Tekst: Karianne Svendsen, masterstudent Ernæring, Universitetet i Oslo og Kjersti Wilhelmsen Garstad, ­fagsjef, Boots apotek

Den store sjekkedagen het kampanjen som foregikk i mai, og satte fokus på hjertesunne levevaner og betydningen av å kjenne sitt totalkolesterolnivå. Fem aktører sto bak kampanjen: Mills, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Grete Roede, Elixia og Boots apotek. Boots apotek var selve «hjertet» i kampanjen, ved å tilby gratis samtale om hjertesunne levevaner og ­gratis måling av ­totalkolesterol.

I løpet av uken kampanjen pågikk benyttet over 25 000 kunder seg av tilbudet i Boots ­apotek. Av disse svarte mer enn 18 000 av kundene på et spørreskjema. Dataene fra spørreundersøkelsen danner utgangspunktet for en masteroppgave, «Koleste­rolnivå i grupper av Norges befolkning», som forventes publisert i 2013.

Kampanjen er et eksempel på hvordan kompetansen i apotek kan benyttes til:  

  • folkehelseopplysning
  • forskning  
  • tilby lavterskel helsetjenester

 

Bakgrunn

  • Hjerte- og karsykdom er sammen med kreft, de hyppigste dødsårsakene i Norge (alle aldersgrupper sett under ett).
  • Sykdommer som skyldes aterosklerose, som slag og hjerteinfarkt, er årsak til over 40 prosent av alle dødsfall i Europa.
  • Høyt serumkolesterol, høyt blodtrykk og tobakksrøyking utgjør de såkalte klassiske risikofaktorene for hjerte- og karsykdom.
  • Små endringer i hver enkelt faktor kan gi stor endring i risikoen for sykdom.
  • Det er 10 år siden totalkolesterolet i befolkningen ble målt i regi av Statens helseundersøkelser. Data fra disse undersøkelsene viser at totalkolesterolet i Norges befolkning lå over det ideelle nivået på 5 mmol/L.

Metode: kundesamtalen og kolesterolmålingen
Helsepersonell i Boots apotek ble sertifisert til å utføre kundesamtaler og måle totalkolesterol. Opplæringen ble kvalitetssikret via e-læringskurs med video ­(detaljert demonstrasjon av kundemøtet fra A­–Å) og ved å trene på kundesamtalen, stikking og måling før kampanjestart.

Kundesamtalen med kolesterolmålingen foregikk i informasjonsrommet til Boots apotek. Her ble totalkolesterolet målt i en bloddråpe fra fingeren. Apparatet som ble benyttet til målingen var Accutrend plus (Roche Diagnostics). Analysetiden er tre minutter, og i løpet av denne tiden ble det gitt informasjon om hjertesunt kosthold og livsstil samt hvordan kunden skulle ­forholde seg til resultatet av målingen. Den sistnevnte informasjonen var kvalitetssikret i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, i ­henhold til det intervallet kundens målte totalkolesterol lå i.

Kolesterolapparatet målte verdier i området 3,9–7,8 mmol/L. Verdier under 3,9 ble vist som LOW og verdier over 7,8 ble vist som HIGH.

Metode: spørreundersøkelsen
Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om blant annet alder, vekt, høyde, fylke, og om de hadde målt totalkolesterolet før, mosjonsvaner og medikamentbruk. Dette er utgangspunkt for et mastergradsprosjekt i ernæring ved Universitetet i Oslo (UiO).

Resultater
Da resultatene inngår i en masteroppgave som ennå ikke er ferdigstilt, presenteres det her kun foreløpige trender/indikasjoner på funn.

  • Våre data er tilnærmet like seneste data fra Folkehelseinstituttet.
  • En stor andel av de med etablert hjerte- og karsykdom bruker ikke statiner og har totalkolesterol over 5 mmol/L.
  • Det ser ut til åvære forskjeller i totalkolesterol og kolesterolgrupper mellom regioner.
  • Menn har litt høyere, eller like høyt ­totalkolesterol som kvinner før 51­–60-årsalderen, mens kvinner har litt høyere totalkolesterol enn menn etter denne alderen. Denne trenden er kjent fra ­tidligere studier, men da har kvinner krysset menns totalkolesterolkurve i 40-årsalderen.
  • Totalkolesterolet ser ut til å reduseres med økende utdanningslengde.
  • Totalkolesterolet ser ut til å øke med økende BMI.

 

Konklusjon
Foreløpige funn viser at en stor andel av dem med tidligere hjerte- og karsykdom ikke bruker statiner, og har totalkolesterol over 5 mmol/L. Dette bryter med retningslinjene til Helsedirektoratet for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Statens helseundersøkelser ble lagt ned i 2002. Etter dette har det ikke eksistert noe tilbud om å screene befolkningen i ­forhold til kardiovaskulær risiko. Kolesterol­nivået i befolkningen er heller ikke målt på 10 år! Vi vet derfor ikke hvor Ola Nordmann står i forhold til risikofaktorer for hjerte- og karsykdom; dette bør vi vite for å kunne forebygge og behandle riktig.
Våre data er tilnærmet like data fra tidligere studier som er gjort på området. Samtidig har vi i denne studien sett at ­apotek er en fin arena for folkehelseopplysning og enkle helseundersøkelser i ­fremtiden.

Begrensninger

  • Accutrend plus måler ikke verdier utenfor intervallet (3,9–7,8) mmol/L.
  • Ikke representativt utvalg i forhold til befolkningen, men i forhold til apotekkunder.
  • Spørreskjemaet ble ikke validert, eller pre-testet før bruk.
  • Forvirring i hvordan kolesterolnivået skulle føres i spørre­skjemaet, førte til at noen kunder ble ekskludert fra under­søk­elsen grunnet dette.

Hva videre
Det sendes i skrivende stund ut en ny spørreundersøkelse til de som målte totalkolesterol over 7,8 mmol/L. En gruppe av kundene som fikk målt disse verdiene har samtykket skriftlig til å bli kontaktet i etterkant av kampanjen. Formålet med å kontakte disse er å finne ut om kampanjen kan ha bidratt til noe for deres videre oppfølging.

Oppgaven skrives av masterstudent i ernæring Karianne Svendsen (UiO) i samarbeid med førsteamanuensis og overlege Kjetil Retterstøl (UiO), seniorforsker Kari Thyholt og ernæringsfysiologer ph.d.; Vibeke Telle-Hansen og Linda Granlund i Mills. Det planleg­ges flere publikasjoner som følge av ferdigstillelse av oppgaven i 2013.

Kilder

  1. Graff-Iversen S, Jenum AK, Grøtvedt L et al. Risikofaktorer for hjerte­infarkt, hjerneslag og diabetes i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2537­–41.
  2. Folkehelseinstituttet. Hjerte- og karsykdom­mer. 2011.
  3. Statistisk sentralbyrå. Sammenligninger av dødsårsaker i Norge og Europa: Hva dør man av i EU – og i Norge? 2011.
  4. Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Oslo, 2009:135.

(Publisert i NFT nr. 12/2012 side 24–25.)