Førstelinjene blir viktig i kampen mot legemiddelmangel

— Svakheten i kommunehelsetjenesten er mye større enn i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har gjort ganske mye, men utfordringen er mye i primærhelsetjenesten, sa seniorrådgiver Kirsten Hjelle i Helsedirektoratet under frokostmøtet om legemiddelmangel i regi av Norges Farmaceutiske Forening og Norsk Farmasøytisk Selskap som ble avholdt i Oslo tirsdag.

Helsedirektoratet jobber med en rapport om legemiddelberedskapen i Norge på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er å sikre den norske befolkning tilgang på viktige og kritiske legemidler.

Les også: — Legemiddelmangel vil kunne føre til 2500 dødsfall og 8000 alvorlig syke

Kraftig utvidelse av grossistforskriften

Rapporten skal etter planen leveres til departementet i løpet av juni. Under frokostmøtet var Hjelle forsiktig med å si for mye om hva de kommer til å foreslå og la mer vekt på hvordan de har arbeidet med problemstillingen. De har blant annet laget forskjellige scenarioer for å se hvor legemiddelforsyningen blir sårbar. 

Hun avslørte dog litt av tankene de har gjort seg rundt mulige grep. Helsedirektoratet kommer til å legge frem 26 tiltak for å styrke beredskapen. Hjelle understreket at det må gjøres tiltak på mange nivåer og trakk spesielt fram behovet for grep i kommunen og primærhelsetjenesten.  

— Et tiltak kan være tidligere varsling i primærhelsetjenesten. Beredskapslagring av legemidler til bruk i primærhelsetjenesten oppdateres ikke fortløpende og er ikke tilpasset dagens situasjon, sa hun.

— Det gjelder spesielt vedlegget til grossistforskriften som ikke er tilpasset dagens situasjon, selv om det ikke er så gammelt. Så vi foreslår en kraftig utvidelse av vedlegget til grossistforskriften. 

Hun mener beredskapslagrene for primærhelsetjenesten bør koordineres med lagrene til spesialisthelsetjenesten, og at det bør lages noe som likner Mangelsenteret for primærhelsetjenesten. 

Hjelle mener også det er viktig å øke bevisstheten rundt legemiddelmangel og beredskap i kommunene. 

— Enhver kommune har ansvar når det gjelder beredskap, men de trenger råd og veiledning, sa hun og ser for seg at det utarbeides en veileder for kommunene og at de får tilbud om rådgiving. 

Nasjonale og internasjonale tiltak

De to regionale tiltakene ser hun for seg at vil skje på mellomlang sikt, mellom to og fem år. På kortere sikt kommer de til å foreslå å styrke beredskapslager, legge sterkere føringer på rasjonering og prioritering, forsterke varslingsplikten, øke bevisstheten i spesialisthelsetjenesten og øve oftere på nasjonalt plan.  

På lang sikt foreslår Helsedirektoratet å arbeide for tydeligere styring på europeisk nivå og mer samarbeid på nordisk nivå. 

— Vi kan dekke hullene i Norge, men vi må jobbe for en felles strategi på internasjonalt nivå, sa hun.

Les også: Langvarig forsyningssvikt av legemidler – årsaker og tiltak

Politisk enighet, men vil bli nedstemt

Geir Jørgen Bekkevold (KrF), leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, deltok også på frokostmøtet og fremhevet at komiteen og statsråden tar legemiddelmangelen på alvor. 

Han understreket at det er stor politisk enighet om at det må gjøres noen grep, og han skrøt av Arbeiderpartiets syv representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel. 

— Men ikke si det til noen, sa han og kunne ikke love at forslaget vil vinne gjennom i Stortinget. 

— Erna Solberg har lovet at vi skal lyttet til opposisjonen, og selv om ikke disse forslagene blir vedtatt på Stortinget, så kommer de allikevel til å bli tatt med inn i håndteringen av denne saken i veien videre, sa han og forventer at forslagene også blir ivaretatt i rapporten fra Helsedirektoratet.

Forslag fra Ap

Ap, ved stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Elise Bjørnebekk-Waagen og Tore Hagebakken, la frem syv grep de mener må gjøres for å sikre Norge mot legemiddelmangel. 

• Stortinget ber regjeringen innføre utvidet bruk av beredskapslager for å forhindre kritisk legemiddelmangel i Norge.
• Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for tidlig varsling for legemiddelindustrien, slik at man får bedre tid til å finne alternative løsninger før en mangelsituasjon blir alvorlig.
• Stortinget ber regjeringen utvikle bedre analyseverktøy som kan gi mer detaljert oversikt over legemiddelmangelen
• Stortinget ber regjeringen samarbeide med nordiske og europeiske myndigheter for å sikre en stabil legemiddelforsyning.
• Stortinget ber regjeringen, gjennom sin styringsdialog med helseforetakene, sikre kapasitet ved sykehusene for egenproduksjon av livsviktige legemidler ved alvorlig legemiddelmangel.
• Stortinget ber regjeringen legge til rette for offentlige anbud for legemidler der man kan inngå avtale med mer enn én tilbyder, i de tilfeller man finner dette formålstjenlig, med tanke på å redusere sårbarheten knyttet til leveringstrygghet.
• Stortinget ber regjeringen årlig redegjøre for legemiddelberedskapen i landet.