Tekst: Linn Løkken Jacobsen, provisorfarmasøyt, Boots apotek Linderud og Hege Helm, daglig leder, Norsk Farmasøytisk Selskap

Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS) har de senere årene sett en ­utfordring i å engasjere unge apotek­ansatte ­farmasøyter. Våren 2013 inviterte ­derfor selskapet i samarbeid med Norges ­Farmaceutiske Forening (NFF) og med støtte fra Apotekforeningen, 10 unge og ­driftige apotekfarmasøyter til en workshop-serie for å få frem de unges meninger, drømmer og ambisjoner for apotekbransjen i Norge og dens fremtid. Prosjektet bar ­frukter, og skal nå utvides til å bli en ­nettverksplattform for unge farmasøyter.  

Håndplukkede deltakere

Målet med prosjektet «Unge Farmasøyter» var å legge forholdene til rette for at unge farmasøyter skal engasjere seg i sin egen hverdag under mottoet ­«Apotekene blir ikke bedre enn sine ansatte…». Selve arbeidet ble ledet av Anne Gerd Granås (Høgskolen i Oslo og Akerhus), Hilde Ariansen (NFS og Apotek 1), Guri ­Wilhelmsen (NFF) og Hege Helm (NFS), og deltakerne i prosjektgruppen ble ­håndplukket etter anbefalinger ­hentet fra fjern og nær. Deltakerne hadde ­bakgrunn fra ulike ­utdanningsinstitusjoner i inn- og utland, og erfaring fra primær­apotek, ­private som ­kjedestyrte. 

For å trigge meninger og ­diskusjoner ble det ­gjennomført tre intense workshops med ulike kreative arbeids­former. På ­agendaen stod blant annet fremtidens apotek, farmasi­utdanningen og ­profesjonsfellesskapet, hvor det ble fokusert på muligheter, ­barrierer og hva man selv kan gjøre. Resultatet fra workshop-serien ble presentert på ­satellittsymposiet under Farmasidagene i 2013. Nedenfor er en liten smakebit på hva som ble trukket frem som viktig for ­fremtidens apotekfarmasi:

Fremtidens apotek

Prosjektgruppen drømmer om et apotek­vesen som er ytterligere integrert og ­anerkjent i primærhelsetjenesten. For­sendelse og nettbaserte tjenester vil være etablert og etterspurt slik som i andre ­næringer, men apoteket er fortsatt den arenaen hvor legemiddelbrukeren vil føle seg sett og ivaretatt, og gjennom samtale med farmasøyter få avdekket sine behov og få uunnværlig ­rådgivning. Hoved­fokuset vil ligge på farma­søytiske tjenester: legemiddelsamtaler, ­legemiddel­gjennomganger, oppstarts­veiledning, lege­middelsamstemming, farmasøyt­rekvirering og oppfølging av kronikere.  Apotek­ansatte bidrar også til bedre folkehelse og ­utøver helsefremmende arbeid ­gjennom ­informasjonskampanjer, livsstils­veiledning og risikotester. Og kanskje spør folk hverandre i fremtiden «Hvem er din ­fastfarmasøyt?». En god samarbeids­arena mellom lege og farmasøyt er ­etablert, og kommunikasjonen mellom oss flyter ­sømløst fordi vi nå har tilgang til kjernejournal. ­

Apotekene vil på bakgrunn av alt dette være attraktive arbeidsplasser som tiltrekker seg engasjerte og dyktige medarbeidere. Med et bredt spekter av arbeids­oppgaver er det som apoteker lett å stimulere og utfordre de ansatte til å utøve faget sitt. ­Farmasøytene vil også ha en naturlig plass og spille en ­viktig rolle utenfor de ­tradisjonelle ­apotekene, for eksempel på fastlege­kontorene og i kommune­helsetjenesten. Her har ­farmasøyter mye å utrette. Men for at vi skal kunne realisere dette ­senarioet og for at vi skal kunne tilby farmasøytiske tjenester med høy grad av kvalitet og profesjonalitet, må vi ha en moderne og fremtidsrettet utdanning som forbereder studentene på de nye arbeidsplassene og de nye arbeidsoppgavene.

Farmasiutdanning

For å kunne møte de nye utfordringene ­relatert til farmasøytiske tjenester ønsker gruppen av unge farmasøyter å styrke fagfeltet anvendt farmakoterapi og styrke undervisning innen klinisk farmasi og ­klinisk kommunikasjon i grunn­utdanningen. Vi ønsker oss tidlig samhandling med annet helsepersonell, og da ­spesielt ­medisinstudentene, slik at vi lærer hverandres kompetanse å kjenne og lærer å samarbeide. 

Ledelse og ­økonomi er også fagfelt som opptar ­gruppen. Som ­nyutdannet er det flere av oss som trer inn i stillinger som ­krever godt lederskap og økonomisk teft, og vi ønsker å være bedre forberedt på dette. Samtidig innser vi at vi ikke kan være ­gryteklare som ­nyutdannede, og ­under­visningen skal selvfølgelig være forskningsbasert. Likevel etterspør vi en sterkere interaksjon mellom ­akademia og bransjen, blant annet gjennom gjeste­forelesere som har klinisk praksis og som vet hvor skoen trykker. Dette mener vi kan bidra til å skape ­ambisjoner og tenne stjerner i øynene på ­studentene. For ­ambisjoner og selvtillit er alfa og omega for at vi skal kunne få en mer sentral rolle i Helse-Norge. Studentene må lære å selge kompetansen sin og lære å tørre å ta til orde i samhandling med andre og i det offentlige rom. 

Når man nå har satt grunn­utdan­ningen under lupen, mener gruppen at det er vel så viktig å ta et standpunkt i forhold til etter- og videreutdanning. Vi er en bransje i rivende utvikling, noe som medfører høye krav til kontinuerlig kompetanseutvikling. Helse­personelloven er i den forbindelse altfor lite forpliktende for å holde seg faglig ­oppdatert. Vi ­etterspør et etterutdanningssystem – en form for akkreditering/­sertifisering for opprettholdelse av autorisasjon, à la hva vi ser i England og Australia. Kanskje et utvidet og mer forpliktende FEVU-­system? Dette mener vi vil øke vår ­kvalitet og ­profesjonalitet ut mot ­brukerne av våre ­tjenester, samt gjøre oss mer slagkraftig som profesjon. 

Profesjonsfellesskapet

Fra å ha vært en sammensveiset og ­samlet gjeng under utdanning­en, segregeres man raskt i grupper ­avhengig av yrkesvalg som nyutdannet. Flere av prosjektgruppens ­medlemmer har ­derfor oppsøkt nøytrale møteplasser for å møte andre farmasøyter og utvide den ­farmasøytiske horisonten, og er ­overrasket over oppslutningen rundt arrangementene. Treffer ikke ­tilbudene? Hvor er motivasjonen til å samles og ­engasjere seg? Det ­utvises stort ­engasjement og aktivitet på ­sosiale medier som Facebook, ­Twitter og ­LinkedIn i dag, men vi ønsker å møte flere farmasøyter ansikt til ansikt. ­Nøytrale møte­plasser er viktig for ­opprett­holdelsen av profesjons­fellesskapet og for ­utviklingen av ­profesjonen, men det er også en fin ­mulighet til å treffe ­rolle­modeller for oss unge. En ting er å lese om foregangs­farmasøyter, en annen ting er å se, høre og komme i kontakt med dem. Noe av det deltakerne i ­prosjektgruppen har savnet er å finne frem til de store norske ­ledestjernene blant ­farmasøyter, samt noen som ­fronter farmasien mot allmennheten og som gir oss et ansikt. Hvem er «riksfarmasøyten» i Norge?  Hvem representerer oss i de ­offentlige helsedebattene?  Hvem er ­villig til å stikke hodet frem for hogg?

Hvor går veien videre?

Prosjektgruppen har for de unge ­farmasøytene vært en inspirerende reise, og etter siste workshop ble alle sittende og ingen ville egentlig gå hjem. Det å møte andre farmasøyter med ulik ­bakgrunn og erfaring gir i seg selv verdifull input, ­motivasjon og ­pågangsmot. Vi gjør hverandre bedre og sammen står vi sterkere. 

Som ung farmasøyt har man mange ­drømmer og høye ambisjoner, men de fleste er ­kanskje litt for raske med å bli oppslukt av hverdagens realisme? På bakgrunn av dette ønsker vi derfor å skape et nettverk og en samlingsarena for unge farmasøyter, og da ikke bare ­apotekfarmasøyter. Første samling ­holdes i februar.

(Publisert i NFT nr. 2/2014 side 28–29.)