Heidi C. Dreyer


Heidi C. Dreyer. Foto: Melinda Gaal

Tekst: Heidi C. Dreyer
Professor i produksjons- og kvalitetsteknikk, NTNU

Liberaliseringen av apotekloven førte til etableringen av tre apotekkjeder som hver for seg har distribusjons­systemer bestående av integrerte grossist- og ­apotekledd. I dag håndteres all distri­busjon av legemidler av Norsk Medi­sinaldepot, Apokjeden og Holtung gjennom apotek­kjedene Ditt Apotek, Vitusapotekene, Apo­tek 1 og Alliance Boots. Til sammen betjener disse aktørene om lag 690 ­apotek.

Forenkling og standardisering
Frem til nå har utviklingen av distribusjonssystemene fokusert først og fremst på de fysiske strukturene og vareflyten. Sentral­lagerløsninger er etablert. Layout på lager er utformet med tanke på god flyt og ­plukkfrekvens. Plukk- og pakkoppgaven er delvis automatisert. Apotekene betjenes med en frekvens på tre til fem ganger i uken. Innen den enkelte kjede er apotekprofilen og driftsrutinene standardisert og effektivisert. Riktignok finnes det ulik­heter i systemene, men felles­nevneren er for­enkling og standardisering, bredde i ­produktutvalg, sentralisering og reduksjon av lagerpunkter, fokus på slanke lagernivå og beholdninger, og høy leveringsevne og pålitelighet. I tillegg har flere av aktørene tatt i bruk ny informasjonsteknologi for å digitalisere og automatisere manuelle ­operasjoner som bestilling og innkjøp.

Effektivt og innovativt
En sterk drivkraft i denne utviklingen er myndighetenes krav til effektiv distribusjon og billige legemidler, 24 timers leveringsplikt, høy servicegrad og et godt produkt­utvalg. I dag betraktes norsk legemiddeldistribusjon som svært effektiv og inno­vativ. En rekke utenlandske aktører og andre nasjonale handelsbransjer har sett til apotekbransjen for å lære av løsningene og systemene som er tatt i bruk.

I moderne produksjons- og logistikk­tenking regnes informasjonsteknologi og anvendelse av informasjon som ett av de viktigste fremtidige utviklingsområdene. Informasjonsteknologi antas å bidra til ­innovasjoner i produkt, tjenester og ­pro­sesser i den enkelte bedrift og i verdi­kjeden. Dette henger først og fremst sammen med at informasjonsteknologi vil automatisere dagens manuelle opera­sjoner og dermed redusere behovet for arbeidskraft og kostnads­nivået. Men det skyldes også at automatisering vil øke ­kvalitetsnivået, pålitelighet, og danne grunnlaget for bedre beslutninger etc. Informasjonsteknologi i denne sammenheng er verktøy og systemer for datafangst og transaksjoner, ­prosessering og ana­lyser av informasjon, kommunikasjon mellom forretnings­enheter, og visuali­sering og fremstilling av informasjon.

Avanserte IT-systemer nødvendig
I videreutviklingen av dagens legemiddeldistribusjon er det derfor naturlig å peke på muligheten som ligger i å ta i bruk ny informasjonsteknologi for å bidra til fortsatt effektivitetsforbedringer og lønnsomhet.

Blant annet vil dagens forretnings­systemer utvikles med teknologi som gjør at en kan kommunisere og dele infor­masjon i hele verdikjeden. Dette er viktig for at det som produseres og distribueres er i tråd med etterspørselen i apotek, og ikke slik som i dag hvor dette skjer som følge av prognoser og estimater på hva apotekene viletterspørre. Dette krever bruk av avanserte IT-baserte prognose­systemer og flernivå lagerstyrings­­­sy­s­temer som kombineres med informasjon fra kasseapparat (point-of-sale/POS-data) og beholdningssaldo. En vil oppnå at ­produsent og grossist blir ansvarlig for å forsyne apotekene med riktig vare, til riktig mengde og riktig tid i stedet for at apo­tekene kjøper inn og bestiller varer fra grossist. Kravet er at IT-systemene hos den enkelte aktør må kommunisere elektronisk via internett eller annen teknologi og at aktørene deler informasjon om etterspørsel, planer og prognoser i hele verdikjeden.
​ ​

Figur 1. Elektronisk styring av verdikjede.

Dashboard-løsninger
Informasjonsteknologi i form av avanserte analyseredskaper, rapporteringsløsninger, visualisering og grafiske grensesnitt vil skape grunnlag for bedre beslutninger. Elektroniske displayer og dashboard-­løsninger som vi først og fremst kjenner fra prosessindustri og overvåkning av trafikksystemer, vil også kunne være til hjelp for å overvåke og styre vareflyten i verdi­kjeden. I varehandel og distribusjons­virksomhet vil dette gi betraktelig bedre innsikt i vare­flyten og således danne grunnlag for ­styring, aksjonering og avvikshåndtering. For legemiddeldistribusjon kan dashboard-løsninger for eksempel vise lagerstatus i forhold til etterspørsel og ledetider, gi ­signaler om hva som bør ­produseres og hvilke varer som må for­synes. Slike ­løsninger vil kreve avansert visualiserings- og bildeteknologi, datafangstteknologi, i ­tillegg til nye styrings­systemer og pros­esser og indikatorer som viser systemets ytelser og prestasjoner (se figur 1). Innen olje- og gassindustrien ­bruker en store ressurser på å utvikle denne type konsepter for ­on-shore styring av off-shore anlegg.

RFID
Automatisert datafangstteknologi som «Radio Frequency Identification Device» (RFID) vil sammen med POS-data og lagersaldoinformasjon kunne benyttes til å skape sanntidsinformasjon om vare­bevegelser gjennom distribusjonskanalen. RFID-teknologi, som blant annet er testet i amerikansk dagligvarebransje, er av flere bransjer spådd å skulle erstatte dagens strekkodeteknologi. I dag testes denne type løsninger av sentrale aktører i norske matvarekjeder for å oppnå bedre spor­barhet. Sammenliknet med strekkoder har RFID først og fremst sitt fortrinn gjennom automatisk lesing av flere en­heter sam­tidig, og at lesepunktene kan etableres på utvalgte steder i hele vare­kanalen for å oppnå kjedesporbarhet. For legemiddeldistribusjon vil dette kunne utnyttes til bedre styring og sporing av vareflyten i hele verdikjeden fra produsent til apotek. Hver enhet gis en egen identitet og kan derfor utnyttes til å sikre at falske lege­midler ikke kommer inn i distribusjons­kanalen og ut i markedet. I dag er ­kost­nads­nivået for RFID-løsninger en ut­fordring, spesielt med tanke på enhetsmerking av legemidler, men denne type løsninger vil aktualiseres i takt med at den tekniske utviklingen muliggjør lavere ­kostnadsnivå.

Tid- og ressursbesparende
Forskning viser at informasjonsteknologi og -verktøy har en rekke positiveeffekter på distribusjon av varer og tjenester. Manuelle operasjoner kan digitaliseres og automatiseres slik at tid spares og ressurser frigjøres til andre verdiskapende oppgaver. Nivået på varelager og behold­ninger i apotek kan reduseres fordi en mer nøyaktig vet hva som etterspørres av kunde. Bedre informasjon om etterspørsel vil også føre til høyere leveringsevne og presisjon fordi dette reduserer risikoen for ikke å ha varer på lager eller at en ikke har produsert tilstrekkelig antall varer. Kortere leveringstider vil være resultatet av at informasjonen distribueres raskere og med høyere presisjon. Det er også grunn til å anta at andelen svinn vil reduseres fordi en i større grad bestiller i henhold til behov i stedet for hva en tror vil bli omsatt.

Distribusjonsløsninger for fremtiden
Med mulighetene som ligger i å ta i bruk ny informasjonsteknologi, vil en for lege­middeldistribusjon kunne tenke seg ­følgende fremtidsløsninger:

  • «Intelligente» legemidler som vet hvor de skal og finner veien frem til kunde fordi etterspørselsinformasjonen fra sluttkunde kobles til varen tidlig i distribu- sjonskanalen gjennom teknologi i selve varen.
  • Elektroniske nett- og informasjonstjen­- ester i tilknytning til legemidlet som råd, veiledning fra farmasøyt, lege, fysio­- terapeut osv.
  • Nye grossistløsninger og fysiske distribu-­ sjonsveier ved hjelp av internett-tek­no­- logi slik som Second Life Amazone har utviklet i bokbransjen.
  • Salg over internett og skreddersydde distribusjonsløsninger hjem til slutt-­ kunde.

Mye av teknologien som kreves for å ut­vikle innovative distribusjonsløsninger ­finnes allerede. Muligheten ligger i å ut­vikle nye konsepter, løsninger og å teste ut nye distribusjonsformer, noe som kan ­gjøres i et samarbeid mellom bransjen, ­IT-leverandører og forskning.

(Publisert i NFT, nr. 1/2009 side 12–13.)