Tekst: Malin Davidsson og Silje Engdal Ørnes
Sykehusapoteket Oslo, Farmasøytiske Tjenester

Norsk helsevesen har utfordringer både når det gjelder pasient­sikkerhet og når det gjelder de økte mulighetene, og dermed kostnadene, for behand­ling. Pasientene beveger seg mellom ulike deler av helsevesenet og systemet som finnes for å sikre at informasjon, som for eksempel legemiddelinformasjon, overføres korrekt mellom de ulike helseinstansene fungerer ikke godt nok. Feil i informasjonen om lege­­­­midlene ved eks­em­pelvis innkomst til et sykehus, gir feil grunnlag for ­videre behandling og kan i verste fall føre til at helsevesenet påfører pasientene skade istedenfor å hjelpe. Pasient­sikkerhets­­kampanjen «I trygge hender» med ­samstemming av legemid­dellister som et innsatsområde (2) samt sam­handlings­reformen (3), som trådte i kraft 1. januar 2012, er blant regjeringens ­virke­midler for å sette fokus på de ­ovennevnte problemene.

Økt kvalitet og besparelser ved bruk av IMM
Farmasøyter har en viktig rolle å spille i pasientsikkerhetsarbeidet og med å ­redu­sere helsevesenets kostnader. Farma­søyter har gode legemiddel­kunnskaper samt en helhetlig forståelse for sammenhenger i helsevesenet. Ved å investere i kliniske farmasøyter ved ­strategiske punkter i helsevesenet, kan man øke pasientsikkerheten samtidig som man reduserer kostnadene for samfunnet. Dette er vist i en rekke studier knyttet til arbeidsmodellen Integrated Medicines Management (IMM) (4–9). Modellen, som er strukturert og evidensbasert (4–10), er utviklet i Nord-Irland (4, 5) og videreutviklet i Lund i Sverige (6–9) og ved sykehusapotekene i Midt-Norge (10).

Ved å investere 400 svenske kroner i klinisk farmasøyt som jobber etter IMM, sparer samfunnet 3800 svenske kroner per innleggelse (11). Besparelsene er sett ved indremedisinske sengeposter og kommer av at antall liggedøgn og ­reinnleggelser reduseres, samtidig som tiden til neste reinnleggelse øker (11).

IMM-modellen bygger på et tverrfaglig samarbeid ved sykehusavdelinger og har til hensikt å oppnå maksimal helse ­gjen­nom optimal bruk av legemidler (12). Det er den kliniske farmasøyten som er motoren og koordi­natoren i oppgaven med å identifisere, løse og forebygge legemiddelrelaterte problemer, mens forskriver har ansvaret.

Modellen omfatter opplæringspakker, prosedyrer og arbeidsverktøy som sikrer en systematisk kvalitetssikring av pasientenes legemiddelbehandling (12):

  • Ved innkomst kvalitetssikres pasient­enes legemiddelliste
  • Under oppholdet individualiseres og optimaliseres pasientenes behandling
  • Ved utreise sikres det at korrekt og strukturert informasjon om alle endringer i legemiddelbehandlingen overføres til neste behandlingsnivå

Har vi råd?
Vi spør oss; har Norge råd til ikke å innføre denne modellen? Når man med forholdsvis enkle grep kan bedre pasientsikkerhet og pasientenes behandling samtidig som man kan begrense de stadig økende utgiftene til helse.
Slik som finansieringen av farmasøytiske tjenester er organisert i dag ses besparelsene man oppnår på samfunnsnivå, mens investeringen ofte gjøres på en enkelt avdeling eller et enkelt ­sykehus. Vi ønsker en finansiering av farma­søyter som fører til enklest mulig implementering av IMM, noe som vil være til det beste både for pasienten og ­samfunnet.

Referanser

  1. Helse- og omsorgsdepartementet, www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/legemidler (søkedato 14.01.2012).
  2. Pasientsikkerhetskampanjen, ­www.pasientsikkerhetskampanjen.no ­(søkedato 14.01.2012).
  3. Samhandlingsreformen, www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kampanjer/samhandling.html (søkedato 14.01.2012).
  4. Scullin C, Hogg A, Scott MG et al. An innovative approach to integrated medicines management. J Eval Clin Pract. 2007; 13: 781–8.
  5. Scullin C, Hogg A, Luo R et al. Integrated medicines management – can routine implementation improve quality. J Eval Clin Pract 2011.
  6. Gillispie U et al. A comprehensive pharmacist intervention to reduce morbidity in patients 80 years or older: a randomized controlled trial. Arch Intern Med 2009; 169: 848–900.
  7. Midlov P, Holmdahl L, Eriksson T et al. Medication report reduces number of medication errors when elderly patients are discharged from hospital. Pharm World Sci 2008; 30: 92–8.
  8. Bergkvist A, Midlov P, Hoglund P et al. Improved quality in the hospital discharge summary reduces medication errors—LIMM: Landskrona Integrated Medicines Management. Eur J Clin Pharmacol 2009; 65: 1037–46.
  9. Hellstrom LM, Bondesson A, Hoglund P et al. Impact of the Lund Integrated Medicines Management (LIMM) model on medication appropriateness and drug-related hospital revisits. Eur J Clin Pharmacol 2011; 67: 741–52.
  10. Major, ALS. IMM-modellen til Norge. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012; 1: 6.
  11. Ghatnekar O, Bondesson Å, Persson U et al. Health economic evaluations of the LIMM-model. 2011, The Swedish Institute for Health Economics.
  12. Eriksson T, Holmdahl L, Bondesson Å et al. Medicin och farmaci i samverkan för bättre läkemedelsansvändning: LIMM-modellen. I vården 2010; 9: 23–27.

(Publisert i NFT nr. 2/2012 side 19.)