Tekst: Astrid T. Bratvedt, registrerings- og medisinsk sjef, Weifa AS

Legemidler er et viktig bidrag til bedre helse og økt livskvalitet, men ingen legemidler er hundre prosent sikre. Et legemiddel som kan behandle sykdom vil også ha risiko for bivirkninger.

Det er derfor viktig at legemidler har høy kvalitet og er så effektive og sikre som mulig. Dette gjelder ikke bare for legemidlene som nylig har kommet på markedet, men også for de legemidlene som ble godkjent flere tiår tilbake.

Pasientsikkerhet i hele legemidlets livsløp
Pasientsikkerhet er hovedfokus når legemiddelindustrien utvikler et legemiddel og dokumenterer kvalitet, sikkerhet og effekt. At nytten av legemiddelet oppveier risikoen ved å bruke det, er en forutsetning for at industrien søker om godkjennelse og at myndigheter gir markedsføringstillatelse for legemidlet. Dokumentasjonen som ligger til grunn for markedsføringstillatelsen er svært omfattende, og preparatomtalen (SPC) og pakningsvedlegget, som helsepersonell og pasienter forholder seg til, er et sammendrag av denne dokumentasjonen.

Fokuset på pasientsikkerhet er like stort etter at legemidlet er kommet på markedet. Vi er blitt mye mer bevisste på at kliniske studier aldri vil kunne gi oss alle svarene om legemidlet. Selv om legemidler er kvalitetssikret og godt dokumentert, kan det oppstå nye og uventede bivirkninger etter at de er kommet på markedet. Spesielt kan de svært sjeldne bivirkningene, de bivirkninger som oppstår i spesielle populasjoner og de bivirkninger som oppstår etter langt tids bruk, være vanskelig å oppdage i kliniske studier.

Nytte/risiko-balansen kan derfor endre seg i hele produktets levetid, og overvåkning av markedsførte legemidler, på fagspråket kalt Pharmacovigilance, har fått stort fokus de senere årene. Et legemiddel skal til enhver tid ha en positiv nytte/risikobalanse.

Norge følger EUs lover og retningslinjer for godkjennelse og overvåkning av legemidler. Regelverket er omfattende og skal blant annet sikre at industrien og myndighetene på best mulig måte overvåker legemidlenes effekt og bivirkninger, noe som igjen gir best mulig pasientsikkerhet.

Nytte versus risiko?
Hva menes med nytte versus risikobalanse? Først og fremst er det viktig å erkjenne at det ikke finnes noen fasit og man må vurdere hvert enkelt tilfelle. Et legemiddel med begrenset nytte må ha liten risiko for at nytten skal oppveie risikoen. Et godt eksempel er forkjølelsesmidler, hvor legemidlet bare hjelper for symptomene og ikke selve sykdommen, samtidig som sykdommen heller ikke er særlig alvorlig. En nesespray mot nesetetthet kan derfor ikke ha alvorlige bivirkninger som setter pasienten i fare. Et legemiddel med stor nytte vil kunne tåle større risiko. Kreftmedisin, som skal redde liv, er et godt eksempel på det.

Risikoen kan reduseres og pasientsikkerheten økes ved å gi riktig informasjon i preparatomtale og pakningsvedlegg, f.eks. hvem kan bruke og hvem kan ikke bruke legemidlet. Hvis det oppdages nye og alvorlige bivirkninger er ikke alltid oppdatert informasjon nok, og produktet må trekkes fra markedet.

Overvåkningsapparat
Legemiddelindustrien har et overvåkningsapparat slik at all informasjon som er relevant for å vurdere nytte versus risiko for et markedsført legemiddel samles og rapporteres til myndighetene. Et legemiddelfirma utveksler bivirkningsrapporter kontinuerlig med myndighetene og utarbeider også regelmessige sikkerhetsoppdateringer for hvert legemiddel. I disse sikkerhetsoppdateringene vurderes det om det er oppstått nye «signaler» somkrever tiltak fordi nytte/risiko-balansen for legemidlet er endret.

Alle legemiddelfirmaer har en Qualified Person (QP) med ansvar for legemiddelovervåkningen. Beslutninger tatt av denne QPen kan ikke overstyres av firmaets ledelse, og dette er en forsikring mot at økonomiske hensyn går foran pasientsikkerheten.

Risk Management Plan
Noe som er relativt nytt er at legemiddelfirmaer legger ved en Risk Management Plan i søknaden om markedsføringstillatelse. I dette dokumentet vurderes det om det er nødvendig med ekstra tiltak i tillegg til «standard overvåkning» for å redusere risiko ved bruk av legemidlet. Disse tiltakene kan eksempelvis være ekstra studier som skal gjennomføres eller opplæringsmateriell til helsepersonell.

Samarbeid mellom industri og myndigheter
Vi i legemiddelindustrien ser bare en liten del av et stort bilde, spesielt de firmaene som har velkjente virkestoffer i produktene sine. Statens legemiddelverk får bivirkningsopplysninger fra alle norske legemiddelfirmaer og samarbeider også med myndigheter over hele verden.

Dette samarbeidet er essensielt for å kunne oppdage nye signaler på virkestoffer som finnes i mange produkter. Et signal om at nytte/risiko-balansen for et legemiddel er endret kan oppdages og tiltak igangsettes både av europeiske myndigheter, norske myndigheter eller av firmaet selv.

NSAIDs er et eksempel på produkter hvor både norske og europeiske myndigheter har initiert mange oppdateringer av preparatinformasjon de siste årene, blant annet advarsler mot mulig risiko for hjerte-karbivirkninger.

«EU-fødselsdag»
For legemidler med velkjente virkestoffer hvor det finnes mange ulike produkter fra ulike produsenter, har det i det siste tiåret blitt et mye større fokus på samarbeid og koordinering av overvåkningsarbeidet som gjøres i legemiddelfirmaer og av myndigheter.

Et av tiltakene er en felles dato for å sende inn sikkerhetsoppdateringer for legemidler med samme virkestoff. Virkestoffer på det europeiske markedet har derfor fått sin egen «EU-fødselsdag». Når sikkerhetsoppdateringene sendes inn samtidig og behandlingen samordnes mellom myndighetene, er det enklere å oppdage nye «signaler» og å få til en felles sikkerhetsoppdatering av preparatinformasjonen.

(Publisert i NFT nr. 12/2009 side 21–22.)