Norske myndigheters overordnede legemiddelpolitiske mål er tredelt. Det er bred enighet om at legemidler skal brukes riktig både medisinsk og økonomisk, og at pasienter skal ha sikker tilgang til effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne. Det tredje målet, legemidler skal ha lavest mulig pris, reageres det derimot kraftig på.

— Det stadige presset for å oppnå en lavest mulig pris bekymrer meg, vi står i fare for å spare oss til fant, slår leder Tove Ytterbø i Norges Farmaceutiske Forening (NFF) fast.

Uinteressant marked
— Legemiddelmangel er et globalt ­problem, men vi i NFF mener den nasjonale politikken på området forverrer tilgangen til legemidler for norske brukere. Pris­politikken som føres er i ferd med å gjøre Norge til et uinteressant marked for de internasjonale legemiddelprodusentene, sier Ytterbø.

Hun peker videre på at ingen er villig til å sitte på store lagre her i landet.
— God tilgang på legemidler er et felles ansvar mellom produsenter, grossister, apotek og myndigheter, understreker hun.

Ytterbø mener det er etablert en skjevfordeling innen prioriteringen av de legemiddelpolitiske målene.

— Pris tillegges for stor vekt sammenliknet med de øvrige målene. Vi mener at riktig pris er langt ­viktigere enn lavest mulig pris. Via ensidig fokus på lave legemiddelpriser, og ved å rokke ved våre trygge systemer for legemiddelforsyning, settes pasientsikkerheten i fare, advarer hun.

Fullsortiment
NFF-lederen har forslaget om å oppheve fullsortimentskravet til grossist i tankene når hun uttrykker bekymring for legemiddelforsyningen.

— En oppheving av fullsortimentskravet vil kunne føre til en forverring av legemiddeltilgjengeligheten i Norge. Kravet er en av grunnpilarene i systemet som sikrer legemiddelforsyning i vårt langstrakte land med spredt befolkning. En eventuell oppheving vil føre til dårligere kontroll med legemidlene som importeres enn hva vi har i dag. Vi har et godt system, men dette vurderer man altså å endre.

Ytterbø poengterer samtidig at fullsortimentskravet har liten betydning dersom legemidlene ikke er tilgjengelige for grossistene.

— Svært ofte oppgis produksjonssvikt som grunn til at et legemiddel ikke kan leveres fra produsent. NFF ber Lege­mid­del­verket stille strengere krav til rapporteringen, man må kunne få en spesifikk grunn for at et preparat ikke kan leveres. Likeledes må man kunne forvente å få mer presis informasjon om når et preparat kan forventes tilbake på markedet.

Ifølge Ytterbø fører dagens praksis, med mangelfull informasjon fra Legemiddel­verket, til unødvendig bruk av tid og energi i møtet med legemiddelbrukeren.

— Helsepersonell må bruke tid og krefter på å finne alternativer til legemiddelet som er forskrevet. Det kan blant annet innebære å kontakte brukerens lege for å finne ut hvilket alternativ som kan benyttes. I tillegg fører det til betydelig usikkerhet for brukeren. Det har allerede vært problemer med fertilitets- og kreftlegemidler, noe som i verste fall kan føre til avbrudd av en allerede kostbar behandling.

Gjennomgang
Ytterbø etterlyser en gjennomgang av den rådende legemiddelpolitikken.

— Det er et paradoks at Norge, som et av verdens rikeste land, skal ha de laveste legemiddelprisene i Europa.

En holdningsendring hos myndighetene er også på sin plass, mener lederen.

— Det er ikke forbudt å tjene penger på legemidler i Norge, men jeg føler at det offentlige ikke ser på det som helt stuerent. Det er på tide med en evaluering av tiltakene i legemiddelmeldingen fra 2005 – er vi på vei mot riktig legemiddelbruk?

(Publisert i NFT nr. 1/2012 side 11–12.)