European Medicines Agency (EMA) rapporterte 1. oktober at de startet godkjenningsprosessen for covid-19-vaksinen utviklet av AstraZeneca i samarbeid med Universitetet i Oxford med en såkalt rolling review, som innebærer at de gjør en fortløpende vurdering av dataene. 

Tirsdag 6. oktober opplyser de at de også starter godkjenningsprosessen på vaksinen utviklet av BioNTech i samarbeid med Pfizer.

Begge vaksinene er i kliniske studier fase III, og de innledende studiene på dyr og mennesker har vist lovende resultater. 

Flere anslår at de to vaksinene, sammen med vaksinene fra Moderna og Johnson & Johnson, er blant de fire som har kommet lengst. AstraZenecas og Universitetet i Oxfords vaksinekandidat er en av ni vaksineutviklere som har inngått samarbeid med CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations).

Les også: CEPI-støttet koronavaksine ser lovende ut

Basert på andre virus

Oxford-vaksinen baserer seg på et forkjølelsesvirus modifisert med det karakteristiske spikerformede proteinet, kalt spike protein, som sitter på utsiden av koronaviruset (SARS-CoV-2) og skal styrke kroppens immunrespons. Vaksinen skal forhåpentlig få cellene til å lage proteinet og provosere immunsystemet til å produsere antistoffer og T-celler mot det. Antistoffene og T-cellene skal deretter, ved smitte, oppdage og drepe viruset, hindre det å komme inn i cellene og ødelegge infiserte celler. 

Første mRNA-vaksine

Vaksinen fra Pfizer er basert på mRNA-teknologi. mRNA-molekylenes hovedoppgave er å transportere informasjon fra DNA til ribosomene i cellene hvor protein produseres.  Vaksinen består av mRNA-molekyler med genetiske koder for spikerproteinet pakket inn i små fettpartikler. Immunsystemet leser koden og produserer proteinet som setter i gang samme prosess i kroppen som Oxford-vaksinen. Hvis de lykkes blir det den første godkjente vaksinen basert på mRNA.

Rolling review

EMA krever vanligvis at legemiddelfirmaet har alle data klare før godkjenningsprosessen begynner. Når det foreligger en alvorlig trussel mot folkehelsen, kan myndighetene velge å vurdere dataene etter hvert som de foreligger. Først når europeiske legemiddelmyndigheter konkluderer med at vaksinen har et positivt nytte-risikoforhold, blir vaksinen godkjent og kan tas i bruk. Dersom vaksinen blir godkjent, vil godkjenningen gjelde for hele Europa. Helsemyndighetene i hvert enkelt land kan avgjøre om vaksinene skal tas i bruk og hvem som eventuelt skal vaksineres.