Tekst: Anne-Lise Sagen Major, forsknings- og utviklingssjef,
Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

Sykehusapotekene i Midt-Norge har siden 2009 gjennom et samarbeid med Universitetsykehuset i Lund / Apoteket Farmaci AB jobbet med utvikling og implementering av en modell for Integrated Medicines Management (IMM) i Midt-Norge.

IMM-begrepet kommer opprinnelig fra Nord-Irland og beskriver en «sømløs» prosess for å oppnå maksimal helseeffekt gjennom alle aspekter av legemiddelbruk. «Integrated» an­tyder at flere nivåer av helsetjenesten er invol­vert, for eksempel primær- og spesialisthelsetjenesten og innebærer å bruke farma­søyter på en ny måte i det tverrfaglige kliniske team.

Samhandlingsreformen og den nye helse- og omsorgsloven som trådte i kraft 1.1.2012, stiller betydelig større krav til legemiddelhåndtering og legemiddelkompetanse også i kommunehelsetjenesten. Kravet om kompetanse­overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten forsterkes også. I denne sammenhengen vil kliniske farmasøyter som kan inngå i tverrfaglige team på alle nivå i helsetjenesten være et nyttig og nødvendig virkemiddel i arbeidet med økt pasient­sikkerhet og behandlingskvalitet.

Kompetanse innen klinisk farmasi
IMM-modellen innebærer legemiddelsamstemming ved skifte av omsorgsnivå, struktur­ert legemiddelgjennomgang og ­pasient­opplæring. For å kunne praktisere etter IMM-modellen må man bygge opp ­kompetanse innen klinisk farmasi, etablere et system med standardiserte verktøy, hjelpemidler og prosedyrer, og sørge for opplæring og implementering av disse. I 2011 ble det benyttet 9,5 stillinger til klinisk farmasi etter IMM-modellen i Helse Midt-Norge. Stillingene finansieres av helseforetakene og det regionale helseforetaket og forventes å økes med fire til fem stillinger i 2012. I tillegg har man kjørt prosjekter med IMM også i kommunehelsetjenesten (sykehjem, hjemmetjeneste og fastlegekontor).

Positiv effekt
I Sør-Sverige har man gjennom flere år med forskning og utvikling etablert LIMM-modellen (Lund Integrated Medicine Management). I studier fra både Nord-Irland og Sverige har IMM, LIMM og tilsvarende modeller vist ­positiv effekt på medisineringsfeil, re-innleggelser i sykehus og helseøkonomi (1–5). Denne måten å jobbe på øker altså pasientsikkerheten samtidig som det reduserer ­kostnader. En nylig publisert studie viser at både leger og sykepleiere vurderer de klinisk farmasøytiske tjenestene til å være av høy nytteverdi både for pasienter og helseperso­nell (6). En fersk helseøkonomisk rapport om LIMM-modellen hevder at man sparer nesten 4000 svenske kroner ved å investere 400 SEK i klinisk farmasøyt i avdelingen (7).

Pasientsikkerhetskampanjen
Den norske pasientsikkerhetskampanjen har stort fokus på å unngå legemiddelrelaterte skader. Ett av innsatsområdene er samstem­ming av legemiddellister. Dårlig kommunikasjon omkring pasienters legemiddelbruk ved skifte av omsorgsnivå er vist å kunne forårsake inntil 50 prosent av alle legemiddelfeilene i sykehus og inntil 20 prosent av bivirkninger (8). For å komme frem til tiltak som kan bred­des nasjonalt i denne sammenhengen, ser man nå på flere «pilotprosjekter». Sam­tidig deltar ca. 20 tverrfaglige team fra norske sykehus, mange med farmasøyter, i arbeidet med å teste ut tiltakene lokalt. Det er ennå ikke konkludert med hva de endelige tiltakene skal være. En mulighet kan være å implementere hele eller deler avIMM-modellen. Dette vil i så fall være i tråd med anbefalinger fra flere forskjellige land, deriblant USA og Storbritannia, om å bruke standardiserte metoder for utføring av legemiddelsamstemming (medication reconciliation) ved bytte av omsorgsnivå.

Nasjonalt samarbeid om IMM
Sykehusapotekforetakene, Lovisenberg Syke­-­­­husapotek og Diakonhjemmet Sykehus­apotek har alle prosjekter innen, eller har etablerte tjenester innen, klinisk farmasi og kvalitetssik­ring av legemiddelhåndtering og legemiddel­behandling. Behovet for å få satt denne typen arbeid i system vokser i takt med graden av standardisering ellers i helsetjenesten. Stand­ard­iserte pasientforløp og behandlingslinjer er etter hvert kjente begreper innen spesialisthelsetjenesten. IMM-­modellen kan godt kalles et standardisert pasientforløp for legemiddel­behandling. Den tydeliggjør ansvarsfordeling og oppgaver, samt forventninger til det forskjel­lige helsepersonellets bidrag i det kliniske team.

Sykehusapotek i hele Norge har vist interesse for IMM-modellen og representanter for Sykehusapotekene Nord og Sykehus­apo­tek­ene Sør-Øst har allerede fått tilgang til og opplæring i prosedyrene av Sykehus­apotekene i Midt-Norge. Det er nå etablert et nasjonalt ­prosjekt med representanter fra alle sykehus­apotekforetakene, Diakonhjemmet og Lovisen­berg som skal koordinere samarbeid for ­ut­vik­ling og implementering av modellen i Norge.

IMM-kurs på NTNU
Sykehusapotekene i Midt-Norge og Det medisinske fakultet ved NTNU har fått midler til å utvikle et farmasøytisk videre- og etter­utdanningstilbud. Målet med kurset, som skal utvikles i 2012, er å gi farmasøyter teoretiske kunnskaper innen klinisk farmasi og farmako­terapi i tillegg til å gi farmasøytene praktiske ferdigheter til å arbeide etter IMM-modellen.
Kurset, som antakelig blir på 15 studie­poeng, vil være et komplimenterende tilbud til master i klinisk farmasi ved Universitetet i Oslo.

Referanser

  1.  Gillespie U et al. A comprehensive pharmacist intervention to reduce morbidity in patients 80 years or older: a randomized controlled trial. Arch Intern Med 2009; 169: 894–900.
  2. Hellström LM et al. Impact of the Lund Integrated Medicines Management (LIMM) model on medication appropriateness and drug-related hospital revisits. Eur J Clin Pharmacol 2011; 67: 741–52.
  3. Midlöv P et al. Medication report reduces number of medication errors when elderly patients are discharged from hospital. Pharm World Sci 2007; 30: 92–98.
  4. Scullin C et al. Integrated medicines management – can routine implementation improve quality? J Eval Clin Pract 2011.
  5. Scullin C et al. An innovative approach to integrated medicines management. J Eval Clin Pract 2007; 13: 781–8.
  6. Christensen AB et al. The process of ­identifying, solving and preventing drug related problems in the LIMM-study. Int J Clin Pharm 2011; 33: 1010–18.
  7. Ghatnekar O et al. Health economic ecaluations of the LIMM-model. 2011, IHE-The Swedish Institute for Health Economics.
  8. IHI. Institute for Health care Improvement Reconcile Medications at All Transition Points [cited December 2011]. Available from: www.ihi.org/knowledge/Pages/Changes/ReconcileMedicationsatAllTransitionPoints.aspx.

(Publisert i NFT nr. 1/2012 side 12–14.)