mange mulige samarbeidspartnere

Rundt i bygningen er det mange møterom i ­forskjellige størrelser som studenter og ansatte kan booke og bruke i tillegg til mange åpne plasser, noen halvveis ­innebygde for å skape små rom, hvor de kan sitte og lese, jobbe eller sosialisere.

I hver etasje er det også et kantine­område med et lite kjøkken åpent tilgjengelig for alle og ikke minst, gratis kaffe.

— Vi vil trekke inn folk. Vi vil at studentene skal komme og sitte her, men jeg tror ikke potensialet er helt tatt ut ennå, sier hun da vi besøkte Alrek kort tid før Norge gjenåpnet.

Med alle de forskjellige helsefaglige ­miljøene som sitter i Alrek, har farmasøytene mange mulige sam­arbeidspartnere. Kjome tar oss med forbi ­lokalene hvor Høgskulen på Vestlandets Senter for omsorgsforskning har ­kontorer. ­Derfra har Senter for farmasi med seg en forsker på sitt prosjekt FREMFARM, som skal videre­utvikle ­farmasiutdanningen og forske på utviklings­prosessen. Bergen kommune har også ­lokaler i Alrek hvor vi finner ­kommunefarmasøytene. Kjome har mye kontakt med kommune­farmasøytene som blant annet lager masteroppgaver til farmasøytene.

— Det er en sånn typisk ting som ikke hadde blitt hvis vi ikke hadde sittet på samme sted, sier hun og skryter videre av god kantine med ­hyggelig ­betjening, sykkelgarasje med ­sykkelheis og ­solceller på taket.

 

Det er samarbeid. lkke bare samlokali­sering. Dette demonstrer veldig hvordan farmasi er integrert i de andre gruppene.
^{Reidun Kjome}

 

På tvers av alt

Mest samarbeid har farmasøytene med resten av ­Fagområde for eldremedisin, samfunns­farmasi og tverrprofesjonell praksis (FEST). Det er et fagområde under Institutt for global helse og ­samfunnsmedisin (IGS) som utenom Samfunnsfarmasi består av ­Senter for tverr­profesjonell ­samarbeidslæring (TVEPS) og ­Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS). De tre gruppene deler fløyen i det ene hjørnet av tredje etasje.

— Det er samarbeid. Ikke bare sam­­lokali­sering. Dette demonstrer veldig hvordan farmasi er integrert i de andre gruppene, slår Kjome fast og viser til at hun sitter i leder­gruppen til TVEPS og veileder studenter på SEFAS mens ansatte på de andre gruppene bidrar til farmasiundervising.

Farmasiutdanningen i Bergen har i det hele tatt mye spennende på gang. Kjome trekker blant mye annet frem at farmasistudentene lenge har deltatt på et tverrfaglig opplegg som en del av praksisen. Der deltar elever fra 14 helseutdanninger. Nå utvides også opplegget til klinisk farmasi.

— Jeg tror våre studenter blir gode på ­samarbeid, påpeker hun.

Førsteårsstudentene deres er med på et ­prosjekt for å øke bevisstheten om ­kliniske studier med VIS – Vestlandets Innova­sjons­selskap.

Hun mener sånne ting har blitt lettere å få på plass nå når så mange forskjellige miljøer er samlet på et sted.

— Det er sånne ting som kommer opp fordi du treffer folk i lunsjen, smiler hun.

(Publisert i NFT nr. 9/2021 side 15-18)