— Jeg følte at advarselen var veldig ­uberettiget og kontaktet derfor NFF, ­forteller farmasøyten.

Hun beskriver det første møtet med ­foreningen på følgende måte.

— Det var veldig all right, vi hadde et positivt første møte.

Kjente seg ikke igjen
Farmasøyten mener det var avgjørende å få profesjonell hjelp når problemet oppsto.

— Det var viktig for meg å få satt ned på papiret hva jeg følte var uriktig i advarselen, jeg kjente meg på ingen måte igjen i påstandene. Via NFFs juridiske rådgivere fikk jeg formidlet min frustrasjon og poengtert hva jeg mente var usannheter på en god og saklig måte, sier hun.

— Sto NFF til forventningene?

— Ja, absolutt. Jeg hadde ikke vært i kontakt med foreningen før, så min for­ventning var at jeg skulle få hjelp. Det var ­viktig for meg å få bistand på lik linje som jeg visste sjefen fikk fra sin styreformann.

Farmasøyten forteller om tøffe tak etter at advarselen var et faktum.

— Opplevelsen var tung og besto av mange følelser, særlig følelsen av at dette var inderlig håpløst. Hjelpen fra NFF var derfor veldig bra for meg psykisk. Det var godt å ha en velutdannet og veltalende person til å fronte meg i møtet med arbeidsgiver, forklarer hun.

Tøff, men grei prosess
Med bistand fra foreningen ble prosessen lettere å takle.

— Det var vanskelig, særlig fordi jeg følte meg veldig urettferdig behandlet. Etter å ha hatt det første møtet med juridisk ­rådgiver Anne Amanda Norendal, fikk jeg et lite løft og følte meg sterkere.

I løpet av sakens gang tok Elisabeth Olsen over for Norendal. Fra arbeidsgiver opplevde farmasøyten å få presentert hva hun karakteriserer som oppdiktede beskyldninger.

— Jeg har vært lenge i arbeidslivet og er profesjonell. Da arbeidsgiver kom med beskyldninger fra en påstått kunde, som verken jeg eller min representant i saken fikk anledning til å møte, opplevde jeg det som fri dikting. Dette var en grov påstand som fremdeles står der, selv om den skriftlig er imøtegått av Elisabeth Olsen på vegne av meg selv.

Den samlede bistanden fra NFF førte til et så tilfredsstillende resultat som mulig når en advarsel først er blitt gitt.

— Advarselen ble ikke strøket, men jeg fikk laget et dokument som oppbevares sammen med advarselen i min personal­mappe hvor jeg får forklart min versjon av saken, forteller farmasøyten.

Viktig hjelp
Hun er klar på at dette utfallet er langt bedre enn hva hun kunne forvente om hun sto alene i saken.

— Det var en kjempehjelp for meg, sier hun.

Samarbeidet med foreningens juridiske rådgivere ­be­skriv­er hun på følgende måte:

— Det var kjempefint. Olsen var forekommende, saklig, ­hyggelig og støttende, alt på en gang. Da det toppet seg på ­slutten var Olsen sterk og klar, også da det ble tøffe tak med styreformannen. Hun var rett og slett super, sånn skal man være som jurist.

Resultatet
Juridisk rådgiver Elisabeth Olsen forklarer hvorfor man er ­fornøyd med utfallet av saken, selv om advarselen ikke er strøket.

— Det er ikke mulig å tvinge arbeidsgiver tilå stryke en advarsel – uten å prøve den rettslig – hvis de ikke selv vil det. Uansett hvor urimelig den måtte være. Dermed ble det avgjørende å sørge for at advarselen mistet sin verdi.

— Dette gjorde vi ved å imøtegå advarselen, ved å lage et ­tillegg med argumentasjon som skal ligge ved advarselen. Advarsler er, for arbeidsgiver, verdifull dokumentasjon i en ­oppsigelsessak. Det er derfor viktig at urettmessige ­advarsler imøtegås og dermed pulveriseres, sier Olsen.

(Publisert i NFT nr. 10/2011 side 32–33.)